Søk

Meny

Aktuelle sykdomsgrupper

Registeret danner grunnlag for kartlegging av funksjonsnivå og dermed også hjelpebehov for pasienter med nevromuskulære sykdommer. Det naturlige forløpet av disse tilstandene er til en viss grad variabelt. Kartlegging av utvikling og endringer av funksjon gir oversikt over utvikling av sykdom over år. Dette er viktig prognostisk informasjon som også kan brukes til å identifisere effektive behandlingstilbud i forskningsprosjekter

Muskeldystrofiene

Muskeldystrofiene er en fellesbetegnelse på arvelige og genetisk bestemte sykdommer som angriper skjelettmuskelfibrene. Disse sykdommene kjennetegnes ved at det skjer en progressiv degenerasjon av muskelcellene, uten at dette vanligvis er forbundet med strukturelle forandringer i sentralnervesystemet eller i det perifere nervesystem.

Det finnes flere typer, og den mest kjente gruppen er Duchenne og Beckers muskeldystrofi. Tidligere har muskeldystrofiene vært klassifisert etter symptomer, kliniske funn og alvorlighetsgrad. Siden slutten av 1980-tallet har det skjedd mye innenfor medisinsk genetikk når det gjelder muskelsykdommer, og i særdeleshet muskeldystrofiene. I dag er det mest vanlig å klassifisere muskeldystrofiene etter arvemønster og etter hvilke kromosom og gen som er defekt.

De mest vanlige muskeldystrofiene er følgelig:
  1. X-kromosombundet recessiv muskeldystrofi Duchennes muskeldystrofi (DMD) Beckers muskeldystrofi Emery-Dreifus´s muskeldystrofi
  2. Autosomal recessiv muskeldystrofi Limb-Girdle muskeldystrofi (LGMD) Medfødt muskeldystrofi (congenital muscular dystrophy (CMD))
  3. Autosomal dominant muskeldystrofi Facioscapulohumeral muskeldystrofi Oculopharyngeal muskeldystrofi Distal muskeldystrofi (Welanders type)
  4. Muskeldystrofi med myotoni Myotoni er et begrep som brukes ved forsinket avspenning av muskler etter viljestyrt kontraksjon eller etter elektrisk stimulering.

De vanligste sykdommene innen denne gruppen er:
  • Dystrophia myotonica (autosomal dominant)
  • Myotonia congenita (autosomal dominant/autosomal ressesiv)
  • Periodisk paralyse

Kongenitte myopatier

Denne gruppen muskelsykdommer angriper muskelcellene, men til forskjell fra muskeldystrofiene er de kongenitte myopatiene ikke progressive eller relativt lite progressive av natur. Som hovedregel er de sporadiske selv om familiære og arvelige varianter kan forekomme. De viser normale enzymverdier i blodprøver, vanligvis sees normale CK-verdier, noe som er tegn på at muskelvevet ikke er dramatisk skadet av sykdommen. Muskelsvakheten pleier å være diffus i alle muskler. Muskellengden er vanligvis normal eller lett redusert. Det som har gitt mange av de kongenitte myopatiene navn og særtrekk er deres karakteristiske strukturelle forandringer ved lys- og elektronmikroskopisk vurdering.

De vanligste typene under denne gruppen er:

  • Central core disease
  • Nemaline-legeme myopati
  • Myotubulær myopati
  • Sentronuclær myopati
  • Multicore disease, disproporsjon av fibertyper
  • Fingerprint Body Myopathy
  • Sarcotubulær myopati

Metabolske muskelsykdommer

Denne typen muskelsykdommer kjennetegnes ved primær forstyrrelse i muskelcellenes stoffskifte. Muskelcellene fungerer ikke som normalt, i større og mindre grad, alt etter hvor stor defekten er. Denne typen sykdom lar seg ofte diagnostisere ved at man får unormal opphopning av ulike metabolitter i muskelcellene. Dette kan sees ved spesialfarginger med både lys- og elektronmikroskopisk undersøkelse.

De fire mest vanlige hovedgruppene av metabolske muskelsykdommer er:

  • Myopati grunnet defekt i karbohydratstoffskiftet (glycogenose)
  • Muskelsykdom grunnet defekt i fettstoffskiftet
  • Muskelsykdommer som gir celledød (nekrose) i muskelvevet (rhabdomyolyse)
  • Mitokondriesykdommer (sykdommen arves fra mor til barn, maternelt arvemønster, årsaken er genetisk defekt i mitokondrienes DNA)

Nevrogene muskelsykdommer

Dette er en stor gruppe sykdommer der de motoriske cellelegemene i ryggmargen og/eller de perifere nerver er rammet. Ved disse sykdommene finner man karakteristiske strukturer i lysmikroskopiske snitt av muskelbiopsiene i form av at enkelte grupper muskelfibre svekkes og får liten diameter (gruppert atrofi), mens omkringliggende muskelfibre kan kompensere ved å øke i volum (hypertrofi). Innenfor denne gruppen sykdommer kan også diagnosen i mange tilfeller avklares nærmere ved genteknologisk undersøkelse av blod eller muskelvev.

  • Spinal muskelatrofi (SMA)
  • Hurtig progredierende nevrogen myopati
  • Langsom progredierende (kronisk) nevrogen myopati
  • Charcot-Marie-Tooth (CMT) (arvelig nevropati med bl.a. tynne legger, "storkelegger") *

 Følgende ICD 10 koder regnes som inklusjonskriteum for registeret:

  • G12.0 Infantil spinal muskeldystrofi type I (Werndig-Hoffman syndrom)
  • G12.1 Annen arvelig spinal muskelatrofi
  • G12.8 Annen spesifisert spinal muskelatrofi og beslektede syndromer
  • G12.9 Uspesifisert spinal muskelatrofi
  • G60.0 Arvelig motorisk og sensorisk nevropati
  • G60.1 Refsums sykdom
  • G60.2 Nevropati i tilknytning til arvelig ataksi
  • G60.8 Annen spesifisert arvelig og idiopatisk nevropati
  • G60.9 Uspesifisert arvelig og idiopatisk nevropati
  • G71.0 Muskeldystrofi
  • G71.1 Myotone lidelser
  • G71.2 Medfødte myopatier
  • G71.3 Mitokondriemyopati
  • G71.8 Andre spesifiserte primære muskelsykdommer
  • G71.9 Uspesifiserte primære muskelsykdommer
  • G72.3 Periodisk paralyse

I de tilfellene sykdommene ikke er medfødte eller arvelige forutsettes de IKKE inkludert i dette registeret. 

Følgende variabler skal registeres.

Personopplysninger
Diagnose (ICD10)
Opplysninger om tredjeperson (arv)
Funksjonsstatus
Om utfyllingen av skjemaet (se veiledning)

Sensitive personopplysninger som registrerer

Diagnose (ICD10)

 - Fritekst (se veiledning)
 - Debutalder (symptomer)
 - Diagnose år
 - Hvor ble diagnosen stilt (institusjon)
 - Diagnosen bygger på (flere valgmuligheter)
 - Anamnese/klinisk us
 - CK (høyeste verdi)
 - Muskelbiopsi
 - DNA-undersøkelse

Annet (fritekst)
Opplysninger om muskelbiopsi
Lysmikroskopi
Immunhistokjemi
EM (elektronmikroskopisk undersøkelse)
Western Blot
Diagnostisert ved hvilket laboratorium  

Opplysninger om tredjeperson (arv)

Det registreres følgende opplysninger om pasientens familie.
 - Muskelsykdom i familien? (Ja/Nei)

Hvis ja beskriv. Som familie regnes far eller mor, søsken, halvsøsken, barn, barnebarn, besteforeldre (for eksempel farfar, mormor) onkler, tanter, nieser, nevøer, søskenbarn (for eksempel fars søsters sønn), oldeforeldre).

Er eventuelle familiemedlemmer innmeldt i registeret (Ja/Nei)

Funksjonsstatus

Det registres opplysninger om følgende funksjoner:

 - Funksjonsstatus dato
 - Går uten hjelpemidler
 - Går med hjelpemidler
 - Tap av gangfunksjon (alder)
 - Respirasjonsstøtte (Ja/Nei)
 - Kognitiv svikt (Ja/Nei)

Om utfyllingen av skjemaet

 - Dato for utfylling
 - Registrere at samtykkeerklæring er undertegnet
 - Dato for undertegning av samtykkeerklæring
 - Hvem som fylte ut skjema (navn på behandler)
 - Sykehus/institusjon


 

 


 

 

Publisert: 09.06.2008 kl. 19:20 | Endret: 06.04.2011 kl. 11:12
Del denne artikkelen:
Facebook Twitter Digg Reddit LinkedIn

Copyright © 2012 Helse Nord RHF, 8038 Bodø - tlf.: 75 51 29 00 - faks: 75 51 29 01

|

Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Kristian I. Fanghol. Nettredaktør Helen K. Åsli. E-post: postmottak@helse-nord.no. Valideringstest: W3C