Fra regjeringens side er det tre store offentlige reformer som skal bidra til en bærekraftig økonomisk utvikling. Pensjonsreformen, NAV-reformen og Samhandlingsreformen skal hver på sin måte sikre at belastningen på den offentlige økonomien er til å bære for våre etterkommere. Samhandlingsreformen skal i tillegg sette forebyggende helsearbeid på dagsorden, at befolkningen får en bedre og mer kvalifisert helsetjeneste i kommunene og at spesialisthelsetjenesten bli mer spesialisert.

Reformer tar tid

Store reformer i helsetjenesten er helt avhengig av politiske ambisjoner, målsetninger, beslutninger og systemer som skal styre utviklingen i riktig retning. Like viktig er den faglige oppslutning om hva en ønsker å oppnå og ikke minst hvordan en ønsker dette gjennomført. Målene for Samhandlingsreformen er det stor faglig og politisk oppslutning om, men partiene skiller lag når det gjelder hvilke virkemidler som skal brukes. Regjeringen sier at økonomiske avklaringer kommer i de årlige budsjetter og at et eget statssekretærutvalg skal legge fram forslag til finansieringsløsninger. Opposisjonen ønsker å bruke penger nå. Et annet hovedspørsmål er om mer forebygging vil redusere etterspørselen etter sykehustjenester.

Et trekk ved reformer bl.a. i helsesektoren er at det tar lang tid før en merker endring for pasientene og helsepersonellet. Sykehusreformen endret ansvarsforhold og dette var veldig tydelig på et overordnet nivå. Samtidig agerte medarbeiderne i stor grad som før og pasientene fikk sin behandling slik de skulle. Endringer i pasientbehandlingen skjer ofte gjennom mange små skritt.

I Nord-Norge har vi allerede tatt mange små skritt. Vi har mange eksempler på at bedre samhandling allerede er i godt gjenge. Vi er i førersetet og der skal vi være. Den overordnede organisering mellom helseforetak og kommuner er stort sett på plass og det arbeides med en rekke faglige initiativ som skal forbedre tilbudet til pasientene.

Må raskt på banen

Jeg mener det er behov for at nasjonale myndigheter må komme raskt på banen bl.a. innen finansiering, slik at god pasientbehandling også blir økonomisk fornuftig. Et eksempel på dette er behandling av barn som er allergiske og som skal sensibiliseres i forhold til det de reagerer på. Denne pasientgruppen er økende. I dag må pasienten komme til sykehus for at en få betalt for det. Det er unødvendig, så her må det ryddes i finansieringssystemet snarest, først og fremst av hensyn til pasientene.

Jeg ønsker også det settes i gang flere pilotprosjekter rundt omkring i landet. Dette vil inspirere, utløse kreativitet og opprettholde oppmerksomhet samtidig som ny kunnskap om hvordan tiltak kan gjennomføres, blir tilført. I Helse Nord er vi veldig klare, i alle helseforetakene, til å delta i gjennomføring av pilotprosjekter av ulik art. I Nord-Norge ligger det svært godt til rette for utprøving av ulike typer samhandlingstiltak.

 

God helg!

Lars H. Vorland
Administrerende direktør
Helse Nord RHF

Har du synspunkter på det jeg skriver? Bruk gjerne kommentarfeltet under her til å gi respons.