Uenigheten synes, så langt, også stor om innholdet i noen av forslagene. En litt skjev start må ikke ødelegge intensjonen om en enda bedre helsetjeneste, men da må det samarbeides i etterkant av høringsrunden.

Vinmonopolet og fastlegene

Befolkningen er omtrent like godt fornøyd med fastlegetjenesten som de er med Vinmonopolet. Begge er suksesser i samfunnets tjenester til befolkningen, men alt kan bli bedre. Forslaget til fastlegeforskriften tar sikte på å øke tilgjengeligheten med krav til responstid ved telefonhenvendelser, 80 % skal få legetime innen to til fem dager, det skal bli lettere å få hjemmebesøk og fastlegen skal delta mer i viktig arbeid sammen bl.a. med NAV og arbeidsgivere. Formålet er å styrke tjenestene til de grupper som generelt ikke like godt har fanget opp i dagens ordning.

Jobber mye

På den annen side. Vi vet at fastlegene i snitt har 23 konsultasjoner per dag. De jobber om lag femti timer i uken. Dagen er fylt opp med stort og smått. Ingen ting tyder på at de ikke jobber hardt og effektivt. I et slikt perspektiv er det ikke til å undres på at det er blitt reaksjoner på en forskrift de mener bare vil øke byrden til den enkelte og tiden til direkte pasientarbeid vil bli redusert.

Konsum og prioritering

Forslaget til forskrift preges også av et motsetningsforhold mellom fastlegetjenesten som noe vi konsumerer og skal kunne få med en gang, og at behov skal prioriteres der de med størst behov skal komme først. Det er heller ikke er sikkert at en bør gå til lege for alt. Det siste synspunktet er det i mindre og mindre grad aksept for i et moderne samfunn. Vi må erkjenne at mange mindre alvorlige plager som kommer i et menneskeliv går over av seg selv. Legen kan gjøre fint lite ut over å forklare hva dette kan være. I seg selv kan det være betydningsfullt, men er det dit vi vil som samfunn?

Flere til sykehus er ikke bra

For spesialisthelsetjenesten er det urovekkende om fastlegene får mindre tid til den enkelte pasient. Det kan føre til at enda flere henvises til sykehus fordi det ikke er tid til å drive utredning. En slik utvikling vil være svært uheldig. Fastlegenes tilbøyelighet til å henvise til sykehus er i dag svært forskjellig. Vi vet lite om årsakene til slike praksisvariasjoner. Vi må ikke nå skape en arbeidshverdag for fastlegene som fører til at flere henvises til sykehus og blir stående i kø og vente på polikliniske undersøkelser for mindre alvorlige plager. Det er ikke til gavn for pasienten, legen, kommunene som vil få økte utgifter og sykehusene vil få økt press stikk i strid med intensjonene i samhandlingsreformen.

Styring er nødvendig

Samfunnets mål om mer likeverdig tilgjengelighet til helsetjenester, og da også fastlegetjenesten, er et forståelig og aktverdig formål som krever styring. I spesialisthelsetjenesten har vi hatt dette lenge og det har fungert. Men overfor fastlegene er summen, slik forslaget til forskrift foreligger, blitt for mye kombinert med at de nok heller ikke synes om så mye mer tydelig styring. Spørsmålet om flere fastlegehjemler og færre pasienter på listene, bør bli del av denne pakken. Vi må heller ikke i det videre arbeid glemme at folks tilfredshet med tjenesten er svært god og at vi i Norge har en kommunehelsetjeneste mange misunner oss.

God helg!

Lars H. Vorland
Administrerende direktør
Helse Nord RHF