Barn og unge med psykiske lidelser er blant dem som trenger hjelp raskest. Vi vet med stor sikkerhet hvilke konsekvenser det får for barna dersom de ikke får god hjelp. Mange får et tyngre liv å leve enn oss andre. De får dårligere utdanning, mange vil slite med helseproblemer resten av livet. Vi kan også forestille oss hvilken belastning det er for familie og omgivelser å se at barna de er så glad i og som de vil beskytte, sliter med livene sine i så ung alder. De samfunnsmessige konsekvensene er i siste omgang store.

Best i Norge…

Det er gjort mye for å forbedre tilbudet til barn og unge med psykiske lidelser i Helse Nord. De siste årene er det etablert nye institusjoner og ansatt flere fagfolk. Tilbudet i Helse Nord gir 6 % av barnebefolkningen hjelp. Her er vi best i Norge. Den nasjonale normen er 5 %. Det siste tiåret er det satset store ressurser på utdanning av spesialisert helsepersonell. Et titalls nye barne- og ungdomspsykiatere er utdannet i landsdelen. Flere er underveis. Disse skal sammen med andre dyktige medarbeidere gi gode behandlingstilbud.

I den samme perioden har også antallet barn og unge som henvises til spesialisert utredning og behandling økt. Det skyldes nok både økte behov i befolkningen, manglende ressurser og kompetanse i kommunene og at nye tilbud skaper økt etterspørsel.

...men for lang ventetid

Ventetiden for de som har fått behandling i siste tredjedel av 2009 er i Helse Nord i snitt 98 dager. Det er for lang ventetid og betydelig lengre enn i samme periode i 2008. Bare Nordlandssykehuset har en ventetid i denne perioden som er akseptabel. Aktiviteten i barne- og ungdomspsykiatrien gikk i 2009 ned med over 5 prosent. Det finnes det flere forklaringer på, bl.a. ledige stillinger.

Totalt sett ser det nå ut til at antall behandlede i den aktuelle perioden er omtrent lik det antall som henvises til behandling. Det er et godt utgangspunkt for å få gjort noe med ventetidene.

Uverdig situasjon

Det er et ledelsesansvar vi har på alle nivå, i samarbeid med fagpersonellet, å få gjort noe med denne uverdige situasjonen. Det må tas grep. Ikke minst må en se på koordineringen av behandlingskapasitet, ressursbruk og aktiviteten innad i det enkelte helseforetak. Vi kan ikke operere med veldig forskjellig tilgjengelighet til like helsetjenester for like plager internt i ett helseforetak. Formålet med helseforetaksorganiseringen lokalt, regionalt og nasjonalt var at tilbud skulle ses i sammenheng og at ressurser skal brukes på en samlet sett best måte. I en periode nå må vi først og fremst satse på å redusere ventetidene. Andre oppgaver må vike. Mer enn noe annet er det vårt lederansvar å sørge for at ressurser kanaliseres mot de høyest prioriterte oppgavene.

I praksis betyr det de pasientene som har størst behov for behandling, hvor nytten er god og hvor ressursbruken står i et rimelig forhold til nytten. Uten tvil gjelder dette barn og unge. Det er ikke prioriteringsmessig riktig å ha lettere tilgang til utredning for ukompliserte fysiske plager for 50-åringer enn for små barn med psykiske lidelser. Dette må også ses i sammenheng. Dette ansvaret har vi på bakgrunn av det oppdrag Storting og regjering har gitt oss. Men mest av alt er det en forpliktelse vi har overfor de barna dette gjelder. Her må vi ta et solidarisk ansvar i hele spesialisthelsetjenesten og gi støtte til prioriteringer i hele systemet som gir en bedre situasjon.

God helg!

Lars H. Vorland
Administrerende direktør
Helse Nord RHF

Har du synspunkter på det jeg skriver? Bruk gjerne kommentarfeltet under her til å gi respons.