Nødvendig, preferanse- og tilbudsstyrt medisin

Amerikaneren John E. Wennberg grupperer medisinen i tre kategorier. ”Aldri noe diskusjon om medisinen”,  den preferansestyrte medisinen, hvor ulike behandlingsmåter med forskjellig ressursbruk kan iverksettes og hvor resultatet, målt i harde endepunkt, er upåvirket av strategi. Den tilbudsstyrte etterspørselen omfatter bl.a.  kontroller og henvisninger som, målt i forhold til dokumenterbare resultater, ikke påvirker resultatet for pasienten. Dette gjelder også tilbudet til en del kronikere. I amerikanske helsetjeneste er det vist at 60% av ressursene går til kategori tre tiltak.

Flere mål for behandling

Kunnskap om hvordan det vi gjør virker på og for pasientene gjør at vi kan gi rett behandling første gang. Det øker muligheten for godt behandlingsresultat, det reduserer sjansen for unødvendige skader og det påvirker ressursbruken. Overlevelse som mål er, spesielt når det gjelder alvorlig og akutt sykdom, av avgjørende betydning. Å få fakta på hva som er ”best practice” med slike mål er helt nødvendig, men vi må også være oppmerksomme på andre områder.

Hva virker av samhandlingen?

Derfor er det viktig når Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått i oppdrag av Lovisenberg diakonale sykehus å lage en systematisk oversikt over forskning som har sett på effekt av samhandling mellom sykehus og kommuner ved utskriving av kronisk syke.  Sam­handl­ings­til­takene kan være av ad­mi­nis­trativ art, eller handle om  behandling eller opplæring. Mål for resultat kan være pasienten sin livskvalitet og opplevelse av kvalitet på behandlingen, eller være knyttet til sykehuset eller kom­munehelsetjenesten sin bruk av ressurser, sam­handlingskvalitet, kompetanseutvikling eller reinnleggelser.

Som del av samhandlingsreformen blir mange nye tiltak iverksatt. Det er helt nødvendig for å gi befolkningen og ikke minst de som bruker sykehus mye, et bedre helsetilbud. Samhandlingstiltakene må imidlertid også vurderes. De krever fagfolkenes oppmerksomhet og kapasitet, det tar ressurser.  Å systematisere kunnskap om hva som er gjort, hvordan tiltakene har virket og gjøre denne kunnskapen tilgjengelig gir mulighet for å gjøre ting rett første gang. Samhandlingen må også, så langt det er mulig, gjøres kunnskapsbasert på de områder det er meningsfylt. Studien som skal være ferdig ved utgangen av 2012, til nytte for oss alle, er et godt eksempel på Kunnskapssenterets viktige funksjon for hverdagen i helsetjenesten.

God helg

Lars H. Vorland
Administrerende direktør
Helse Nord RHF