Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken i Norge. Hvert år får 15 000 mennesker her i landet hjerneslag. Vi vet også at flere kommer til å få hjerneslag i årene som kommer ettersom befolkningen blir eldre. Hjerneslag er svært alvorlig. I verste fall kan pasienten dø. I beste fall blir pasienten helt restituert. Langs denne skalaen finnes også de som blir helt pleietrengende for resten av sitt liv. De finnes også de som etter knallhard opptrening klarer å få tilbake det meste av sitt språk, førlighet eller andre funksjoner.

Vi har behandlingsmetoder for hjerneslag, men helsetjenesten har brukt altfor lang tid på å ta dem i bruk. Det handler både om å ta i bruk behandlingsmetoder og å organisere tjenesten. Det finnes selvfølgelig sykehus, eller miljøer i sykehus, som har vært tidlig ute, men generelt sett er hjerneslag et område der det har tatt altfor lang tid å forbedre helsetjenesten.

Nasjonale retningslinjer

Dette er noe av bakgrunnen for at Helsedirektoratet i slutten av april utga nasjonale retningslinjer for behandling av hjerneslag. Retningslinjene beskriver helt konkret hvordan pasienter med hjerneslag bør behandles, fra de kommer i ambulansen, via akuttmottaket, slagenhet og til rehabilitering. Helsedirektør Bjørn Helge Larsen skriver i sitt forord til retningslinjene at dersom det velges løsninger som i vesentlig grad avviker fra anbefalingene i retningslinjen, bør dette dokumenteres og begrunnes. Det er jeg helt enig med ham i. Alle sykehusene i Helse Nord skal ta i bruk de nye retningslinjene.

Ikke lykkes

Allerede i 2005 vedtok vi i Helse Nord faglige retningslinjer for behandling av hjerneslag. Retningslinjene var laget av Helse Nords fagråd for hjerneslag. Fagrådet var tidlig ute med å komme med velbegrunnede anbefalinger. Likevel har vi ikke lykkes helt med innføringen av de anbefalte behandlingsmetodene og organiseringen.

Flere årsaker

Det er flere årsaker som kan forklare det. Det som er av stor betydning for en pasient med hjerneslag er å få sykehushjelp – og det raskt! Innen ca. tre timer (fire og en halv time er maksimum) bør pasienter som egner seg, få trombolyse. Trombolyse kan på folkemunne kalles ”plumbo”, dvs. et medikament som løser opp blodproppen som har forårsaket hjerneslaget. For mange fagfolk kan trombolyse være en behandling de kjenner for lite og derfor vegrer seg for å bruke.

En annen årsak kan være at fagfolk ikke diagnostiserer hjerneslag raskt nok, de bruker for lang tid. Ved hjerneslag teller hvert minutt; jo tidligere behandlingen starter jo større er sjansen for minimale skader for pasienten. En tredje årsak ligger hos pasienten selv. Befolkningen generelt vet for lite om symptomene på hjerneslag. De føler seg uvel, men har ikke vondt, og derfor venter de for lenge før de ringer etter ambulanse.

Innfør retningslinjene!

Jeg oppfordrer nå toppledere og avdelingsledere i alle sykehusene våre om å sørge for at retningslinjene for behandling av hjerneslag tas i bruk. Jeg oppfordrer samtidig alt relevant helsepersonell om å gjøre seg kjent med retningslinjene. Det vil bety en stor forbedring for pasientene og være en stor forbedring av helsetjenesten.


God helg!

Lars H. Vorland
Administrerende direktør
Helse Nord RHF

Har du synspunkter på det jeg skriver? Bruk gjerne kommentarfeltet under her til å gi respons.