En rapport fra SINTEF Helse viser at det har vært en økning i bruken av tvangsmidler i psykisk helsevern. Det er store forskjeller mellom de ulike institusjonene. Bruk av tvang representerer et inngrep overfor det enkelte menneskes integritet. Lov om psykisk helsevern regulerer bruken av tvang. Tvangsmidler kan brukes i situasjoner der pasienten har utagerende og ukontrollerbar atferd og dermed er til fare for seg selv eller andre. Tvangsmidler skal aldri brukes som behandling.

Tvangsmiddelbruk er bruk av belter og remmer (mekaniske tvangsmidler), korttidsvirkende legemidler, holding (ble inkludert i loven da den ble revidert i 2006) og isolering. Det betyr at pasienten blir plassert bak låst dør uten personale til stede. Alle institusjoner er pålagt å rapportere bruken av tvangsmidler og skjerming til Norsk pasientregister. De tiltakene som gjennomføres skal ikke gå lenger enn nødvendig. Respekten for det enkelte menneskets verdi og integritet skal ivaretas slik at ingen blir nedverdiget.

Lov om psykisk helsevern hjemler også at mennesker underlegges tvungent psykisk helsevern. Skal tvang iverksettes må det være grunn til å tro at vedkommende får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert eller der må være stor fare for at vedkommende i meget nær fremtid får sin tilstand vesentlig forverret eller at vedkommende må utgjøre en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv og helse.

Årsaken til økningen i bruk av tvangsmidler er det vanskelig å ha noen sikker formening om. At det er store forskjeller mellom ulike institusjoner kan tyde på at dette er et spørsmål ulike fagmiljø håndterer forskjellig. I seg selv er det urovekkende. På et slikt område er det viktig at vi har mest mulig ens holdninger og vurderinger.

Som samfunn har vi et dilemmapreget forhold til bruk av tvang i psykisk helsevern. På den ene side har vi klare holdninger til menneskerettigheter og menneskets ukrenkelighet. På den annen side finnes det nok av eksempler de siste årene på at det stilles spørsmål ved behandlingsapparatets praksis i forhold til pasienter i psykisk helsevern når disse gjør handlinger som er uakseptable for samfunnet.

Disse dilemmaene må vi tåle å leve med. Menneskerettighetene skal ivaretas og det strenge lovverket skal praktiseres på en faglig god måte. Så er det viktig med en åpen og informert debatt. Her må fagfolkene i psykisk helsevern og brukerorganisasjonene yte viktige bidrag. Skal forståelsen for disse vanskelige spørsmål øke, må de med kunnskap mer på banen. Det er også nødvendig for at vi som samfunn skal unngå noe av den tabloidiserte debatt når uønskede dramatiske hendelser skjer. Her har også politikerne et særlig ansvar for å bidra til nyansering og avveining av ulike mål.

Vår oppgave som ledelse er å legge til rette for at fagmiljøene arbeider med disse spørsmålene på en god måte, at nasjonale prioriteringsbestemmelser følges, at kompetanse utvikles og at rutiner og systemer etableres. Vi må få økt kunnskap om hvorfor det er forskjeller og hva som nytter. Så må våre medarbeidere som har tatt sine beslutninger, basert på faglig god praksis, ha trygghet for at vi som ledelse stiller opp for dem også når vi får resultater ingen ønsket.

God helg!

Lars H. Vorland 
Administrerende direktør
Helse Nord RHF

Har du synspunkter på det jeg skriver? Send e-post: RESPONS