Ambulant rehabiliteringsteam ved Rehabiliteringsklinikken på UNN feirer 10 år

Kartlegging, kompetanseoverføring og informasjon mellom ulike arenaer
Merete Blankholm, som ledet forprosjektet og som var med fra starten da teamet ble etablert, ga et historisk tilbakeblikk. Daværende avdelingsleder Audny Anke var en pådriver for etablering av teamet sammen med oversykepleier Hege Teslo som skrev en fordypningsoppgave med tittelen "Fra sykehus til eget hus" i sin videreutdanning i rehabilitering på denne tida. Det tverrfaglige teamet skulle kartlegge, veilede og overføre kompetanse mellom rehabiliteringsavdelinga i sykehuset og kommunalt personell, oftest i forbindelse med utskriving av pasienter med omfattende funksjonsvansker. Kartlegging i forkant av planlagte innleggelser er et annet viktig arbeidsområde. Det som ikke kan løses ambulant,  kan gjøres mer målrettet og effektivt under et rehabiliteringsopphold dersom kartlegging og planlegging utføres av pasienten, lokalt tjenesteapparat og ART før innleggelse. Teamet hadde i tillegg en viktig rolle i å være en støtte for både lokale fagfolk og pårørende i utfordrende situasjoner.

De som ble ansatt hadde bred kompetanse innen arbeid med de aktuelle pasientgruppene, god kjennskap til tjenesteapparatet, samt lang og variert arbeidserfaring både fra spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og pedagogisk virksomhet. Dette måtte være personer som kunne tåle en utfordrende arbeidssituasjon der mye kan dukke opp, og der det ikke alltid vil være andre å spørre om hjelp. Det krever også en egen kompetanse å arbeide i andres hjem . Det utfordrer mye mer enn selve fagkunnskapen.

I forkant av Samhandlingsreform og pasientforløpsprosjekter
Det viktigste perspektivet teamet har hatt  med seg i sitt arbeid, i følge Merete Blankholm, er tidslinja. Sømløse forløp var et sentralt begrep i ART sitt arbeid lenge før det ble snakk om Samhandlingsreform eller LEAN-prosjekter. Samarbeidsavtaler mellom kommunene og teamet var også en selvfølge mange år før dette kom inn i oppdrags- og styringsdokumenter. 

Faglig utvikling i samarbeid med spesielt det ambulante rehabiliteringsteamet i Kirkenes ble framhevet som svært viktig i teamets tidligste fase, sammen med etableringa av det regionale fagnettverket for ambulante rehabiliteringsteam i Nord. Nettverket har hatt viktige oppgaver både for Helse Nord RHF og for Helsedirektoratet. Blant annet ble nettverkets innspill vektlagt i myndighetenes arbeid med Forskrift om habilitering og rehabilitering, og forskriften om individuell plan.

Hva har ART i ryggsekken?
Blankholm trakk fram ryggsekken som uunnværlig i arbeidet.  På ambulante oppdrag i Nord-Norge må en være forberedt på mange eventualiteter. En ferdigpakket "ambulant ryggsekk" ble gjennomgått. At de har med seg nødproviant og tannbørste var kanskje ikke så overraskende. Men ekstra ullsokker for kalde hotellrom og treningsutstyr var også i sekken. Med to vannflasker sikrer du både væskebalansen, og har vekter for trening. Når det går ras eller ferga er innstilt, så kan det bli behov for å improvisere. Vi fikk høre historier om teammedlemmer som titt og ofte kom heim med mer i ryggsekken - eller i bagasjerommet - enn de hadde da de dro hjemmefra. Her var det ikke bare snakk om nye erfaringer og økt kompetanse, men de kjøpte også med seg husflidsprodukter fra den lokale ASVO-butikken eller husflidslaget. En av dem kom sogar heim med ny hoggestabbe fra en av reisene!

Hvem er denne tiåringen?
Seksjonsleder Sissi Karlstrøm beskrev tiåringen som vital og ferdig med de fleste barnesykdommene, dog med noen "tilknytningsforstyrrelser" etter en noe omflakkende tilværelse som gjør at de nå jobber med identitet og roller. De har ikke bare ambulert langs veier av variabel standard i all slags vær, men også organisatorisk og fysisk i avdeling, seksjon og klinikk, på Mellomveien og i Breivika. Men med NAF-boka under armen og med sitt mot til å ta seg fram i ukjent terreng og på all slags føre, så synes de å ha taklet det bra. I seksjonen er de som storesøsken å regne i forhold til de yngre i Nakke- og ryggpoliklinikken og iBedrift-prosjektet. De tar ansvar og har stor evne til å lese situasjoner både i det store og i det små. "ART-erne" betegnes som gode rehabilitører som har godt utviklet både høyre og venstre hjernehalvdel, og med særdeles god forbindelse mellom hjernehalvdelene. Det er kompliserte prosesser som skal håndteres. Omfattende følgetilstander etter sykdom eller skader gir ofte både eksistensielle problemer og store utfordringer på mange livsområder. Det kreves både klokskap, mot og kreativitet når en skal bidra der folk skal skape mening i en kaotisk tilværelse og finne et nytt ståsted, mens de samtidig skal få historia si med seg!

Hva kan en se i glasskula?

• Det jobbes med å utvikle ART sin funksjon og rolle både innad i UNN og ut mot kommunene. Kanskje skal de også ambulere intert i spesialisthelsetjenesten i framtida?  Denne grundige, krevende, og viktige gjennomgangen av virksomheten og planlegginga av ART sin framtid skal være avsluttet i januar 2011.
• Den framtidige rollen for teamets virksomhet skal etableres i dialog med kommunene.
• Det er også ønske om å få kommunisert ut hva som er "den faglige gullstandarden" for ambulant rehabiliteringsvirksomhet. Her finnes det mye god og viktig kompetanse som bør løftes fram i lyset i ei tid med fokus på samhandling!

Klinikkleder Jorun Støvne Pettersen sluttet seg til lykkeønskningene og framtidsvisjonene. Hun mente at ART vil måtte vokse ytterligere etter hvert som mer av helsetjenesten utvikler seg i samme retning som ART. Nemlig mot mer oppfølging av pasientene der de bor - i et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.

Aktivitet og helse ved MS, og pårørendes rolle ved alvorlige hodeskader
På feiringa var det også satt av tid til faglige innlegg fra to av teamets medlemmer som har avsluttet sine mastergradsarbeider det siste året.

Ergoterapeut Toril Beate Røssvoll har i  "Eurpoean Master of Science in Occupational Therapy" gjort et metasummary av kvalitatitv forskning om Multippel Sklerose med fokus på hvordan symptomer påvirker aktivitet og helse.

Vernepleier Maren Beate Hansen har intervjuet foreldre til unge med alvorlige hodeskader om hvordan de opplever sin situasjon og rolle i sitt voksne barns rehabiliteringsprosess i sin mastergrad i rehabilitering ved Høgskolen i Bodø.

Her var det mye nyttig kunnskap å hente. De ferske masterne kan kontaktes om noen er interessert i å høre mer eller lese oppgaven: toril.beate.rossvoll@unn.no, telefon 69134, og maren.beate.hansen@unn.no, eller på telefon 69772