Interne lenker på denne siden:
Styrets årsberetning 2005
1. Opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives
Helse Nord RHF ble stiftet 17.08.01. Helse Nord RHF har ansvar for spesialisthelsetjenesten i Nordland, Troms, Finnmark og på Svalbard. Den tjenesteytende virksomhet er organisert i seks helseforetak heleid av Helse Nord RHF. Helse Nord RHF har hovedkontor i Bodø. Foretaket er 100 % eid av Helse- og omsorgsdepartementet.
2. Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt drift
I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Det vises i denne sammenheng til § 5 i helseforetaksloven som fastslår at helseforetak ikke kan slås konkurs.
3. Arbeidsmiljø mm (internt)
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF hadde i 2005 til sammen 42,8 årsverk mot 36 årsverk i 2004. Økningen er relatert til:
- Etablering av innkjøpsfunksjon (2 nye stillinger)
- Helårseffekt av konserntillitsvalgte
- Helårseffekt av oppbygging av SKDE
- Etablering av intern revisjon (2 nye stillinger fra desember)
I 2005 utgjorde sykefraværet totalt 270 dager. Dette er et gjennomsnittlig sykefravær på 2,5 % i 2005 mot 3,8 % i 2004.
Ingen arbeidsrelaterte skader og ulykker er registrert siste år.
Helseforetaksgruppen
Helseforetaksgruppen hadde i desember 2005 til sammen 10 242 årsverk mot 9 898 årsverk i desember 2004 – en økning på 3441.
Årsaken til økningen er i hovedsak:
- Det har vært en markert økning i både overtid og antall ansatte/årsverk i siste kvartal for legene. Det er spesielt UNN som har økt antallet leger i siste kvartal
- For sykepleiere/jordmødre har antallet årsverk og antallet ansatte holdt seg stabilt gjennom hele året. Overtidsbruken økte markert i mai og har holdt seg stabilt på dette nivået gjennom resten av året.
- Antallet hjelpepleiere og årsverksforbruket har gått ned gjennom hele året. Fra 804 månedsverk og 1067 ansatte hjelpepleier i januar til 778 månedsverk og 1019 ansatte i desember. Det har vært en liten økning i overtidsbruken blant hjelpepleierne i desember.
I 2005 utgjorde sykefraværet 8,9 % (214 000 dager). Sykefraværet i 2004 var på 8,6 % hvilket viser at helseforetakene samlet ikke har hatt en nedgang tilsvarende det som synes være framkommet på landsbasis for andre virksomheter. Sykefraværet har økt ved Helse Finnmark HF, Nordlandssykehuset HF og Sykehusapoteket HF. Øvrige foretak viser en svak nedgang. Alle helseforetakene er IA bedrifter. Arbeidstilsynets kampanje ”God Vakt” med tilsyn i alle helseforetakene har pågått i hele 2005.
1 Helse Nord RHF har skiftet av rapportverktøy og dette kan ha forårsaket noen små forskjeller i tallmaterialet. Årsverk er beregnet som aktivt utført arbeidstid (f.eks overtid er omregnet til årsverk) Helse Nord RHF har i samarbeid med helseforetakene kjørt prosesser med tillitsvalgte og verneombud for underveis å følge opp arbeidsmiljørelaterte problemstillinger som tilsynet avdekket.
Det er ikke etablert felles system for oppfølging av skader og ulykker, men det er stilt krav til helseforetakene å etablere system for- og aktivisere avviksrapportering på området helsemiljø og sikkerhet. Oversikt over skader og ulykker skal framgå av det enkelte foretaks årsmelding.
Helseforetakene har implementert et kvalitetssystem i 2005 som er mulig å gjøre gjennomgående i foretaksgruppen. Målet er at avviksrapportering innen helse, miljø og sikkerhet skal kunne aggregeres når systemet er i full drift i alle foretak. Arbeidsgiveransvaret herunder ansvaret for helse, miljø og sikkerhet ligger på det enkelte foretak.
4. Likestilling
Helse Nord RHF
Styret i Helse Nord RHF består av 5 menn og 4 kvinner. Ledergruppen har i 2005 bestått av 6 menn og 2 kvinner. Kvinneandelen av alle ansatte er i underkant av 50 %
Helseforetaksgruppen
Av alle ansatte er 25,57 % menn, noe som er en svak økning fra 2004. I forhold til andel ansatte er kvinner klart underrepresentert i lederstillinger på mellom- og toppnivå i helseforetakene. Likestilling er ett av satsningsområdene i overordnet personalpolitikk. I ledelsesutviklingstiltakene som gjennomføres er det lagt særlig vekt på rekruttering av kvinnelige deltakere.
På overordnet nivå har ikke Helse Nord gjennomført særskilte kartlegginger og tiltak knyttet til likeverd og likestilling. Ved rekruttering til utviklingstiltak har det imidlertid vært vektlagt å få balanse i sammensetningen. Fremover vil det å øke andelen kvinnelige ledere i mellomog topplederstillinger være sentralt å følge opp.
5. Ytre miljø
Helse Nord påvirker i liten grad det ytre miljø. Energiforbruket er knyttet til oppvarming, belysning, prosess og drift. Avfall håndteres i tråd med gjeldende krav.
Helse Nord følger opp ”Grønn stat” prosjektet ved oppfølging av indikatorer og rapportering på energibruk og avfallshåndtering i helseforetakene. Dette er del av det helhetlige ansvar som HF-ene har innen helse, miljø og sikkerhet, samt internkontroll. Energiforbruk, energiøkonomisering og avfallshåndtering behandles i årsmeldingene fra de enkelte foretakene. Noen foretak er kommet lenger enn andre i kartlegging og rapportering. Per dato er rapporteringen ufullstendig.
Generelt kan sies at energiforbruket øker fortsatt på grunn av noe større areal ved blant annet
gjennomføring av opptrappingsplanen og utbyggingen ved distriktspsykiatriske senter.
Løpende foretas utskifting og fornying av utstyr, elektriske anlegg og ventilasjon ved
institusjonene som skal bidra til utflating av energibruken og på sikt redusere energiforbruket.
Avfallet tas hånd om av eksterne avfallsselskap - etter avtale. Mengden avfall er fortsatt stigende. Vannforbruket viser liten endring fra tidligere år.
Kravet om miljøledelse følges opp gjennom den ordinære organisasjon. Foretakene i Helse Nord og institusjonene er relativt små og det vurderes ikke regningssvarende å bygge opp en egen miljøorganisasjon.
6. Redegjørelse for årsregnskapet
Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av foretakets virksomhet og stilling.
Vurdering av risiko og usikkerhetsfaktorer som foretaket står overfor:
Helse Nord RHF finansieres i all hovedsak av overføringer fra Helse- og omsorgsdepartementet. Aktivitetsnivå og inntekter er et resultat av Stortingets prioriteringer.
Helse Nord RHF finansierer investeringer med egen likviditet og lån fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Nord RHF avstemmer sitt investerings- og driftsnivå slik at foretaksgruppen samlet planlegger med positiv likviditet i løpet av året.
Helse Nord RHF har ubenyttet kassakreditt i hovedbankforbindelsen.
Den likvide situasjonen i 2006 anses tilfredsstillende, jfr ovenfor. Langsiktig finansiering av foretaksgruppens fremtidige investeringer, for eksempel i form av statlig investeringstilskudd, er imidlertid fortsatt ikke avklart, og medfører en viss grad av langsiktig likviditetsrisiko.
Da inntekter i all hovedsak er overføringer fra staten, anses kredittrisikoen lav.
Foretaket er i eksponert for endringer rentemarkedet, da den langsiktige lånegjelden har flytende rente. Tilvarende er innskuddsrenten i gjeldende bankavtaler basert på flytende rente. Samlet sett vurderes renterisikoen som akseptabel.
Ut fra en samlet vurdering, med hovedvekt på at Helse Nord RHF eies av staten, og at § 5 i helseforetaksloven fastslår at helseforetak ikke kan slås konkurs, anses den samlede finansielle risikoen å være lav.
De mest sentrale risiki og usikkerhetsfaktorer som foretaket står ovenfor er etter styrets vurdering realisering av planlagte utbyggingsprosjekter og finansiering av dem, samt fastsettelse av nivået på fremtidig aktivitet og finansiering av denne.
Virksomheten i 2005
Et viktig siktemål for Helse Nord i 2005 var å øke regionens konkurransekraft gjennom tilgjengelige tjenester basert på befolkningens behov. For å oppnå dette er det nødvendig å oppnå økonomisk balanse snarest mulig slik at grunnlaget for en planmessig satsing på prioriterte innsatsområder er til stede.
Styrets hovedstrategier for virksomheten i 2005 var å:
- Videreføre aktiviteten i somatikk på samme høye nivå som i 2004
- Øke aktivitetsnivået i psykiatri i tråd med økt ressurstilførsel i opptrappingsplanen og sette krav til antall konsultasjon pr. behandler
- Omprioritere ressurser i 2005 og årene framover til egne handlingsplaner for geriatri, rehabilitering og kronikeromsorg generelt
- Styrke egen satsing innen psykiatri og rusbehandling
- Omprioritere ressurser til fordel for økt forskningssatsing
- Styrke rekrutteringen av legespesialister til Helse Finnmark gjennom et eget rekrutteringsprosjekt
Av større og viktige saker som var til behandling i 2005 i tillegg til ovennevnte trekkes her fram:
- Sak om vesentlige forhold i ambulansetjenesten med sikte på å ivareta nødvendige krav til kvalitet og vurdere ulike driftsformer som understøtter det samlede ansvar
- Oppfølging av IKT strategi og etablering av Helse Nord IKT som en felles driftsorganisasjon for alle helseforetakene. Enheten har hovedkontor i Tromsø og består av de tidligere IKT miljøene i helseforetakene.
- Evaluering av Nasjonalt Råd
- Policy for bruk av private aktører
- Tiltaksplan psykisk helsevern
- Desentralisering av spesialisthelsetjenester
- Praktisering av god virksomhetsstyring – oppfølging av lov og myndighetskrav
Investeringer
Investeringsbudsjettet var på 630 mill. kroner og det ble foretatt investeringer i 2005 på ca. 600 mill. kroner. Videreføring av byggefase 1 ved Nordlandssykehuset Bodø er et større investeringsprosjekt som alene brukte ca. 1/3 av investeringsrammen. Investeringer innen psykisk helsevern var på ca. 125 mill. kroner. Investeringsvolumet for den øvrige delen av virksomheten er relativt stram, relatert til den verdi av realkapitalen som skal vedlikeholdes. Helse Nord har fortsatt utfordringer med saldering av driftsbudsjettene og må begrense investeringene til helt nødvendige investeringsobjekter. Betydelige utfordringer gjenstår i arbeidet med modernisering av anleggene. Helse Nord påbegynte i 2005 arbeidet med en samlet investeringsplan for 2006-2015 for hele foretaksgruppen. Planen ferdigstilles i 2006.
Pasientbehandling i helseforetaksgruppen
Somatisk virksomhet
Aktivitetsnivået innen somatisk virksomhet er videreført på samme høye nivå som i 2004. Det enkelte helseforetak har hatt noe ulik utvikling i 2005, men generelt har antallet dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner økt litt, mens antallet døgnbehandlinger holder seg stabilt. Målsettingen om å vri virksomheten mot mer dag- poliklinisk behandling stiller krav til omstilling i helseforetakene. Dette er tidkrevende og langsiktige prosesser. Utviklingen må følges nøye gjennom rapporteringen også i 2006.
Oppgave- og arbeidsfordeling på flere fagområder er avklart og endret i løpet av de senere år. Den sentraliseringen som ble gjennomført innen kreftkirurgi i 2004, er fulgt ytterligere opp i 2005 ved justering av gynekologisk kreftkirurgi. Etableringen av et tverrfaglig behandlingstilbud for pasienter med sykelig overvekt ved Nordlandssykehuset har synliggjort at behovet for denne typen behandling er stort, og antallet pasienter som skal behandles vil også bli noe økt i 2006.
Rusbehandling
Samlet aktivitet innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere har økt vesentlig sammenlignet med 2004. Antall utskrevne pasienter i institusjoner i Helse Nord har økt med 89, eller 17 %. Antall liggedøgn har økt fra 31 076 til 42 465, eller 37 %. Antall polikliniske konsultasjoner har også økt. Tjenesten er i rask utvikling, der det arbeides med å bedre dokumentasjon av behandling og kvalitet, samt utvikling av god styringsinformasjon. Det er etablert et rutinemessig samarbeid nasjonalt om tjenesteutvikling. Egen handlingsplan for rus vil bli behandlet i 2006.
Psykisk helse
Tiltaksplan for psykisk helsevern 2005 - 2015 ble vedtatt i juni 2005. Planen beskriver de prioriterte områder for utvikling av det psykiske helsevern. Mangel på spesialisert helsepersonell (psykiatere) i store deler av Nord-Norge gjør at tilgjengeligheten til et likeverdig og kvalifisert spesialisthelsetjenestetilbud er skjevt fordelt og totalt sett ikke kan sies å være realisert. Rekrutteringsprogram for legespesialister innenfor voksen psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri gjøres om til permanente tiltak.
Den desentraliserte strukturen for psykisk helsevern er preget av mange små og sårbare behandlingsinstitusjoner. Dette medfører at mange av de voksenpsykiatriske og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene ikke er i stand til å tilby differensierte behandlingstilbud, ikke har akuttfunksjoner, og har begrenset åpningstid og tilgjengelighet. Helse Nord har derfor i gang satt arbeidet med reorganisering av poliklinikkene. Målsetningen er at befolkningen skal få et likeverdig behandlingstilbud uavhengig av bosted. Mangelfull utbygging av behandlingstilbudet på DPS-nivå øker presset på akuttavdelingene ved sykehusene i Bodø og Tromsø.
Psykisk helsevern for barn og ungdom.
Aktivitetstall for 2005 viser en betydeling økning i antall polikliniske konsultasjoner ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker totalt sett. Ved noen poliklinikker registreres det
fortsatt uakseptabel lang ventetid, mens andre barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker ikke har ventetid. Denne skjevheten i tilgangen forårsakes blant annet ved at bemanningen og
antall behandlerstillinger pr antall innbyggere i opptaksområdet er svært ulikt fordelt. I 2005 var det 1,3 konsultasjoner pr. behandler pr. dag mot en målsetting på 2.
Psykisk helsevern for voksne
Aktivitetstall for 2005 viser økning i antall polikliniske konsultasjoner totalt sett Ambulante team eller akutteam er nå etablert ved 4 av 5 helseforetak. Den utadrettede
virksomheten skal bidra til å styrke det forebyggende arbeid, og i samarbeid med kommunale helse- og sosialtjenesten og pasientens nettverk i verk sette tiltak på et tidlig tidspunkt i
behandlingsforløpet. Det forventes at disse tiltak skal redusere behovet for innleggelse og reinnleggelse.
Etablering av enhet for rus og psykiatri ved Nordlandssykehuset styrker tilbudet til pasienter med omfattende rusproblematikk og psykiatrisk sykdom. Kompetansesenteret for voksne med spiseforstyrrelse ved Nordlandssykehuset styrker tilbudet til mennesker med alvorlig spiseforstyrrelse.
Ventetid
Gjennomsnittlig ventetid ifølge ventelistetall fra SINTEF viser en svak nedgang fra 2004 til 2005. Registreringen av data som gir grunnlag for rapporteringen er mangelfull, og det er en viss usikkerhet om tallene. En kompliserende faktor er at etablering av nye tilbud, eksempelvis innen Helse Nords prioriterte fagområder psykiatri og kronikeromsorg, kan føre til økt etterspørsel og bidra til at statistikken viser økt ventetid.
Ventetiden er for lang på deler av tjenestene; blant annet innen fedmekirurgi, barne- og ungdomspsykiatri og rus. Arbeidet med å få reduserte ventetider for prioriterte pasientgrupper skal styrkes i 2006.
Forskning
Den økte forskningssatsingen har både hatt som formål å styrke toppforskningen og stimulere til forskning i alle helseforetak. I 2005 er det tildelt midler til toppforskning til 4 utvalgte miljøer ved UNN. Flere av toppforskningstildelingene er knyttet til de medisinske kompetansentra og landsfunksjoner ved UNN. Det er fordelt midler til prioriterte forskningsprosjekter i alle helseforetak. Arbeidet med å stimulere til økt forskningsaktivitet må fortsette. Særlig kan det være mer å hente på prosjekter i samarbeid mellom miljøer ved UNN og øvrige helseforetak.
Økonomisk drift
Helseforetaksgruppen
Som et ledd i arbeidet med å komme i regnskapsmessig balanse har Helse Nord RHF i 2005 hatt følgende resultatmål:
I forhold til resultatkravet fra styret for Helse Nord RHF er det et underskudd på 165 mill kr.
I foretaksmøte i juni 2005 ble Helse Nord RHF gitt et ytterligere redusert styringsmål på 46 mill kr. Helse Nord RHF mener at resultateffekt av nedskrivninger av åpningsbalansen skal holdes utenfor eiers resultatvurdering. Korrigert for disse viser regnskapet et avvik på 107 mill kroner fra eiers (Helse og Omsorgsdepartementet) krav.
Helseforetakene
For de enkelte helseforetak vises det til egne årsberetninger. Ingen helseforetak får i 2005 anmerkninger fra revisor knyttet til årsregnskapet eller interne kontrollrutiner, og for å sikre dette har det også i 2005 vært et stort fokus med tertialvis revisjon for alle foretakene.
Resultat pr foretak (før strukturfond og effekt av utvidede levetider) i forhold til styringsmålene var som følger:
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF hadde et overskudd på 73,1 mill kr (eks nedskrivning av verdi av helseforetakene) mot et budsjettert overskudd på 80 mill kr. Årsaken til at det var budsjettert med overskudd for RHF var at det var holdt igjen midler som ble overført som engangsbevilgning i revidert nasjonalbudsjett.
7. Redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere foretakets fremtidige utvikling
En god utvikling av tjenestetilbudet til befolkningen i landsdelen forutsetter at arbeidet med å styrke tilbudet til prioriterte grupper fortsetter, at vi evner å yte et spesialisert og i økende grad desentralisert tilbud basert på oppdatert tilgjengelig kunnskap og moderne teknologi med en tidsmessig infrastruktur. Ytterligere effektivisering av virksomheten, omprioritering fra områder med overkapasitet, samhandling med primærhelsetjenesten og tilførsel av nye ressurser er nødvendig for å få dette til. Utvikling av en strategi for lokalsykehusene som sikrer deres bærekraft basert på deres fortrinn med nærhet til befolkningen må gjennomføres. Underdekningen av nøkkelpersonell i spesialisthelsetjenesten innen kronikeromsorg, psykisk helsevern og rus samt ytterligere subspesialisering er vår største utfordring. Utvikling av nasjonale og regionale strategier som utdanner og rekrutterer særlig legespesialister er en forutsetning for et likverdig spesialisthelsetjenestetilbud.
Helse Nord har pr. i dag et aktivitetsnivå som er høyere enn det som er forsvarlig ut fra et økonomisk perspektiv på lang sikt. Den økonomiske utviklingen for foretaksgruppen samlet er uendret fra 2004 til 2005. For 2006 budsjetteres det med driftsmessig balanse etter belastning av strukturfond, effekt av kortere levetid og økte pensjonskostnader. Selv om resultatmålet for 2006 oppnås, vil det fortsatt stå igjen en betydelig utfordring i 2007.
Helseforetakene
For ytterligere informasjon vises det til foretakenes egne årsberetninger
8. Resultatdisponering
Styret foreslår følgende disponering av årsresultat:
Overført til fond for vurderingsforskjeller kr 598 224
Overført til udekket tap kr 345 932 864
For foretaksgruppen var underskuddet kr 341 784 219.
Sandnessjøen, 3. mai 2006
| Bjørn Kaldhol Styreleder |
Grete Bang Nestleder |
Terje Olsen Styremedlem |
Inge Myrvoll Styremedlem |
| Mona S. Søndenå Styremedlem |
Odd Oskarsen Styremedlem |
Stig-Arild Stenersen Varamedlem |
Kari B. Sandnes Styremedlem |
| Runar Sjåstad Styremedlem |
Tone Finnesen Styremedlem |
Trude L. Husjord Styremedlem |
Lars Vorland Adm. direktør |