Interne lenker på denne siden:
ÅRSBERETNING 2006
1. Opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives
Helse Nord RHF ble stiftet 17.08.01. Helse Nord RHF har ansvar for spesialisthelsetjenesten i Nordland, Troms, Finnmark og på Svalbard. Den tjenesteytende virksomhet er organisert i seks helseforetak heleid av Helse Nord RHF. Helse Nord RHF har hovedkontor i Bodø. Foretaket er 100 % eid av Helse- og omsorgsdepartementet.
2. Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt drift
I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Det vises i denne sammenheng til § 5 i helseforetaksloven som fastslår at helseforetak ikke kan slås konkurs.
3. Arbeidsmiljø mm (internt)
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF hadde i 2006 gjennomsnittlig 163 årsverk mot 42,8 årsverk i 2005. Økningen er i hovedsak relatert til etableringen av Helse Nord IKT med 117 ansatte. Helse Nord RHF har en økning på 4 årsverk knyttet til etablering av intern revisjon og oppbygging av senter for klinisk dokumentasjon
I 2006 utgjorde sykefraværet i Helse Nord RHF uten Helse Nord IKT totalt 205 dagsverk. Dette er et gjennomsnittlig sykefravær på 1,7 % i 2006 mot 2,5 % i 2005. I Helse Nord IKT var sykefraværet på 1309 dagsverk. Helse Nord IKT hadde i 2006 et gjennomsnittlig sykefravær på 4,9 %. Samlet for Helse Nord RHF var sykefraværet gjennomsnittlig på 3,9 % i 2006.
Ingen arbeidsrelaterte skader og ulykker er registrert siste år.
Helseforetaksgruppen
Helseforetaksgruppen hadde i desember 2006 til sammen 12 289 årsverk (består av 10 837 årsverk knyttet til fast lønn og 1 452 årsverk knyttet til variabel lønn) mot 11 766 årsverk (består av 10 242 årsverk knyttet til fast lønn og 1 524 årsverk knyttet til variabel lønn) i desember 2005*. – en økning på 523**. Gjennomsnittlig antall årsverk i 2006 var 11 784.
Årsaken til økningen er i hovedsak:
- Overtakelse av privat ambulansedrift for UNN HF, Nordlandssykehuset HF og Helgelandssykehuset
- Overtakelse av ansatte knyttet til luftambulansen i Helse Finnmark
- Satsing på prioriterte områder – psykiatri og kronikeromsorg
- Styrkning av hjertekirurgi og radiologi ved UNN HF
- Midlertidig økning (overtid) på grunn av større omstillinger (Mosjøen)
I 2006 utgjorde sykefraværet 8,9 % (223 572 dager). Det er en nedgang på 0,1 % fra 2005 og viser at helseforetakene har greid å stabilisere sykefraværet. Fortsatt er sykefraværet altfor høyt i forhold til måltallet på 7,5 %. Sykefravær vil derfor fortsatt ha et høyt fokus i Helse Nord.
Helgelandssykehuset har hatt en nedgang fra 8,1 % i 2005 til 7,7 % i 2006. Nordlandssykehuset har hatt en nedgang fra 9,0 % i 2005 til 8,7 % i 2006. Hålogalandssykehuset hadde en nedgang fra 9,0 % i 2005 til 8,8 %. Helse Finnmark hadde en nedgang fra 9,3 % i 2005 til 9,2 % i 2006. Sykehusapoteket hadde en økning i sykefraværet fra 8,1 % i 2005 til 9,5 % i 2006. Universitetssykehuset hadde en økning fra 9,3 % i 2005 til 9,4 % i 2006.
Foretakene i Helse Nord mottok til sammen 80 pålegg fra arbeidstilsynet i forbindelse med God Vakt! kampanjen som ble gjennomført i 2005 og 2006. Foretakene har lukket de fleste av påleggene. Noen omfattende pålegg gjenstår for samtlige av foretakene blant annet kratlegging og vurdering av helserisiko knyttet til bygningsmessige forhold, til ergonomi, samt sikring av balansen mellom ressurser og oppgaver.
Noter
* Årsverk er beregnet som aktivt utført arbeidstid (f.eks. overtid er omregnet til årsverk). Årsverkstallene som er opplyst i årsregnskapet og i årsberetningen for 2005 var kun knyttet til fast lønn og differansen mellom beregningsmåtene utgjør om lag 1500. Årsaken til at denne endringen gjøres er at det skal være konsistens mellom tallene som rapporteres til eier og at det fra 2007 er blitt enighet om en felles rapporteringsdefinisjon for blant annet årsverk.
** Helse Nord RHF har skiftet av rapportverktøy og dette kan ha forårsaket noen små forskjeller i tallmaterialet.
4. Likestilling
Helse Nord RHF
Styret i Helse Nord RHF består av 5 menn og 6 kvinner. Ledergruppen har i 2006 bestått av 6 menn og 2 kvinner. Kvinneandelen av ansatte i Helse Nord RHF er 42 % og kvinneandelen i Helse Nord IKT er på 27 %. Samlet kvinneandel for Helse Nord i 2006 har følgelig vært 31 %.
Helseforetaksgruppen
Av alle ansatte er 26,0 % menn, mot 25,6 % i 2005. I forhold til andel ansatte er kvinner fremdeles klart underrepresentert i lederstillinger på mellom- og toppnivå i helseforetakene. Likestilling er ett av satsningsområdene i overordnet personalpolitikk. I ledelsesutviklingstiltakene som gjennomføres er det lagt særlig vekt på rekruttering av kvinnelige deltakere. Eksempelvis var alle kandidatene fra Helse Nord til det nasjonale topplederprogrammet i 2006 kvinner.
5. Ytre miljø
Helse Nord påvirker i liten grad det ytre miljø. Energiforbruket er knyttet til oppvarming, belysning, prosess og drift. Avfall håndteres i tråd med gjeldende krav.
Helse Nord følger opp ”Grønn stat” prosjektet ved oppfølging av indikatorer og rapportering på energibruk og avfallshåndtering i helseforetakene. Foretakene har særskilte registre med datablad over farlige stoffer. Dette er del av det helhetlige ansvar som HF-ene har innen helse, miljø og sikkerhet, samt internkontroll. Energiforbruk, energiøkonomisering og avfallshåndtering behandles i årsmeldingene fra de enkelte foretakene.
Generelt kan sies at energiforbruket øker fortsatt på grunn av noe større areal ved blant annet gjennomføring av opptrappingsplanen og utbyggingen ved distriktspsykiatriske senter. Løpende foretas utskifting og fornying av utstyr, elektriske anlegg og ventilasjon ved institusjonene som skal bidra til utflating av energibruken og på sikt redusere energiforbruket.
Avfallet tas hånd om av eksterne avfallsselskap - etter avtale. Mengden avfall er fortsatt stigende. Vannforbruket viser liten endring fra tidligere år.
Kravet om miljøledelse følges opp gjennom den ordinære organisasjon. Foretakene i Helse Nord og institusjonene er relativt små i forhold til påvirkning av ytre miljø og det er ikke vurdert å bygge opp en egen miljøorganisasjon.
6. Redegjørelse for årsregnskapet
Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av foretakets virksomhet og stilling.
Vurdering av risiko og usikkerhetsfaktorer som foretaket står overfor:
Helse Nord RHF finansieres i all hovedsak av overføringer fra Helse- og omsorgsdepartementet. Aktivitetsnivå og inntekter er et resultat av Stortingets prioriteringer.
Helse Nord RHF finansierer investeringer med egen likviditet og lån fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Nord RHF avstemmer sitt investerings- og driftsnivå slik at foretaksgruppen samlet planlegger med likviditetsbeholdning innen tildelt driftskredittramme i 2007.
Helse Nord RHF har i 2006 tatt i bruk kassakreditt i hovedbankforbindelsen, men pr 31.12.2006 var den ikke benyttet fullt ut.
Den likvide situasjonen i 2007 anses fortsatt tilfredsstillende selv om likviditeten er svekket i løpet av 2006 jfr ovenfor. Langsiktig finansiering av foretaksgruppens fremtidige investeringer er imidlertid fortsatt ikke avklart, og medfører en viss grad av langsiktig likviditetsrisiko.
Da inntekter i all hovedsak er overføringer fra staten, anses kredittrisikoen lav.
Foretaket er i beskjeden grad eksponert for endringer i rentemarkedet, da ca. 70 % av den langsiktige lånerenten er bundet i 5 og 10 år. Innskuddsrenten i gjeldende bankavtaler er basert på flytende rente. Samlet sett vurderes renterisikoen som akseptabel
Ut fra en samlet vurdering, med hovedvekt på at Helse Nord RHF eies av staten, og at § 5 i helseforetaksloven fastslår at helseforetak ikke kan slås konkurs, anses den samlede finansielle risikoen å være lav.
De mest sentrale risiki og usikkerhetsfaktorer som foretaket står ovenfor er etter styrets vurdering realisering av planlagte utbyggingsprosjekter og finansiering av dem, samt fastsettelse av nivået på fremtidig aktivitet og finansiering av denne.
Virksomheten i 2006
Et viktig siktemål for Helse Nord i 2006 var å øke regionens konkurransekraft gjennom tilgjengelige tjenester basert på befolkningens behov. For å oppnå dette er det nødvendig å oppnå økonomisk balanse snarest mulig slik at grunnlaget for en planmessig satsing på prioriterte innsatsområder er til stede.
Styrets hovedstrategier for virksomheten i 2006 var å:
- Videreføre aktiviteten i somatikk på samme høye nivå som i 2005
- Øke aktivitetsnivået i psykiatri i tråd med økt ressurstilførsel i opptrappingsplanen
- Omprioritere ressurser til egne handlingsplaner for eldre og pasienter med kroniske lidelser
- Styrke egen satsing innen psykiatri og rusbehandling
- Øke innsatsen innen forskning og fagutvikling
- Mer målrettet satsing på rekruttering av helsepersonell innen helsepolitisk høyt prioriterte områder, og der rekrutteringsproblemene er størst
- Utvikling av lokalsykehusene og desentralisering av spesialisthelsetjenester
- Styrke samhandlingen med primær helse- og sosialtjeneste
- Styrke brukermedvirkning
I tillegg til den helhetlige styring og oppfølging av helseforetakene som styret foretar gjennom vedtak av helsepolitisk bestilling og bestillerdokumenter, budsjett, regnskapsrapporter og tertialrapporter, har styret i Helse Nord RHF behandlet en rekke store saker i 2006.
Her nevnes:
- Hålogalandssykehuset HF – ny organisering, samt en rekke delprosjektrapporter om framtidige løsninger for integreringen av sykehusene i Harstad og Narvik i UNN HF og Stokmarknes sykehus i Nordlandssykehuset HF
Investeringsplan 2008-2017 – konkretisering av planen - Bemanningsutviklingen i foretaksgruppen
- Omstilling ved Helgelandssykehuset HF Mosjøen – vurdering og sak vedr. beredskap
- Regionalt brukerutvalg – prinsipper for oppnevning, valg av nytt utvalg, plan for brukermedvirkning og etablering av observatørordning til styret
Nordlandssykehuset HF – utbygging av sykehuset (somatikk og psykiatri) - Plan for avtalespesialister i Helse Nord 2007-2015
- Sykefravær – analyse og tiltak
- AMK-struktur i Helse Nord
Styrking av spesialisthelsetilbudet i Helse Finnmark – etablering av tiltak i Alta - Etablering av intern revisjon og plan for intern revisjon
- Eiendomsforvaltning i Helse Nord – ikke medisinsk virksomhet
- Etablering av Helse Nord IKT
- Oppnevning av kontrollkomite
Investeringer
Investeringsbudsjettet for 2006 var på 750 mill. kroner, i tillegg var det et etterslep fra tidligere år på 182 mill kr, slik at samlet investeringsramme var 932 mill kr. Det ble foretatt investeringer i 2006 på ca. 890 mill. kroner. Det er investert 847 mil kroner i bygg, anlegg og utstyr, 12 mill kroner i immaterielle eiendeler, mens 31 mill kroner er egenkapitalinnskudd i KLP. Videreføring av byggefase 1 ved Nordlandssykehuset Bodø er det største enkeltprosjekt.
Helse Nord har fortsatt utfordringer med å komme i økonomisk balanse og må begrense investeringene til helt nødvendige investeringsobjekter. Betydelige utfordringer gjenstår i arbeidet med modernisering av anleggene. Det er særlige utfordringer knyttet til de gamle lokalsykehusanleggene i Finnmark, Narvik og Vesterålen, i tillegg til pågående modernisering av Nordlandssykehuset i Bodø og flaskehals i Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø som planlegges løst med ny A-fløy. Helse Nord vedtok i 2006 en ambisiøs, men nødvendig investeringsplan for 2006-2017 for hele foretaksgruppen, der disse prosjektene inngår.
Pasientbehandling i helseforetaksgruppen
Somatisk virksomhet
Aktivitetsnivået innen somatisk virksomhet er videreført på samme høye nivå som i 2005, med en samlet aktivitetsvekst i henhold til ”sørge for”-ansvaret på 2,3%. Veksten har hovedsakelig skjedd ved UNN, mens øvrige foretak har hatt mindre endringer. Veksten ved UNN skyldes delvis sentralisering av funksjoner innen blant annet kreftbehandling og hjertemedisin. Generelt har antallet dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner økt litt, mens antallet døgnbehandlinger holder seg mer stabilt. Målsettingen om å vri virksomheten mot mer dag- poliklinisk behandling stiller krav til langsiktige omstillinger i helseforetakene. Utviklingen følges nøye gjennom rapporteringen i 2007.
Oppgave- og arbeidsfordeling på flere fagområder er avklart og endret i løpet av de senere år. Rehabiliteringstilbudet til pasienter med alvorlige hodeskader er styrket gjennom etablering av egen enhet ved UNN HF. Ny stråleterapienhet ved Nordlandssykehuset HF i Bodø ble ferdigstilt i 2006, og tas i bruk tidlig i 2007. Dette vil bedre kapasiteten innen lindrende kreftbehandling betraktelig. Etableringen av et tverrfaglig behandlingstilbud for pasienter med sykelig overvekt ved Nordlandssykehuset har synliggjort at behovet for denne typen behandling er stort. Satsingen på å styrke tilbudet til eldre og pasienter med kroniske sykdommer og lidelser (”kronikersatsingen”) vil på lang sikt kunne gi nødvendig økt kompetanse og kapasitet, forutsatt at Helse Nord RHF klarer å frigjøre driftsmidler til å fortsette denne satsingen.
Rusbehandling
Samlet aktivitet innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere har fortsatt å øke. Behandlingsaktiviteten har gått kraftig opp, mens antallet pasienter viser noe lavere vekst enn i 2005. Dette indikerer lengre behandlingstid. Langtidstilbudet ved UNN HF Tromsklinikken opphørte i 2006, men nye avtaler med private institusjoner har gitt økt kapasitet. Tilbudet er imidlertid fortsatt ikke godt nok. Det er etablert et rutinemessig samarbeid nasjonalt om tjenesteutvikling. Egen handlingsplan for rus vil bli behandlet i 2007.
Psykisk helse
Opptrappingsplan for psykisk helse er fulgt opp i tråd med planene. Aktiviteten og kapasiteten har i perioder vært preget av perioder med ombygginger og flyttinger til nye lokaler.
Tiltaksplan for psykisk helsevern 2005 - 2015 ble vedtatt i juni 2005. Målsettingen er å videreutvikle et desentralisert psykisk helsevern som kan tilby befolkningen differensierte behandlingstilbud. Det psykiske helsevernet er preget av mange små og sårbare behandlingsinstitusjoner. Mangelfull utbygging av akuttilbudet på DPS-nivå øker presset på akuttavdelingene ved sykehusene i Bodø og Tromsø. Helseforetakene startet i 2006 utarbeidelse av helhetlige planer for det psykiske helsevernet, et arbeid som fullføres i 2007. Mangel på spesialisert helsepersonell (psykiatere) i store deler av Nord-Norge gjør at tilgjengeligheten til et likeverdig og kvalifisert spesialisthelsetjenestetilbud er skjevt fordelt og totalt sett ikke kan sies å være realisert. Rekrutteringsprogram for legespesialister innenfor voksen psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri er videreført som permanente tiltak, og forventes å bedre rekrutteringssituasjonen.
Psykisk helsevern for barn og ungdom
Aktivitetstall for 2006 viser en betydeling økning i antall polikliniske konsultasjoner ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker totalt sett. Ventetiden for de som står på venteliste har økt, men det er fortsatt ulikheter mellom institusjonene. Kartlegginger viser store ulikheter i antall barn i forhold til antall behandlerstillinger. Som et ledd i dette har tre av barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene blitt styrket med behandlerstillinger i 2006.
Psykisk helsevern for voksne
Aktivitetstall for 2006 viser økning i antall polikliniske konsultasjoner og liggedøgn totalt sett
Alle helseforetak har etablert ambulante team, økt tilgjengelighet og utvidede åpningstider. Det gjøres forsøk med ulike ordninger, avhengig av ressurstilgang og hensiktsmessighet. Den utadrettede virksomheten skal bidra til å styrke det forebyggende arbeid, og i samarbeid med kommunale helse- og sosialtjenesten og pasientens nettverk i verk sette tiltak på et tidlig tidspunkt i behandlingsforløpet. Det forventes at slike tiltak skal redusere behovet for innleggelser og re-innleggelser.
Ventetid
Gjennomsnittlig ventetid ifølge ventelistetall fra SINTEF viser en svak nedgang fra 2005 til 2006. Registreringen av data som gir grunnlag for rapporteringen er mangelfull, og det er en viss usikkerhet om tallene. En kompliserende faktor er at etablering av nye tilbud, eksempelvis innen Helse Nords prioriterte fagområder psykiatri og kronikeromsorg, kan føre til økt etterspørsel og bidra til at statistikken viser økt ventetid.
Ventetiden er for lang på deler av tjenestene; blant annet innen fedmekirurgi, barne- og ungdomspsykiatri og rus. Arbeidet med å få reduserte ventetider for prioriterte pasientgrupper skal styrkes i 2007.
Det har i 2006 vært en ytterligere økning i forskningssatsingen i Helse Nord. Vi satser fortsatt både på topp og bredde gjennom å fortsette toppforskningen, har kommet i gang med første driftsår i de tematiske satsingene som ble tildelt sammen med Universitetet i Tromsø i 2005, øremerket nye satsingsområder samt fortsatt tildele midler til ulike prosjekt gjennom våre forskningsprogram. Det er fordelt midler til prioriterte forskningsprosjekter i de fleste helseforetak, og aktiviteten er størst i Nordlandssykehuset utenom UNN. I tillegg er det en del aktivitet i Helse Finnmark. Det er kommet i gang forskning innen rusfeltet og det er gitt midler til flere startstipend for å stimulere til å komme i gang med forskning. Det er også tildelt mer midler til infrastruktur for forskning, særlig til finansiering av forskningsstøttestillinger som skal betjene både UNN og hele regionen.
Økonomisk drift
Helseforetaksgruppen
Helse Nord har samlet hatt følgende korrigert resultat i forhold til eiers styringsmål:
I forhold til resultatkravet fra Helse- og omsorgsdepartementet er det et underskudd på 433 mill kr.
I styrets årsberetning i 2005 var det opplyst at det tok sikte på å få driften i 2006 i tråd med resultatkravet fra Helse- og omsorgsdepartementet. Regnskapet viser et betydelig dårligere resultat og de viktigste årsakene til dette er følgende:
Økte lønnskostnader på grunn av høyere bemanning enn forventet
Ikke identifisert tiltrekkelige tiltak for balanse
For liten effekt av planlagte omstillingstiltak
Nedskrivninger og tap ved salg knyttet til anleggsmidler (Narvik sykehus, Gibostad, barnehager Narvik, Hammerfest og Kirkenes)
Helseforetakene
For de enkelte helseforetak vises det til egne årsberetninger. Ingen helseforetak får i 2006 anmerkninger fra revisor knyttet til årsregnskapet eller interne kontrollrutiner. For å sikre god kvalitet på regnskapet har det også i 2006 vært et stort fokus med tertialvis revisjon for alle foretakene.
Resultat pr foretak (før strukturfond og effekt av utvidede levetider) i forhold til styringsmålene var som følger (tall i mill. kr.):
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF hadde et overskudd på 75,7 mill kr (eks nedskrivning av verdi av helseforetakene) mot et budsjettert overskudd på 30 mill kr. Helse Nord IKT hadde et underskudd på 7,0 mill kr, slik at samlet resultat for Helse Nord RHF er et overskudd på 68,7 mill kr. Årsaken til at det var budsjettert med overskudd for RHF var at det var holdt igjen 30 mill kr sentralt i RHF som buffer mot økt tillatt underskudd i to HF. Disse pengene er fordelt til HF i budsjett 2007.
7. Redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere foretakets fremtidige utvikling
Helse Nord har pr. i dag et aktivitetsnivå som er høyere enn det som er forsvarlig ut fra et økonomisk perspektiv på lang sikt. Den økonomiske utviklingen for foretaksgruppen samlet er forverret fra 2005 til 2006. Etter at basisramme for 2007 er styrket, budsjetteres det med driftsmessig balanse etter tillatt underskudd (styringsmål). Selv om resultatmålet for 2007 oppnås, vil det fortsatt stå igjen en utfordring i 2008.
Helse Nord er avhengig av å oppnå økonomisk balanse for å kunne fortsette utviklingen av tjenestetilbudet, fornye og utvikle sykehusene.
Helseforetakene
For ytterligere informasjon vises det til foretakenes egne årsberetninger.
8. Resultatdisponering
Styret foreslår følgende disponering av årsresultat:
Overført til fond for vurderingsforskjeller kr 976 162
Overført til udekket tap kr 718 960 620
For foretaksgruppen var underskuddet kr 717 572 489.
Tromsø, 2. mai 2007
| Bjørn Kaldhol Styreleder |
Grete Bang Nestleder |
Terje Olsen Styremedlem |
Inge Myrvoll Styremedlem |
| Mona S. Søndenå Styremedlem |
Kirsti Jacobsen Styremedlem |
Stig-Arild Stenersen Styremedlem |
Geir Braathu Varamedlem |
| Runar Sjåstad Styremedlem |
Tone Finnesen Styremedlem |
Trude L. Husjord Styremedlem |
Lars Vorland Adm. direktør |