Interne lenker på denne siden:
ÅRSBERETNING 2007
1. Opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives
Helse Nord RHF ble stiftet 17.08.01. Helse Nord RHF har ansvar for spesialisthelsetjenesten i Nordland, Troms, Finnmark og på Svalbard. Den tjenesteytende virksomhet er organisert i fem helseforetak heleid av Helse Nord RHF. Helse Nord RHF har hovedkontor i Bodø. Foretaket er 100 % eid av Helse- og omsorgsdepartementet.
2. Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt drift
I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet, jf. helseforetakslovens § 5.
3. Arbeidsmiljø mm (internt)
Helse Nord RHF
I Helse Nord RHF’s administrasjon var det samme antall årsverk som i 2006. Samlet for Helse Nord RHF inkludert Senter for Klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) og Helse Nord IKT var det i 2007 gjennomsnittlig 175 årsverk mot 158 årsverk i 2006.
Sykefraværet i Helse Nord RHF’s administrasjon var på 303 dagsverk Dette er et gjennomsnittlig sykefravær på 2,7 % i 2007 mot 1,7 % i 2006. I Helse Nord IKT var sykefraværet på 1315 dagsverk. Det er et gjennomsnittlig sykefravær på 5,6 % i 2007 mot 4,9 % i 2006. Samlet for Helse Nord RHF var sykefraværet gjennomsnittlig på 4,7 % i 2007 mot 3,9 % i 2006.
Ingen arbeidsrelaterte skader eller ulykker er registrert siste år.
Helseforetaksgruppen
Helseforetaksgruppen hadde i 2007 gjennomsnittlig 12 377 årsverk mot 11 784 årsverk i 2006 – en økning på 593.
Årsaken til økningen er i hovedsak:
- Overtakelse av ambulansedrift med om lag 500 årsverk.
- Endret registreringspraksis har medført om lag 135 årsverk.
- 66 årsverk knyttet til opptrappingsplan psykiatrien.
- Om lag 60 årsverk ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF som er eksternfinansierte årsverk kommet inn. Disse er i stor grad prosjektrelatert og finansiert fra andre.
- Reduksjon i månedsverk i barnehager ved overføring fra Universitetssykehuset Nord-Norge HF til Tromsø kommune.
- Øvrige reduksjon i bemanningen.
Samlet sykefravær og langtidsfravær
I 2007 utgjorde sykefraværet 9,0 % (234 479 dager), noe som er en økning på 0,1 % fra 2006. Langtidsfraværet har økt fra 4,4 % til 4,5 %, mens korttidsfraværet har økt fra 4,4 % til 4,6 %. Samlet sykefravær ligger følgelig på om lag samme nivå som i 2006 og fortsatt er sykefraværet alt for høyt i forhold til måltallet på 7,5 %.
Helgelandssykehuset HF, Nordlandssykehuset HF, Sykehusapotek Nord HF, Helse Nord IKT og Helse Nord RHF har økning i fraværet.
For Helgelandssykehuset HF, Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Sykehusapotek Nord HF er det i hovedsak økning i korttidsfraværet, mens Helse Nord RHF har reduksjon. Nordlandssykehuset HF og Helse Nord IKT har økning i både korttids- og langtidsfravær.
Sykefravær vil derfor fortsatt ha et høyt fokus i Helse Nord og alle helseforetakene, samt Helse Nord IKT og Helse Nord RHF, deltar i Prosjekt Arbeidsglede, der de langtidssykemeldte arbeidstakerne er i fokus. Videre jobber alle foretakene fortsatt med ulike tiltak for å redusere sykefraværet.
For arbeidsrelaterte skader og ulykker i foretaksgruppen vises det til foretakenes egne årsberetninger.
4. Likestilling
Helse Nord RHF
Styret i Helse Nord RHF besto i 2007 av 5 menn og 6 kvinner. Fra januar 2008 består styret av 13 medlemmer (6 kvinner og 7 menn). Ledergruppen har i 2007 bestått av 6 menn og 2 kvinner. Kvinneandelen av ansatte i Helse Nord RHF er 48 % og kvinneandelen i Helse Nord IKT er på 25 %. Samlet kvinneandel for Helse Nord RHF i 2007 har vært 31 %.
Helseforetaksgruppen
Av alle ansatte er 27,1 % menn, mot 26,0 % i 2006. I forhold til andel ansatte er kvinner fremdeles klart underrepresentert i lederstillinger på mellom- og toppnivå i helseforetakene. I ledelsesutviklingstiltakene som gjennomføres er det lagt særlig vekt på rekruttering av kvinnelige deltakere.
5. Ytre miljø
Helse Nord påvirker i liten grad det ytre miljø. Energiforbruket er knyttet til oppvarming, belysning, prosess og drift. Avfall håndteres i tråd med gjeldende krav.
Helse Nord følger opp ”Grønn stat” prosjektet ved oppfølging av indikatorer og rapportering på energibruk og avfallshåndtering i helseforetakene. Foretakene har særskilte registre med datablad over farlige stoffer. Dette er del av det helhetlige ansvar som HF-ene har innen helse, miljø og sikkerhet, samt internkontroll. Energiforbruk, energiøkonomisering og avfallshåndtering behandles i årsmeldingene fra de enkelte foretakene. Gjennom innkjøpsprosessene legges det inn forutsetninger i anbudsgrunnlagene om mulig gjenvinning av brukt materiell og om miljøvennlig emballasje.
Energiforbruket øker fortsatt på grunn av noe større areal i form av nye bygg. Det foretas løpende utskifting og fornying av utstyr, elektriske anlegg og ventilasjon ved institusjonene som skal bidra til utflating av energibruken og på sikt redusere energiforbruket. Helse Nord skal også foreta en rekke ombygginger og nybygg som vil redusere energibruken pr arealenhet.
Avfallet tas hånd om av eksterne avfallsselskap - etter avtale. Mengden avfall er fortsatt stigende. Vannforbruket viser liten endring fra tidligere år.
Kravet om miljøledelse følges opp gjennom den ordinære organisasjon. Foretakene i Helse Nord og institusjonene er relativt små i forhold til påvirkning av ytre miljø og det er ikke vurdert å bygge opp en egen miljøorganisasjon. Fra 2008 vil Helse Nord og foretakene føre eget miljø- og energiregnskap.
6. Redegjørelse for årsregnskapet
Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av foretakets virksomhet og stilling.
Vurdering av risiko og usikkerhetsfaktorer som foretaket står overfor:
Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av foretakets virksomhet og stilling.
Helse Nord finansierer investeringer med egen likviditet og lån fra Helse- og omsorgsdepartementet. Helse Nord avstemmer sitt investerings- og driftsnivå slik at foretaksgruppen samlet planlegger med likviditetsbeholdning innen tildelt driftskredittramme i 2008.
Helse Nord har i 2007 økt bruk av kassakreditt i hovedbankforbindelsen. Pr.31.12.2007 var kassakreditten benyttet fullt ut. For å kunne prioritere utbetaling av lønn og reiseregninger ble foretakene bedt om å hold tilbake øvrig betaling frem til 4. januar 2008.
Da inntekter i all hovedsak er overføringer fra staten, anses kredittrisikoen lav.
Foretaket er i beskjeden grad eksponert for endringer i rentemarkedet, da ca 70 % av den langsiktige lånerenten er bundet i 5 og 10 år. Innskuddsrenten i gjeldende bankavtaler er basert på flytende rente. Samlet sett vurderes renterisikoen som akseptabel.
Ut fra en samlet vurdering, med hovedvekt på at Helse Nord eies av staten, anses den samlede finansielle risikoen å være lav.
De mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer som foretaket står ovenfor er etter styrets vurdering evnen til å gjennomføre nødvendige omstillingstiltak slik at driften bringes i tråd med økonomiske rammer samtidig som tilbudet til befolkningen sikres med god kvalitet og tilgjengelighet. Økt etterspørsel etter tjenester som følge bl.a. av den demografiske utvikling er en særlig risikofaktor. Realisering av planlagte utbyggingsprosjekter og finansiering av dem representerer også en betydelig utfordring.
Virksomheten i 2007
Et viktig siktemål for Helse Nord i 2007 var å øke regionens konkurransekraft gjennom tilgjengelige tjenester basert på befolkningens behov. For å oppnå dette er det nødvendig å oppnå økonomisk balanse snarest mulig slik at grunnlaget for en planmessig satsing på prioriterte innsatsområder er til stede.
Styrets hovedstrategier for virksomheten i 2007 var å:
- Bremse veksten i somatisk virksomhet i forhold til 2006
- Øke aktivitetsnivået i psykiatri i tråd med økt ressurstilførsel i opptrappingsplanen
- Målrettet arbeid med langtidssykemeldte, prosjekt Arbeidsglede
- Tettere og mer målrettet oppfølging av helseforetak
- Mer målrettet satsing på rekruttering av helsepersonell innen helsepolitisk høyt prioriterte områder, og der rekrutteringsproblemene er størst
I tillegg til den helhetlige styring og oppfølging av helseforetakene som styret foretar gjennom vedtak av helsepolitisk bestilling og bestillerdokumenter, budsjett, regnskapsrapporter og tertialrapporter, har styret i Helse Nord RHF behandlet en rekke store saker i 2007.
Her nevnes:
- Hålogalandssykehuset HF – endelig avvikling
- Handlingsplaner; for diabetes 2008 -2013, revmatologi 2008 – 2013, delplan for barnehabilitering, voksenhabilitering og koordinert plan for habiliteringstjenesten, samt for tiltak i spesialisthelsetjenesten overfor rusmiddelbrukere 2007-2014.
- Modernisering av Nordlandssykehuset somatikk Bodø – forprosjekt byggetrinn 2 og flere saker knyttet til Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik: Strakstiltak brannsikring, investeringsbehov, byggevirksomhet.
- Nybygg av Nordlandssykehuset Vesterålen.
- Brannsikring av sykehusbygninger i Helse Nord.
- Videreutvikling av sykestuefunksjonen i Finnmark.
- Helsesamarbeid i Nordområdene.
- Ny organisering av ambulansetjenesten i Helse Nord - konsekvenser.
- Etablering av felles IKT-plattform i Helse Nord.
- Vedtak om ny AMK-struktur Helse Finnmark HF.
- Arbeidsmiljø i sykehus – helhetlig strategi for HMS.
- Etablering av samlet internkontrollsystem i Helse Nord.
- Felles investeringsregime.
- Etiske retningslinjer for ansatte i Helse Nord.
- Samarbeidsavtale om folkehelse.
- Samarbeidsavtale med Universitetet i Tromsø.
- Utdanningsprogrammer i revmatologi, fysikalsk medisin og rehabilitering og geriatri.
Investeringer
Investeringsbudsjettet for 2007 var på 550 mill. kroner, i tillegg var det et etterslep fra tidligere år på 47,2 mill kr, slik at samlet investeringsramme var 597 mill kr. Det ble foretatt investeringer i 2007 på ca. 582 mill. kroner.
Helse Nord har fortsatt utfordringer med å komme i økonomisk balanse og må begrense investeringene til helt nødvendige investeringsobjekter. Betydelige utfordringer gjenstår i arbeidet med modernisering av anleggene. Dette gjelder særlig de gamle lokalsykehusanleggene i Finnmark, Narvik og Vesterålen, i tillegg til pågående modernisering av Nordlandssykehuset i Bodø og flaskehals i Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø som planlegges løst med ny A-fløy. Helse Nord vedtok i 2006 en ambisiøs, men nødvendig investeringsplan for 2006-2017 for hele foretaksgruppen, der disse prosjektene inngår. Investeringsplanen vil oppdateres i løpet av 2008. Oppstart av en omfattende modernisering av Nordlandssykehuset i Bodø er planlagt fra 2008.
Pasientbehandling i helseforetaksgruppen
Somatisk virksomhet
Aktivitetsnivået innen somatisk virksomhet er samlet sett videreført på om lag samme nivå som i 2006. Utviklingen er noe ulik i det enkelte helseforetak, men samlet sett har foretaksgruppen levert tjenester i henhold til ”sørge-for”-ansvaret i omtrent samme omfang som i 2007 (-0,3 %). Poliklinisk behandling skjedde på samme nivå som i 2006, innlagte heldøgnsopphold er litt redusert mens dagopphold er økt litt. Målsettingen om å vri virksomheten mot mer dag- poliklinisk behandling stiller krav til langsiktige omstillinger i helseforetakene. Utviklingen skal fortsatt følges nøye gjennom rapporteringen i 2008.
Oppgave- og arbeidsfordeling på flere fagområder er avklart og endret de senere årene. Satsingen på å styrke tilbudet til eldre og pasienter med kroniske sykdommer og lidelser (”kronikersatsingen”) vil på lang sikt gi nødvendig økt kompetanse og kapasitet for disse gruppene, og i 2007 ble handlingsplaner for diabetes og revmatologi vedtatt. Utdanningsprogrammer innen de ulike spesialitetene i kronikersatsingen ble igangsatt i 2007. Disse vil på sikt styrke spesialistkompetansen innen alle viktige fagområder.
Den økonomiske situasjonen gjør at satsingen vil ta lengre tid enn opprinnelig forutsatt. Styrkingen av rehabiliteringstilbudet til pasienter med alvorlige hodeskader ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF er videreført.
Ny stråleterapienhet ved Nordlandssykehuset i Bodø ble tatt i bruk i 2007, og Nordlandssykehuset etablerte også palliativt team i forbindelse med sykehusets økte satsing på kreftbehandling. denne satsingen.
Rusbehandling
Aktiviteten innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere har fortsatt å øke, spesielt når det gjelder poliklinikk. Antallet pasienter holdt seg imidlertid stabilt, noe som indikerer lengre behandlingstid. Det er en sterk økning i kjøp av plasser fra private institusjoner.
Ny handlingsplan for tilbudet til personer med rusmiddelavhengighet som ble vedtatt i 2007. Behandlingskapasiteten i regionen har lenge vært for dårlig, og planen legger opp til nødvendig styrking på flere områder. Den påpeker også behovet for å styrke forskning og fagutvikling. Opptrappingstakten avhenger av helseforetakenes økonomiske situasjon framover.
Psykisk helse
Helse Nord har i 2007 hatt vekst i poliklinisk behandling innen psykisk helse og rusomsorg, mens døgnaktiviteten har gått noe ned. Nedgang i døgnaktiviteten skyldes omstrukturering av tilbud og vridning fra døgnaktivitet til poliklinikk, noe som også er en ønsket utvikling i tråd med Opptrappingsplan for psykisk helse.
Tiltaksplan for psykisk helsevern 2005 – 2015 bidro til å skape forventninger om økt aktivitet og kapasitet, men retter også fokus mot strukturendringer og innholdet i tjenestene. Målsetningen er å videreutvikle et desentralisert psykisk helsevern som kan tilby befolkningen differensierte behandlingstilbud i henhold til anbefalingen fra Sosial- og helsedirektoratets rapport om ”gjennomgang av akuttfunksjoner” og nasjonale veiledere. Helseforetakene ble i 2006 utfordret til å utarbeide helhetlige planer for det psykiske helsevernet, som skal sluttføres i 2008. Sammen med ulike kartleggingsundersøkelser vil disse planene danne et godt utgangspunkt for å vurdere hvordan tilbudene skal videreutvikles for å sikre mer likeverdige tilbud i hele regionen. Rekrutteringsprogram for legespesialister innenfor voksen psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri har vært en suksess. Disse er etablert som permanente tiltak, for å sikre tilgangen på høykvalifisert medisinsk personell.
Ventetid
Utviklingen i 3.tertial 2007 sett opp mot 3.tertial 2006 viser noe økt ventetid i somatikk og voksenpsykiatri, mens ventetiden for barne- og ungdomspsykiatri ble noe redusert. Helse Nord ligger totalt sett litt over landsgjennomsnittene. Dette er en forventet utvikling som settes i sammenheng med økonomisk tilpasning av driften som er gjennomført i løpet av 2007 i alle helseforetak. Rydding i ventelistene (eks Harstad og i Narvik) har ført til at snitt ventetid/avviklede øker for en kort periode. Arbeidet med innføring av nytt rapporteringsformat til Norsk Pasientregister har også innvirkning.
Det er forventet at kvaliteten på ventelisterapporteringen vil bli bedre, når alle helseforetakene går over til nytt format.
Ventetiden for pasienter med alvorlig sykdom og rett til nødvendig helsehjelp er i hovedsak tilfredsstillende. For noen deler av tjenestene som f eks fedmekirurgi, barne- og ungdomspsykiatri, rusbehandling og spiseforstyrrelser er det fortsatt for lang ventetid. Samtidig er det foreløpig få reelle fristbrudd. Situasjonen innen små fagfelt påvirkes også direkte av tilgangen på spesialister.
Forskning
Helse Nord RHF har videreført styrkingen av forskningstilskuddene, og i tillegg er det satset spesielt på toppforskning i tråd med styrets vedtatte forskningspolicy. Forskningsaktiviteten er og skal være størst i Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Nordlandssykehuset HF har også en betydelig aktivitet, sykehusets størrelse og funksjon, tatt i betraktning. I tillegg er det en del aktivitet i Helse Finnmark HF. Helse Nord lyste også i 2007 ut midler til forskningssvake områder, og noen har fått startstipend innen slike områder. Ellers prioriteres psykiatrisk forskning, og der ligger Helse Nord godt an på statistikken over ressursbruk (rapport 39/2007 NIFU STEP). Det er gjennomført flere disputaser innen psykisk helsefelt av ansatte i helseforetakene. Rusforskning og rehabiliteringsforskning prioriteres med egne øremerkede midler. Ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF er det identifisert fagområder med lav forskningsaktivitet og det er gjort tiltak for å identifisere forskningskandidater og å koble slike kandidater inn mot forskningssterke miljøer. Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Helgelandssykehuset HF har jobbet spesielt mot å få opp aktivitet i helsefaglig forskning i helseforetakene. De siste årene har Helse Nord iverksatt en bevisst satsing på å øke aktiviteten i fagnettverkene i regionen, bl.a. gjennom egne tilskudd som fagnettverkene kan søke på.
Økonomisk drift
Helseforetaksgruppen
Helse Nord har samlet hatt følgende korrigert resultat i forhold til eiers styringsmål:
I forhold til resultatkravet fra HOD er det et underskudd på 263 mill kr.
I styrets årsberetning i 2006 var det opplyst at det tok sikte på å få driften i 2007 i tråd med resultatkravet fra HOD. Regnskapet for 2007 viser imidlertid et dårligere resultat og de viktigste årsakene til dette er følgende:
- Kostnadene til ambulansedrift økte med omlag 120 mill kroner fra 2006 til 2007, dels som følge av nye forskriftskrav og dels som følge av oppgradering av tjenestene.
- Kostnadene til rusbehandling økte ut over kompensasjon fra eier.
- Økte lønnskostnader på grunn av høyere bemanning enn forutsatt.
- Ikke identifisert tiltrekkelige konkretiserte tiltak for regnskapsmessig balanse.
- For liten effekt av planlagte og gjennomførte omstillingstiltak.
Helseforetakene
For de enkelte helseforetak vises det til egne årsberetninger. For å sikre god kvalitet på regnskapet har det også i 2007 vært et stort fokus med to tertialvise revisjoner for alle foretakene.
Resultat pr foretak i forhold til styringsmålene var som følger (tall i mill kr.):
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF hadde et overskudd på 53,0 mill kr (eks nedskrivning av verdi av helseforetakene) mot et budsjettert underskudd på 1,0 mill kr. Helse Nord IKT hadde et underskudd på 6,1 mill kr, slik at samlet resultat for Helse Nord RHF er et overskudd på 46,9 mill kr.
De viktigste årsakene til overskuddet var at
- 15 mill kr av avsetningen til styrets disposisjon ikke ble benyttet
- Besparelse for Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS
- Besparelse for Norsk Helsenett AS
- Økte finansinntekter
- Stram økonomisk styring i 2007
7. Redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere foretakets fremtidige utvikling
Helse Nord har pr. i dag et kostnadsnivå i forhold til aktivitet og tilgjengelige ressurser som er høyere enn det som er forsvarlig ut fra et økonomisk perspektiv på lang sikt. Etter at basisramme for 2008 er styrket, budsjetteres det med driftsmessig balanse etter tillatt underskudd (styringsmål) knyttet til økning i pensjonskostnadene.
Helse Nord er avhengig av å oppnå økonomisk balanse og overskudd i driften i årene fremover for å kunne fortsette utviklingen av tjenestetilbudet, fornye og utvikle sykehusene.
Den likvide situasjonen i 2008 er anstrengt. Dette skyldes i hovedsak underskudd og økt pensjonspremie. Eier, Helse- og omsorgsdepartementet, har uttrykt at Regjeringen senest i revidert nasjonalbudsjett 2008 kommer tilbake til, hvordan økt pensjonspremie skal håndteres. Fra og med 2008 får Helse Nord inntekter til å dekke avskrivninger av hele åpningsbalansen. Dette er et bidrag fra eier til langsiktig finansiering av foretaksgruppens fremtidige investeringer. Det er også gitt signaler om delvis lånefinansiering av utbyggingen av trinn 2-5 på Nordlandssykehuset Bodø. For at Helse Nord skal klare å gjennomføre sin investeringsplan er det både nødvendig med ytterligere lånefinansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet og overskudd i fremtidig drift.
Helseforetakene
For ytterligere informasjon vises det til foretakenes egne årsberetninger.
8. Resultatdisponering
Styret foreslår følgende disponering av årsresultat for Helse Nord RHF:
| Overført til fond for vurderingsforskjeller | kr 2 454 572. |
| Overført til udekket tap | kr 726 659 380. |
| For foretaksgruppen var underskuddet | kr 722 759 266. |
Tromsø, 23. april 2008
| Bjørn Kaldhol Styreleder |
Wenche Pedersen Nestleder |
Terje Olsen Styremedlem |
Inge Myrvoll Styremedlem |
| Trygve Myrvang Styremedlem |
Kirsti Jacobsen Styremedlem |
Stig-Arild Stenersen Styremedlem |
Kari B. Sandnes Varamedlem |
| Inger Lise Strøm Styremedlem |
Line Miriam Haugen Styremedlem |
Tone Finnesen Styremedlem |
Kåre Simensen Styremedlem |
| Odd Oskarsen Styremedlem |
Lars Vorland Adm. direktør |