Utdanning og rekruttering

MÅL: Mer målrettet satsing på rekruttering av helsepersonell innen helsepolitisk høyt prioriterte områder, og der rekrutteringsproblemene er størst.

Spesialisthelsetjenesten er en kunnskapsvirksomhet og Helse Nord er helt avhengig av personellet som den viktigste innsatsfaktoren. Vi har særskilte utfordringer med å sikre tilstrekkelig og kompetent personell i tjenesten. Helse Nord har utviklet en policy og tiltak for å bedre tilgangen av helsepersonell og utnytte personellet mer effektivt. Utdanningsvolumet for leger må være forholdsvis høyt. Det etableres prosjekt på utenlandsrekruttering samt for ambulering av helsepersonell. Vikarbyrå skal benyttes mer strukturert gjennom rammeavtaler. I tillegg er det egne prosjekter for å rekruttere og utdanne legespesialister på ulike områder.

Tiltak for å ivareta god og strukturert praksis/turnus, etablere praksisplasser i henhold til krav og bidra til etter og videreutdanning
En arbeidsgruppe har etter oppdrag fra Høgskolesamarbeidet utarbeidet et forslag til avtale som primært regulerer samarbeidet mellom foretakene og de helsefaglige utdanningene. Denne ble sluttført i midten av oktober og danner mal for de avtaler som inngås mellom helseforetak og den enkelte høgskole. I november vedtok styret i RHF at det skulle utarbeides en overordnet avtale mellom Helse Nord RHF og den enkelte høgskole. Dette betyr at den allerede utarbeidede avtalen på nivået under må revideres når den overordnede avtale er utarbeidet og inngått.

Antall studentplasser settes ut fra aktivitetskravet i oppdragsdokumentet fra Helse Nord RHF. Dette blir også behandlet i samarbeidsorganene.

Det er i 2007 etablert et kompetansenettverk hvor foretaksdelen av høgskolesamarbeidet er medlemmer. Her er temaet om kartlegging av individuell kompetanse et av fokusområdene. Det finnes ikke system for effektiv støtte av tiltaket. Dette må anskaffes innenfor rammen av føringene i Nasjonalt Prosjekt for stab-støtte. Muligheter som ligger inne i foretakets personaladministrative dataverktøy, er uhensiktsmessige.

I regi av Høgskolesamarbeidet har en gått gjennom de opplæringstilbud som rettes mot veiledere innenfor praksisfeltet. Tilbudet, som foreligger på to nivå, synes tilfredsstillende: en kursmodul (ved alle høgskoler) og et mer omfattende utdanningstilbud (årsstudium ved Høgskolen i Nesna). Helseforetakene som praksis/turnusarena har også vært fokus i Høgskolesamarbeidet, spesielt knyttet til utvikling av felles mal til avtale mellom høgskole og helseforetak.

Helse Nord RHF har påtatt seg en koordinerende rolle i arbeidet med planlegging og gjennomføring av personalets behov for etter- og videreutdanning. Til grunn for dette arbeidet ligger ”utdanningskommisjonens” arbeid som ble utarbeidet ved inngangen til 2007. Denne kommisjonen var satt sammen av representanter fra Høgskolesamarbeidet.

Tiltak for forsøk med 3 mnd. psykiatri i turnustjenesten
Helse Nord RHF har bedt helseforetakene om å følge opp tiltaket gjennom Oppdragsdokumentet. Nordlandssykehuset har gjort et forsøk med å øke psykiatri i turnustjenesten.

Tiltak for å bidra til nasjonalt tilstrekkelig antall legespesialister
Helse Nord RHF ivaretar fordeling av nye legehjemler i henhold til kravene. Rekruttering og utdanning av tilstrekkelig helsepersonell, og spesielt legespesialister, står sentralt for å sikre befolkningen i regionen et godt spesialisthelsetjenestetilbud. Helse Nord RHF har gjennom flere år utdannet nødvendige psykiatere og barne- og ungdomspsykiatere gjennom egne tilpassede utdanningsprogrammer som har hatt svært positive resultater. For å sikre tilstrekkelige medisinsk kompetanse innen små fagfelt og områder hvor det over lengre tid har vært svært vanskelig å få tilstrekkelig antall legespesialister (eks Finnmark) har disse suksessfaktorene blitt overført til andre fagfelt. I 2007 har det blitt igangsatt regionale utdanningsprogrammer for legespesialister innen geriatri, revmatologi, fysikalsk medisin og rehabilitering. Et liknende program planlegges igangsatt innen klinisk psykologi.

Tiltak for oppdatering av NR-basen
NR-basen er med på å sikre oversikt, men dette krever kontinuerlig oppdatering. Likevel oppstår stadig feil og problemer, og innmeldte rettinger blir ikke fulgt opp. Uavhengig av dette er det nå bestemt at databasen med oversikt over legehjemler skal kjøres inn i lønns- og personalsystemet til hvert enkelt RHF og forvaltes av helseforetakene. I den forbindelse skal det utvikles nye tekniske løsninger. Helse Nord er representert i dette arbeidet

Kompetansekartlegging
For å lette planleggingen av hvilke personalressurser som må rekrutteres og hvilke som kan videreutdannes av eget personell, må en ha et effektivt, elektronisk planleggingssystem. Helse Nord vil ta initiativ til å få dette på plass som en del av en større, elektronisk personalportal. Dette vil være et sentralt lederstøtteverktøy og et system hvor den enkelte medarbeider vil kunne ha oversikt over alle data knyttet til sitt arbeidsforhold. Kompetansekartleggingen må ses i sammenheng med nasjonalt arbeid i forhold til legestillinger og øvrige prognoser knyttet til forventninger til behov innen ulike grupper av helsepersonell.

Helsefagutdanning i Helse Nord
En utdanningskommisjon, nedsatt av Høgskolesamarbeidet har gjennomført en undersøkelse av høgskolenes kapasitet i grunn, - og videreutdanningen (tilbud og omfang) i helsefag samt beskrevet forventet behov for helsefaglig personell i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge. Gjennom behandling av rapporten i Høgskolesamarbeidet kom en frem til noen hovedområder som det skal arbeides videre med. Det blir viktig å utvikle en attraktiv personalpolitikk, rekrutterings- og utdanningskapasitetsstrategier. Høgskolene og spesialisthelsetjenesten må sikre at oppbygging av riktig og tilstrekkelig kompetanse skjer mest mulig parallelt med nasjonale og regionale satsingsområder. Samarbeidsavtaler med høgskolene, samt bedre samhandlingsrutiner for bl.a. å fange bedre opp og ta hensyn til endrede rammebetingelser er også viktig.

Helse Nord må ta initiativ til økt forskningsaktivitet innen helsefag samt arbeide for å innpasse videreutdanningene etter bachelorgrad i gradsstrukturen. Helse Nord må løse utfordringene som oppstår etter at høgskolene har overtatt ansvar for ABIOK-utdanningene. Utdanningstilbudets ivaretakelse av samisk språk, kultur og perspektiv vil også bli fokusert på.

Grunnutdanning
Helseforetakene skal ivareta praksisandelen i grunnutdanningene innenfor medisin og helsefag i samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Utviklingen i spesialisthelsetjenesten med økt bruk av dagbehandling, poliklinisk behandling og bruk av hotellposter medfører en stadig reduksjon i sengeantall. Dette får konsekvenser for organiseringen og gjennomføringen av praksisstudiene. I planperioden vil Helse Nord ta initiativ til at dagens organisering gjennomgås sammen med utdanningsinstitusjonene, for å utvikle praksisstudiene i tråd med de omstillingene som gjennomføres. Dette skal følges opp gjennom samarbeidsorganene med høgskolene og universitetet, samt gjennom deltakelse i gjennomgang av praksisstudiene.

Etter – og videreutdanning
Etter- og videreutdanning er et svært viktig felt for å opprettholde faglig standard og kvalitet, samt for å gjennomføre planlagte faglige satsinger.

En sterkere satsing på utdanning av egne legespesialister etter modell av utdanningsprogrammene i psykiatri prioriteres innenfor geriatri, fysikalsk medisin og rehabilitering samt revmatologi. Det er startet opp et langsiktig rekrutterings- og utdanningsprogram for å skaffe nøkkelpersonell i Finnmark, i samarbeid med nasjonale myndigheter.

Høgskolen i Tromsø startet i 2007 en paramedicsutdanning for faglært ambulansepersonell. Rekruttering av lærlinger i ambulansefaget, slik at nye krav til kompetanse innfris, vil være en prioritert oppgave i planperioden. Det er et mål å opprette 12 lærlingplasser pr. år pr. helseforetak (sum 1. og 2. års lærlinger).

For å sikre tilfredsstillende kapasitet innenfor kirurgi må utdanningen av ortopeder intensiveres, primært ved de største fagmiljøene.

Lederutdanning/lederutvikling
Foretaksmodellen forutsetter at ledelse på alle nivå bærer helhetlig ansvar for faglig innhold, kvalitet, fordeling av tjenester og økonomisk resultat. Godt lederskap på alle nivå er en forutsetning for å nå målet om god kvalitet og riktige prioritereringer. Leder- og ledelsesutvikling har stått sentralt i Helse Nord siden 2002. Det skal fortsatt arbeides med dette både gjennom nasjonale, regionale, foretaksvise og avdelingsvise tiltak.

Helse Nord har bidratt aktivt i utvikling av et nasjonalt topplederprogram. Det er gjennomført to kull, med 12 deltakere fra Helse Nord. Betydningen av å utvikle felles verdiforankring og felles sett av kunnskap og ferdigheter hos fremtidige toppleder er sentrale målsettinger for programmet. Programmet har fått meget god evaluering og videreføres.

Høsten 2005 startet Helse Nord RHF egen master i helseledelse (Master of Business Administration), basert på oppdragsundervisning fra Handelshøgskolen (HHB) ved Høgskolen i Bodø. Det første kullet ble ferdige høsten 2007. Denne formen for kunnskaps- og kulturbygging på tvers av foretakene har fungert godt, og nytt kull starter sin masterutdanning i 2008.

For å styrke ivaretakelse av det personlige lederskapet har Helse Nord RHF etablert et coachingprogram. Målsettingen er at alle ledere i Helse Nord skal få tilbud om coaching.

Det utvikles også egne lederutviklingsprogram på HF-nivå for å styrke lederskapet lokalt. Helse Nord RHF arrangerer en regional ledersamling i året. Det har tydelig effekt å bringe ca 100 ledere fra klinisk og stab/støttefunksjoner sammen, med hensyn til bygging av en felles foretakskultur i Helse Nord.

Helse Nord RHF har over flere år etablert tiltak som skal bidra til bedre muligheter til økt utdanning og kompetanseheving for ansatte innen satsingsområdene geriatri, habilitering og rehabilitering og revmatologi, voksen- og barne- og ungdomspsykiatri. Foretakene følger opp legerekrutteringsprogram og kompetanseheving for ansatte i forbindelse med kronikersatsingen slik forutsatt. For å sikre rekruttering spesielt til Helse Finnmark HF, er det etablert et eget prosjekt rettet mot å få flere spesialister til dette helseforetaket (”Stol på egne krefter”) som til nå har 17 kandidater. Ansatte i helseforetakene har også deltatt i kompetanseutviklingstiltak for personell som arbeider med diabetes, og kompetanseprogram i diabetes og spiseforstyrrelser i regi av Diabetesforbundet.