De nye DPP4-hemmerne (Januvia, Galvus samt kombinasjonene med Metformin; Janumet og Eucreas) refunderes allerede på blå resept, og har dermed blitt mer tilgjengelig i praksis. DPP-4 hemmerne gis i form av tabletter, og de reduserer blodsukkeret uten å påvirke kroppsvekten, mens de fleste andre diabetes-medisiner gir vektøkning. Dermed virker dette som lovende medisiner, selv om dokumentasjon for effekt på harde endepunkter (mikrovaskulære- og makrovaskulære senkomplikasjoner) enda ikke har kommet. Det ser ikke ut til å være særlig mer bivirkninger med DPP-4 hemmere enn med placebo i de klinisk kontrollerte studiene.

Incretiner er navnet på klassen medisiner som omfatter DPP4-hemmere og GLP-1 analoger. Deres hovedeffekt er å gi større insulinsekresjon på en gitt blodsukkerstigning,- og effekten er avhengig av blodsukkerstigningen, slik at de i liten grad gir hypoglykemier. En tilleggseffekt av GLP-1 analogene (Byetta og Victoza) er hemming av gastrisk tømming. Det ligger til grunn for vektreduksjonen, som de fleste oppnår med behandlingen, og som til dels kan være betydelig. Hemmet gastrisk tømming kan også ligge til grunn for kvalme og uvelhet, som en liten prosentandel får med GLP-analogene.

Den vektreduserende effekten har nok bidratt til at mange pasienter ønsker å forsøke disse medisinene, selv om de må injiseres en (Victoza) eller to (Byetta) ganger daglig,- og selv om pasienten må betale i overkant av kr. 3000 årlig (dekkes kun via bidragsrordningen, §5.22).

Jeg har flere overvektige diabetes type 2 pasienter som har HbA1c godt over målet i de nye nasjonale retningslinjene, men klarer ikke å få dem ned til tross for store doser insulin kombinert med Metformin? Er det noe jeg kan gjøre?

En pasient med diabetes type 2 har høyere risiko for hjerte-kar sykdom enn andre,- og det finnes mange tiltak som kan redusere den risikoen. Som et utgangspunkt, så er det viktig å sjekke at alle slike tiltak er vurdert, som for eksempel røykeslutt, diettråd, mosjonsråd, bruk av statiner, blodtrykksmedisiner, Albyl-E. De mest overvektige kan være svært insulinresistente, og om det gir bedre helse å dosere opp insulin svært høyt er omdiskutert. For noen kan løsningen være operasjon (gastric by-pass), for andre har kombinasjonen med insulin om kvelden kombinert med GLP-analog gitt både lavere blodsukker, lavere insulindoser og vektreduksjon.

Flere av mine overvektige pasienter, både med og uten diabetes type 2, har forsøkt seg på diett med få og/eller langsomme karbohydrater. Hva slags råd skal jeg gi om det?

De siste årene har det vært gjennomført flere store randomiserte studier med ulike kostholds-strategier. De viser at det finnes flere veier til Rom. Vektreduksjon betinger lavere inntak av energi (målt i kcal),- og det kan oppnås både med å redusere karbohydratinntak (evt. samtidig øke proteininntak noe) og det kan oppnås med fettfattig kost. Også her er det etter min mening viktig å skreddersy opplegg for den enkelte, og karbohydratfattig kost har en plass i blant mulige strategier en kan velge.