Copyright © 2012 Helse Nord RHF, 8038 Bodø - tlf.: 75 51 29 00 - faks: 75 51 29 01
|Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Kristian I. Fanghol. Nettredaktør Helen K. Åsli. E-post: postmottak@helse-nord.no. Valideringstest: W3C
Den siste måneden har folk i Nord- Norge kunnet lese og høre om den faglige uenigheten ved Universitetssykehuset Nord-Norge, om en test som brukes i diagnostikken av livmorhalskreft.
Testen UNN, og noen andre sykehus bruker, baseres på såkalt mRNA teknologi. Fordelen med denne er at den har høy spesifisitet på hva den avdekker. Det betyr at den diagnostiserer relativt sikkert de viktigste typer HPV virus som gir livmorhalskreft. Utfordringen er at noen typer, som man mener også kan forårsake kreft, ikke vil bli fanget opp.
Den andre testen som anbefales av Helsedirektoratet, er basert på DNA teknologi og har høy sensitivitet. Det betyr, enkelt sagt, at den avdekker flere mulige typer virus som kan være opphav til kreft. Utfordringen er at en kan få falske positive prøver. Det kan innebære at folk som ikke vil utvikle kreft, likevel må følges opp og påføres de ulemper det kan være.
Dette er en generell problemstilling ved mange typer undersøkelser, eksempelvis for bryst-, prostata-, tykktarmskreft, men også for andre sykdommer enn kreft har man det samme dilemmaet.
Folk vil i økende grad være vitne til og ta del i Faglig diskusjon om hvordan vi best kan påvise mulighet for sykdom og redde liv , som følge av at kunnskapen blir mer tilgjengelig. Hvordan vi kan finne de som virkelig vil trenge behandling og unngå å behandle folk som ikke trenger det, vil også bli en problemstilling etter hvert som befolkningen blir mer bevisst de valg en står overfor og ta del i disse valg selv.
Målet om å redde liv og forebygge sykdom legitimerer ikke under alle omstendigheter offensive behandlingsstrategier overfor folk som har liten sannsynlighet for å bli syke. Å fjerne enhver sjanse for å skulle utvikle sykdom er ikke "omkostningsfritt" for den enkelte i form av endrede funksjoner og påføring av plager.
Den offentlige diskusjonen om slike tema, med utgangspunkt i faglige ulike syn, påvirker menneskers syn på behandlingen. Dette må vi i et moderne og opplyst samfunn leve med. Folk skal imidlertid kunne føle seg trygge på at helsetjenesten til enhver tid bruker den kunnskap, de metoder og teknikker det er alminnelig faglig aksept for. Når det er faglige ulike og vel begrunnede syn, må vi søke ny kunnskap for å avklare de problemstillinger det dreier seg om.
I noen tilfeller vil en ikke finne et fasitsvar alle er enige om og som det kan settes to streker under. Fagfolkene har et etisk ansvar både for å bidra i debatten og å delta på en måte som ikke skaper unødig engstelse i befolkningen.
God helg
Lars H. Vorland
Administrerende direktør
Helse Nord RHF
Faktisk er det viktig at man ikke overser noen som har forstadier til kreft. Direktør Vorland bør ikke bebreide gynekologene ved UNN, de har bare argumentert for at Helse Nord skal følge Helsedirektoratets anbefalinger, i likhet med resten av landet. Det er også disse anbefalingene som støttes internasjonalt, ikke den praksis som har vært fulgt i Helse Nord som her sitter med et stort ansvar.
Som fagperson utenfor UNN men likevel i kontakt med kvinner som tar celleprøver som blir analysert ved UNN, er det et stort praktisk problem som er vanskelig å videreformidle til kvinnene. Jeg har erfart at UNN ikke følger de nasjonale retningslinjer, som har et komplisert nok flytskjema som det er. Pga UNN-testens dårligere sensitivitet ber man om en ekstra celleprøve etter 12 mnd enn hva de nasjonale retningslinjene tilsier. Det kunne vi handtert internt i Helse Nord om kvinnene var stasjonære, men det er de ikke. Hvordan kan man være sikker på at hele landets gynekologer og fastleger kjenner til at UNN avviker fra nasjonale retningslinjer og at de mobile kvinnene faktisk får tatt den ekstra prøven utover nasjonale anbefalinger ?
Som forening for cytologidiagnostikk i Norge vil vi gjerne få kommentere konflikten omkring HPV-testing i Helse Nord. Det skapes et bilde, særlig fra gynekolog-hold, at diagnostikken som gjøres er uforsvarlig og ikke i henhold til nasjonale og internasjonale retningslinjer. Dette er ikke riktig. mRNA test som benyttes i Tromsø er en av flere tester som er godkjent for bruk i Norge siden 2005 og er i bruk ved flere laboratorier i landet. Det er viktig å påpeke at det stadig er cytologi som er grunnpilaren i cervixscreeningen. Mikroskopisk diagnostikk av celleutstryk gjøres av cytologiscreenere og patologer ved patologiavdelingene, og ut i fra denne kommer patologen med anbefaling om oppfølging av kvinnen. HPV-test er et supplement i diagnostikken, og cytologien vil alltid ”ha siste ord”. Derfor gir Kreftregisterets retningslinjer anledning til å fravike den generelle algoritmen i spesielle tilfeller. Sekundær HPV-testing er for tiden under evaluering i Kreftregisteret. Vi må avvente denne før vi kan trekke slutninger om hvilken plass testene skal ha og hvilke tester som egner seg best.