Jeg kan ikke si at denne sommeren har vært preget at ro og avslappet feriehygge. Det er nok mange av oss som har brukt tankene våre på forhold på jobben. På Nordlandssykehuset har de utført bukspyttkjerteloperasjoner i strid med funksjonsfordelingen som er vedtatt i Helse Nord. På UNN har 450 urologiske pasienter ventet for lenge på utredning. Dette er to av flere saker som i bunn og grunn handler om kvalitet, verdier og etikk.

God, kan bli bedre

Selv om norsk helsetjeneste er god, er det fortsatt rom for vesentlige forbedringer. Forbedringsarbeidet bør starte med erkjennelsen om at vi som nasjon ikke er ledende på kvalitet i helsetjenesten. Vår største styrke har vi nok i det direkte møtet mellom helsepersonell og pasient/pårørende, men også her er det rom for store forbedringer. Den viktigste lærdommen for norsk helsetjeneste er at kvalitet også dreier seg om system og helhet, og ikke bare om individuell kompetanse, ferdigheter og ansvarlighet. Det siste er fortsatt viktig, men arbeidet med kvalitet må i større grad ha fokus på hele pasienten og hele pasientforløpet.

I likhet med øvrige aktører i norsk helsetjeneste, blir kvalitetsarbeid noe av det viktigste Helse Nord skal gjøre framover. Dette arbeidet handler blant annet om å lære av andre samfunnssektorer som har gått foran, og også av andre nasjoner som er kommet lengre.

Trygg kirurgi

Ved Nordlandssykehuset har den nye ledelsen valgt å prioritere tiltak som kan styrke pasientsikkerheten, særlig innen de kirurgiske fagområdene. Dette arbeidet bygger på en arbeidsmetode som Verdens helseorganisasjon (WHO) presenterte for et par år siden, og som nå tas i bruk i stadig flere land, også Norge. Denne arbeidsmåten, betegnet som Safe Surgery (trygg kirurgi), anvender strukturerte sjekklister både før, under og etter en operasjon. De foreløpige resultater som er publisert, forteller om store resultatforbedringer både på overlevelse og komplikasjoner. Helse Nord har til hensikt å videreføre dette arbeidet, også ved våre øvrige helseforetak.

Må ha kunnskap

For å kunne gjøre en jobb bedre, trengs kunnskap om hva som er godt og dårlig i den jobben vi allerede gjør. Innhenting og systematisering av data til kunnskap, har i tidligere tider vært et forsømt kapittel i store deler av norsk helsevesen. Helse Nord ser det som vesentlig at fagmiljøene ved våre foretak dokumenterer egen praksis. Det vil i økende grad skje gjennom kliniske kvalitetsregistre der resultatene dokumenteres og sammenlignes. I Helse Nord er vi stolte over å ha etablert en organisasjon i Tromsø, Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), som har fått status som nasjonalt servicemiljø for slike kvalitetsregistre. Vi forventer at disse investeringer i dokumentasjon etter hvert vil gi oss et bedre grunnlag for kontinuerlig læring og forbedring av klinisk praksis.

Internasjonalt legges det stadig større vekt på pasientenes egenrapportering for å dokumentere kvalitet, ikke som erstatning for de harde fakta om kliniske resultat, men som viktige supplement. I noen grad gjennomføres slike undersøkelser også i Norge, men ikke med så spesifikt fokus på den enkelte kliniske intervensjon som tilfellet er i f.eks. England. Uansett må hensynet til - og respekt for - pasienter og pårørendes egenopplevelse gis større vekt i kvalitetsarbeidet. Dette gjelder ikke minst når det gjelder å dele og innhente informasjon.

Verdiarbeid - mer aktuelt enn noen gang

Til slutt vil jeg trekke fram prosjektet ”Verdibasert hverdag”, som alle foretakene i Helse Nord arbeider med. Målet er at våre verdier ”kvalitet, trygghet og respekt” skal bli meningsfulle for alle våre medarbeidere, og at verdier skal bli en naturlig del av vår jobbhverdag. Vårens og sommerens krevende saker har gjort verdiarbeid mer aktuelt enn noen gang i Helse Nords historie.


God helg!

Lars H. Vorland
Administrerende direktør
Helse Nord RHF

Har du synspunkter på det jeg skriver? Bruk gjerne kommentarfeltet under her til å gi respons.