Vårt edle oppdrag  er å sørge for at befolkningen i landsdelen skal ha en likeverdig sjanse til et godt behandlingsresultat. Sykehusstruktur, inntektsfordeling mellom helseforetak, arbeidsdeling mellom sykehus  og kompetanseheving bl.a. er midler for å nå dette.  Internkontroll, kvalitetssystemer og revisjoner er andre  tiltak. Organiseringen skal  ikke være årsak til at det skjer feil og hendelser som får fatale konsekvenser for pasientene.

Lokal og individuell praksis

Felles prosedyrer og veiledere for hvordan ulike tilstander skal behandles, uavhengig av lege og fagmiljø, er  laget nasjonalt på flere områder.  Det er utviklet sjekklister bl.a. for trygg kirurgi. Vi vet det reduserer risiko for at pasienten påføres noe unødvendig i forbindelse med operasjonen. Så viser det seg at vi har store utfordringer med å få tatt dette i bruk. Praksis varierer mellom avdelinger og mellom fagfolk og alle mener de gjør det på den beste måten. De forsvarer sin lokale og individuelle praksis.

Sykehusopphold og flyturer

Målet med sykehusbehandling er å få god og nødvendig hjelp for sine plager. I tillegg vet vi etter hvert mye om at  det er risiko for komplikasjoner ved et  sykehusopphold som handler om måten oppgaven løses på.  I USA er dødsfall på sykehus, som ikke skyldes sykdommen pasienten var innlagt for, fjerde største dødsårsak. Det kunne James E. Orlikoff fortelle på Pasientsikkerhetskonferansen. Hadde flyindustrien hatt like mange dødsfall som sykehusene ville flyene umiddelbart blitt satt på bakken. Alt tyder på at det er sikkerhetssystemene og måtene dette følges på, kombinerte med godt kvalifiserte mannskap,  som er hovedårsak til at det går bra.  Piloten i et Boeing fly bruker de fastsatte standardiserte prosedyrene ved landing. Det er ikke opp til den enkelte å avgjøre hvordan en vil gjøre det.  Hva er årsaken til at vi i helsetjenesten har store problemer med å utvikle den samme kulturen?

Ikke betaling for dårlig praksis?

Finansieringen har ingen økonomiske reaksjoner på dårlig praksis. Tvert imot  får vi  betalt for komplikasjoner vi påfører pasienten.  Fremmer dette god kvalitet?  Når pasienter unødvendig blir påført en urinveisinfeksjon eller annen komplikasjon, så skal dette registreres som en bidiagnose. Da inngår det i grunnlaget for betalingen. I USA har en i økende grad begynt å bruke finansieringen for å stimulere til korrekt praksis. Akutte innleggelser før 30 dager etter forrige utskrivning,  som skyldes dårlig praksis ved sykehuset, kan medføre kutt i betaling. Økonomi påvirker adferd. Burde finansieringssystemet sterkere understøtte helt nødvendig kvalitetsarbeid?

Lik praksis er god etikk

Helsepersonell er besjelet av ett felles  motiv: Det å hjelpe mennesker, gjøre mest og best mulig for flest mulig.  Vi kan bli enda bedre på dette. Vi vet statistisk at bruk av lik og felles praksis reduserer antall mennesker som vil dø. Komplikasjoner og problemer for den enkelte oppstår ikke. Kan vi da forsvare å ikke bruke sjekklister og ha ulik praksis?  Er det etisk og faglig høyverdig? Mitt svar på det er et entydig nei. Den faglige autonomien er for stor. Her må vi sette inn et krafttak. Mange er i gang. Nordlandssykehuset er kommet langt, men også der bør vi skru opp tempoet.  Fagmiljø og personer som ikke har en praksis i tråd med det felles anerkjente har bevisbyrden for at de yter god og trygg behandling .  

Faglig frihet skal gi god behandling

I Helse Nord vil vi ha stor oppmerksomhet om dette. Her kan også brukerne være til hjelp. Still spørsmål, ta opp problemstillinger. Betyr så dette at jeg vil redusere legene til nikkedukker, uten det faglige skjønn som ligger bak legekunsten? Vil jeg ta fra de den faglige autonomi som reelt har  betydning for å gi folk en likeverdig sjanse til et godt behandlingsresultat? Selvfølgelig ikke. Men for å bruke en sammenligning.  Ingen musikkanmelder vil  vel si at det ikke er kunst fordi musikerne må spille Skjebnesymfonien etter samme noter ?

God helg

Lars H. Vorland
Administrerende direktør
Helse Nord RHF