Copyright © 2012 Helse Nord RHF, 8038 Bodø - tlf.: 75 51 29 00 - faks: 75 51 29 01
|Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Kristian I. Fanghol. Nettredaktør Helen K. Åsli. E-post: postmottak@helse-nord.no. Valideringstest: W3C
31. mai skulle styret i Helse Nord behandle sak om tilbudet til alvorlig skadde pasienter. Da styreleder Bjørn Kaldhol innledet diskusjonen i styremøtet, sa han at han var overrasket over de sterke reaksjonene som saken hadde skapt. For kjernen i traumesaken er at vi skal gjøre traumebehandlingen bedre. Ingen sykehus i Helse Nord tilfredsstiller de nasjonale kvalitetskravene for å gi alvorlig skadde pasienter den beste behandlingen. Erfaringer internasjonalt og nasjonalt viser at å sette behandlingen i et system, i en sammenhengende behandlingskjede, redder liv. Ved Oslo universitetssykehus Ullevål er dødeligheten redusert med 33 % etter at de har innført det systemet vi nå ønsker å innføre (kilde: Fagartikkel i Kirurgen nr. 1-2010).
En hardt skadd pasient, en traumepasient, har vært utsatt for en alvorlig ulykke. Skaden er påført utenfra, i for eksempel en bilulykke, fallulykke eller ved skuddskade. En traumepasient er ikke en slagpasient eller et hjerteinfarkt (skader som kommer inne fra kroppen), slik enkelte meningsytrere dessverre feilaktig blander inn i traumesaken. De indremedisinske akuttpasientene, som utgjør de aller fleste, skal fortsatt få akutthjelp ved alle våre sykehus.
Det vi i traumesystemet skal sikre er at alvorlig skadde pasienter så raskt som mulig kommer til det sykehuset som kan gjøre den avanserte behandlingen slike pasienter trenger. Tid er viktig. Av de rundt 130 traumepasientene vi har i Nord-Norge per år, skal mange rett til Universitetssykehuset i Tromsø. Det skjer også i dag. Og de aller fleste kommer i fly eller helikopter. Det er ikke mange nok traumepasienter i vår landsdel til at traumeteamene i alle sykehus får nok trening og dermed gir best behandling. Pasientene vil få bedre behandling og ha økt sjanse til å overleve når vi nå bedrer traumesystemet. En viktig del av systemet er at vi også skal heve kompetansen til ambulansepersonell, leger og sykepleiere som kommer først til ulykkesstedet. De undersøkelser og behandlinger som gjøres på skadested er helt avgjørende.
Styret i Helse Nord besluttet i møtet 31. mai at traumesaken må forankres bedre. Styreleder og jeg er som sagt i gang med møter der vi har invitert alle regionråd i landsdelen. Vi skal også ha møter med foretaksledelse, tillitsvalgte og verneombud i helseforetakene. I går møtte vi regionråd i Troms, Ofoten og Vesterålen på Stokmarknes. I dag er vi i Sandnessjøen. Neste uke skal vi til Kirkenes.
Vi skal lytte til gode argumenter. Som i så mange andre saker finnes ikke et fasitsvar med to streker under. Traumesaken er en sak der vi må veie gode argumenter mot hverandre og til slutt ta et valg. Utvalget med fagfolk som har foreslått traumesystem i Helse Nord har bevisst unngått å foreslå lokalisering. Det er det mitt ansvar å gjøre. Forslaget jeg legger fram for styret 22. juni vil være noe annerledes enn det de fikk 31. mai. Men jeg vet at jeg ikke klarer å gjøre alle til lags, verken fagfolk, pasienter eller politikere.
God helg!
Lars H. Vorland
Administrerende direktør
Helse Nord RHF
Har du synspunkter på det jeg skriver? Bruk gjerne kommentarfeltet under her til å gi respons.
Helse Nord er i utgangspunktet ikke interressert i demokratiske prosesser. Styret hadde ikke satt seg inn i traumesaken. Styret ble pga sterke protester fra hele NOrd-Norge tvunget til å utsette saken. Dette er ikke holdbart.Styreleder bjørn Kaldhold har ansvaret for ukulturen og bør fjernes fra sitt verv. Dette bør Fylkestinget kreve i møtet 14. juni.
Eirik Sjursen
Det vil være svært overraskende dersom sykehuset i Mo i Rana ikke blir oppgradert til traumemottak i den prosessen Helse Nord skal konkludere i.
Det pekes på at Helse Nords anbefaling av sykehuset i Rana som det helseforetaket som bør oppgraderes på Helgeland, har faglig gode grunner:
Gode, solide og stabile fagmiljø, med vaktsjikt både på generell kirurgi og ortopedi i beredskap.
Eneste enhet med full utdanningstid i generell kirurgi og ortopedi, som er viktig med tanke på rekruttering.
Alle kirurg/ortoped -og anestesistillingene er besatt.
Eneste sykehus på Helgeland med fire radiologer (røntgenleger) og dermed mulighet for døgnberedskap.
Dersom traumesykehuset legges til Mo i Rana og værforholdene gjør flytransport fra kysten og inn til Mo umulig, er det en løsning for pasienter på kysten at de kan flys til Bodø, flytid ca. 60 minutter, noe som er godt innenfor de marginer som legges til grunn i rapporten. I motsatt fall: Dersom traumesykehuset legges til Sandnessjøen, må flertallet av innbyggerne som bor på indre strøk av Helgeland sikres flytransport ut til Sandnessjøen ved at helikopterbase etableres i Mo i Rana. Når det ikke er flyvær på indre strøk er det befolkningen på indre Helgeland som sitter i "en felle" dersom det ikke er mulig å få hjelp på sykehuset i Mo i Rana.
Mo i Rana er Nord-Norges tredje største by, at kommunen har en industripark med 2000 ansatte, som utgjør et av Norges største industrielle miljø, og at Mo i Rana er trafikknutepunkt med en E6 av tvilsom standard og E12.
Rana er det området på Helgeland med størst og tettest befolkningskonsentrasjon. Det geografiske midtpunktet mellom Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen (eksklusiv Brønnøysund der helikopteret er stasjonert) og justert for hvor folk bor og veiforbindelser, ligger 2,4 mil (20 minutt) sør for Mo i Rana.
Jeg har som hovetillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund en stor bekymring når det gjelder kommende styresak i Helse Nord vedrørende traumebehandling.
Styret blir bedt om å vedta at det kun skal være 1 traumesykehus i Finnmark. Styret blir bedt om å vedta at det kun skal være 1 traumesykehus i Finnmark. Det er gjort en utredning av denne saken. I korte trekk konkluderer den med at Kirkenes Sykehus ikke skal oppgraderes til traumesykehus av økonomiske årsaker. Likevel slår den fast at geografiske utfordringer, vær, tungindustri, ressursutnyttelse i barentshavet og store avstander taler for at også Kirkenes Sykehus bør oppgraderes. Samme rapport sier også at det bør være MINIMUM 1 traumesykehus per helseforetak. Leser i rapporten "Regionalt traumesystem for Helse Nord" side 7 under punktet Finnmark; "....Stor avstand til Hammerfest og tromsø, tungindustri, betydelig satsing på ressursutnyttelse i havområdene og grensesamarbeid med Russland taler imidlertid for å oppgradere Kirkenes sykehus til et nivå 2-sykehus."
Denne delen av rapporten har tydeligvis blitt utelatt i den forkorta versjonen som sendes styret.
Styret bees vedta at det kun skal være Hammerfest som oppgraderes.
Helse Finnmark trenger 2 traumesykehus. Avstandene er for store her til at det er tilstrekkelig med traumesykehus kun i Hammerfest. Nok en gang skal det være økonomi som er styrende for hvilken behandling pasienter i finnmark skal kunne få. Det regionale traumeutvalget anbefaler at traumesykehus skal kunne nåes innen 2 timer fra skadetidspunkt. Slik vil det ikke bli med kun Hammerfest sykehus som traumesykehus. Til det er avstandene for store her. Flytid fra Kirkenes til Hammerfest er ca 1 time med amb.fly. Samme gjelder for så vidt for neste alle flyplasser i øst. I tillegg kommer den øvrige transport og koordineringstiden.
MVH
Carlo Mortensen
HTV NSF
Klinikk Kirkenes
Her følger et eksempel:
1 Trafikkulykke i Vadsø
2 AMK får beskjed
3 AMK kontakter AMK UNN som styrer flyene
4 UNN scrambler flyet som står i Kirkenes.
5 FLyet har responstid (dersom det står på flyplassen)
6 Flytid til Vadsø ca 10 min.
Dersom alt dette går på skinner er medgått tid ca 40 min så langt.
7 Pasientene transporteres til flyplass og lastes inn i fly ca 20 min
8 Amb fly klargjøres til transport 5 min
9 Flyr til Hammerfest ca 1 time
10 Transporteres fra fly til sykehus ca 10 min
TOTALT TIDSBRUK 2 timer og 15 min. Dette er kvalitetskontrollert med AMK. De sier videre at dette er et scenario hvor flyet står i Kirkenes, det er godt vær, flyet er ikke utflydd på tid, flyplassen er åpen i Hammerfest og ingenting uforutsett kan skje. Dette er med et fly som ikke er legebemannet. Skal anestesilege med flyet må vi regne enda med ca 90 minutter, da det må fly fra Tromsø. Hele scenarioet er et eksempel hvor alt går på skinner. Hverdagsrealiteten er annerledes, og regelen er at det tar enda lengre tid en det som er skissert. Samme eksempel mot kirkenes tar ca 45 minutter kortere tid. Det er også stor sannsynlighet for at flyet ikke står på bakken i Kirkenes, eller at det er utflydd på tid. Da må det sendes fly fra Alta eller Tromsø, som forlenger transporten ytterligere. Hva om ulykken skjer i Tana? Ytterligere tid må regnes til transport. Eller om ulykken skjer en av de mange dagene i året hvor flyplassen i Hammerfest er stengt? Befolkningen i Øst-Finnmark vil få et vesentlig dårligere traumetilbud enn ellers i Finnmark, og landet for øvrig.
MVH
Carlo Mortensen
HTV NSF
Klinikk Kirkenes
Leser i rapporten at Kirkenes Sykehus har få traumer per år, og at dødeligheten blant disse er 1,5-5 ganger større enn om de fraktes til at traumesykehus. Så vidt meg bekjent har vi de senere årene ikke mistet pasienter som et større sykehus har kunnet redde. Frykten er stor for at lengre transport tid vil endre denne statistikken blant de få traumene vi har, og vi på grunn av lang transport tid sitter igjen med økt dødelighet blant befolkningen i Øst-Finnmark som har vært utsatt for traumer. Anbefalingen fra direktøren tar ikke hensyn til avstandene, og sier etter min mening at befolkningen i Øst-Finnmark ikke er verdt de kronene ekstra det koster å oppgradere også Kirkenes Sykehus til traumesykehus.
Leser i rapporten at et ankepunkt for å nedgradere Kirkenes er fast bemanning og kompetanse.
Ønsker derfor å redegjøre litt for dette.
Vi har lokalt traumeutvalg.
Vi har månedlige traumetreninger.
Vi har årlige BEST kurs.
Vi har to faste Kirurger
Vi har fast Anestesilege
Når det gjelder anestesileger har vi per nå vikarstafett med 2 faste anestesileger som dekker en linje. Begge har hatt engasjement her over flere år, og er å regne som faste. Vår avd.overlege har nettopp sluttet, dessverre. Ny avd.overlege funksjon på plass med 25%stilling, som også er avd.overlege ved Hammerfest. Vi har en fast an.lege i 50% stilling. Vi får tilbake en an.lege i januar 2011 i 100 % stilling fra finnmarkspermisjon. Dette er status per nå. Veldig sjelden det ikke er faste an.leger på jobb her.
Vi har fast Ortoped
Vi har faste operasjon, intensiv og anestesi sykepleiere.
Vi har bioingeniører, radiologer og radiografer på vakt.
Årlig ligger vi på ca 20 traumemottak, som jo er den beste treningen.
Når det kommer til kompetansen, syntes jeg det er veldig modig gjort av fagutvalget å konkludere med at kompetansen her er for dårlig.
Uttalelsene fra Fagdirektøren i avisen Finnmarken om at Kirkenes er en pasientfelle ser jeg på som svært uheldig. Når man videre leser begrunnelsen om at det ikke er riktig kompetanse her, undrer jeg enda mer på uttrykket pasientfelle. Det som egentlig sies er at alle andre plasser enn UNN er pasientfeller, all den tid det kun er der man har riktig kompetanse. Derfor er det helt uforstående for meg at dette skal være et vettig argument for at vi kun skal ha 1 traumesykehus i Finnmark.
MVH
Carlo Mortensen
HTV NSF
Klinikk Kirkenes
Kirkenes står per i dag i en særstilling med tanke på fremtidig utvikling og vekst. Den nylige enigheten mellom Norge og Russland med tanke på delingen i Barentshavet og fremtidig petroleums virksomhet styrker utviklingen. Store selskaper posisjonerer seg nå for fremtiden i Kirkenes. Syd-Varanger gruver driver nå gruvedrift, som vil vedvare i mange år fremover. Dette er en av de største bedriftene i Finnmark, og gruvedrift betyr større ulykkesrisiko/ traumerisiko. Sykehusdriften er et offentlig ansvar, og det er ikke ønskelig at et for dårlig tilbud her bremser utviklingspotensialet som ligger i Øst-Finnmark. Samtidig som nærheten til Russland og samarbeidet innen barentsregionen satses på fra regjeringshold, bygger Helse Nord ned helse tilbudet. Intensjonen med samarbeidet er utvikling fra begge sider, og der har Norge et særskilt ansvar når det kommer til Sykehus tilbudet.
Vi kan ikke stå passive i denne saken og se på at nok et tilbud taes fra befolkningen. Vi må jobbe for befolkningen, og ikke la økonomi være det avgjørende. De faglige begrunnelsene er for så vidt greie nok med dårlig stabilitet på traumeteamet og for lite samtrening, men de er tatt med bakgrunn i økonomi. Dersom økonomien kommer på plass vil fagmiljøet stabiliseres, og traumeteamet kan reise på hospitering. Det koster for mye og opprettholde et traumetilbud også i øst, er konklusjonen til direktøren. Med bakgrunn i de prosesser som har skjedd rundt nedgradering av intensivkapasiteten og reduksjon i ortopeditilbudet, sitter jeg igjen med en følelse av at Kirkenes Sykehus er på vei mot en reduksjon i tilbudene som til slutt fører til at vi sitter igjen som en sykestue. Styringen fra Helse Nord tar ikke høyde for de store avstander vi har i Finnmark. Summen av de siste års utviklingen innen helseforetaket, gjør at frykten for nedleggelse av Kirkenes Sykehus blir stor. Foreslår at Helse Nord finner andre poster i sitt budsjett å kutte på, enn å ta et velfungerende tilbud fra befolkingen i Øst-Finnmark.
Videre har de siste års systematiske nedbygging av Kirkenes sykehus ført til at vi står igjen med få faglige utfordringer for helsepersonell. Dette er igjen med på å svekke rekrutteringen hit, slik at vi blir sittende i en ond sirkel som fører til at Helse Nord kan argumentere med ustabilt fagmiljø i Kirkenes.
Håper at Dere kan se på denne saken en gang til, og ikke la økonomi være det styrende.
MVH
Carlo Mortensen
HTV NSF
Klinikk Kirkenes
Det er en stor feil av Helse Nord å legge ned traumeteamet på Narvik sykehus.
Direktøren og styrelederen i Helse Nord`s kart stemmer overhode ikke med terrenget. Ikke heller lar de seg fortelle av spesialistene (les legene og helsepersonell) som jobber daglig med dette om hvor feil en nedleggelse blir.
Tysfjord og Ballangen kommune ligger desverre på feil side av Ofotfjorden og den kommunen som ligger værst an, er Tysfjord.
Her har vi tungindustri og tuneller, her suser tungtrafikken forbi. Hva skjer den dagen det smeller her i Kjøpsvik og traumeteamet befinner seg i Harstad?? Er ikke våre liv verd like mye ??
Det tar 3 timer å kjøre fra Kjøpsvik til Harstad, og med en ulykke med mer enn 1 person skadd er vi ille ute.
Hva med de pårørende?? Det er slett ikke alle som har bil eller sjåfør til disposisjon om ulykken skulle ramme. Er ikke det en menneskerett å få være hos sine kjære i en slik stund ? Har selv opplevd å bli tilkalt av Narvik sykehus akutt da min søster døde for noen år siden. En og en halv mil fra Kjøpsvik fikk vi motorstopp på bilen og kom ikke lenger. Det var en søndag kveld med lite trafikk og tilfeldigvis kom en bekjent forbi og kunne kjøre oss til Narvik. Min søsters to mindreårige barn som gikk på skole st sted mellom Harstad og Narvik, var kommet til sykehuset da vi kom dit. Vi rakk heldigvis frem alle før min søster døde.
Hvis dette hadde skjedd
etter direktørens fremtids- modell med traumemottak i Harstad, hadde vi ikke rukket frem i tide, to mindreårige barn hadde sittet alene ved morens dødsleie i Harstad og vi voksne pårørende hadde sittet fast i Narvik. Det hadde blitt en svært traumatisk situasjon for flere!
Direktøren i Helse Nord bør finne den ubetydelige pengesum som skal til for å opprettholder dagens traumeteam ved Narvik sykehus eller ta sin hatt og gå!
Mvh
Lotte Henriksen
Kjøpsvik
Jeg mener vurderingen av traumesentret skal inngå i den totale utredningen av sykehusstrukturen i Finnmark i tilknytningen til investeringsplanen som skal opp i okt/nov. Men siden Helse Nord fremdeles ikke ønsker å gjøre utredninger før milliarder skal investeres, har vi en utfordring.
Helseministeren har sagt rett ut at Soria Moria garanti om sykehusstruktur gjelder hvis nytt skal erstatte gammelt. På hvilket grunnlag skal så investeringer gjøres? Det nærliggende er objektive og troverdige utredninger. Hvor vil helsemilliardene komme flest til gode? Skal alle tjenester samles på ett eller flere steder?
Jeg vil selvfølgelig ha gode akutt- og fødetjenester i Alta. Samtidig ser jeg behov for styring av tilbud i de indre strøk av Finnmark.
Alle har respekt for at det må gjøres tøffe prioriteringer. Men slik sykehusdebatten har utviklet seg, er troverdigheten syltynn.
Når ble det upolitisk korrekt å utrede før store investeringer? Hvem kan påberope seg fasiten på kloke avgjørelser?
Vi gjør uavhengige utredninger for å sikre mest mulig troverdighet i andre helseforetak: Hvorfor ikke når det gjelder Finnmark?