I oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgdepartementet til helseforetakene står det at forskning på kvinnehelse skal prioriteres. Blant mange forskningsprosjekter i samarbeid mellom Universitetssykehuset i Nord- Norge (UNN) og Det medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø (UiT), finnes to store kvinneprosjekter der problemer knyttet til svangerskap og overgangsalderen er fokusert. Det dreier seg om kvinnespesifikke problemstillinger knyttet til hormoner. Det dreier seg om kvinnehelse og helsen til det nyfødte barnet.

Graviditet og fødsel er normale og gode hendelser i en kvinnes liv. Graviditet med komplikasjoner eller fødsel av et barn som ikke er ved god helse, er alvorlige hendelser som er til stor bekymring. I noen tilfeller kan risikograviditeter oppdages og fødselen planlegges og den nyfødte behandles slik at sykdom forhindres. Hele svangerskapsomsorgen har som mål å gjøre svangerskap og fødsel, foster og nyfødt så normalt og friskt som mulig. I et forskningssamarbeid mellom UNN og UiT er 100 448 graviditeter undersøkt, og 2200 kvinner identifisert med risiko for å danne antistoff mot fosterets blodplater. Resultatene viser at 10 % av kvinner med risiko danner antistoff mot fosterets blodplater, og 50 barn blir født med alvorlig blodplatemangel og risiko for blødning i Norge hvert år. I noen få tilfeller får barnet hjerneblødning som kan medføre død eller overlevelse med varig funksjonshemming. Enkle forholdsregler kan gjøre risiko for blødning mindre, og norske helsemyndigheter vurderer nå muligheten for å undersøke alle gravide for denne risikoen.

Det utvikles også en vaksine for å forhindre at antistoff mot blodplater blir dannet. Prosjektet er et eksempel på at forskningsgrupper i utkanten av det sentrale Norge kan produsere forskning av betydning for folkehelsen. Prosjektet har innslag av innovasjon (vaksineutvikling) og prosjektet har aspekter av biologisk basalforskning som kan få betydning for forståelse av vaksineutvikling generelt.

Overgangsalderen er det tydelige tegnet på at en kvinnes fertile periode er over. Produksjonen av kvinnelige kjønnshormoner faller og menstruasjonen opphører. En del kvinner opplever plager knyttet til overgangsalderen. Syv av ti får hetetokter (anfall av varmefølelse ledsaget av rødme og eventuelt svette), og to av ti kvinner er betydelig plaget. Hetetokter er nært knyttet til søvnproblemer. Kvinnene våkner av hetetokter om natten, har vanskelig for å sovne igjen og blir trøtte og utmattet på dagtid. Hormontilskudd med østrogen er effektiv behandling, men vi vet nå at langtidsbruk av østrogen øker risiko for blodpropp og brystkreft. Norske kvinner er skeptiske til bruk av østrogen og vi ser at salget av denne type preparater er redusert betraktelig siden 2001. Av dette følger at mange kvinner leter etter alternativer til østrogenbehandling.

Norske akupunktører hevdet i 2004 at de kunne tilby god behandling mot hetetokter, men påstanden savnet forskningsmessig dokumentasjon. En forskergruppe fikk i 2005 bevilget midler fra Norges forskningsråd for å undersøke om akupunkturbehandling kan hjelpe mot plager som kvinner har i overgangsalderen. Studien ble gjennomført i Tromsø, Bergen og Oslo, og resultatene bekrefter akupunktørenes påstand: Kvinnene som fikk akupunkturbehandling fikk halvert sine hetetokter (antall og intensitet), deres helserelaterte livskvalitet økte og de sov bedre om natten. De rapporterte minimalt med bivirkninger, noe som bekrefter det vi allerede vet om at akupunktur er trygg behandling i hendene på kompetente utøvere.

Resultatene fra begge studiene presenteres på den regionale forskningskonferansen 25. og 26. mars i Tromsø.

Dette er eksempler på prosjekter med kvinner i fokus der kvinner i UNN/UiT har sentrale posisjoner i forskningsgruppene. Forskningsprosjektene har det til felles at de dreier seg om viktige hendelser i kvinnens liv; svangerskap og overgangsalder. Prosjektene spenner over feltet fra biologisk grunnlag for tilstandene til praktiske forebyggende tiltak eller behandling og innovasjon. Ideelle prosjekter vil mange kunne hevde, med folkehelseaspektene inkludert. Og folkehelsen skal prioriteres påpeker helseministeren i forbindelse med den nye helsereformen.

Verden er klar for disse budskapene. Det innebærer internasjonal publisering og mange foredrag. Vi ønsker å rette en stor takk til kvinnene som deltok i studiene og gjør denne forskningen mulig. De har gitt viktige bidrag til vår kunnskap om helse, sykdom og behandling, som er til stor nytte for våre medsøstre.