Kvalitetsregistre gir helsetjenesten mulighet til over lang tid, på en systematisk måte, å følge opp hvordan det går med pasienter som har fått sin behandling. Slik forbedres pasientbehandling og ny kunnskap skapes gjennom forskning. Rectumkreftregistret (rectum = nederste del av endetarmen) er eksempel på en slik suksess.

- I perioden 1994-2004 har overlevelsen fem år etter behandling ved kreft i rectum økt fra 61 til 71 %. Reduksjonen i lokale tilbakefall er redusert fra 15 til 9 % i den samme perioden. Slike resultater ville det ikke vært mulig å oppnå uten rectumkreftregistret som ble etablert på 1990-tallet, framhevet professor Barthold Vonen på den regionale forskningskonferansen i medisin og helse.

Dårlig kvalitet
I motsetning til Sverige og Danmark er Norge i startfasen når det gjelder kompetanse, organisering og systematisk bruk av kvalitetsregistre. Rektumcancerregisteret ble etablert i 1993. Antall sykehus som opererte kreft i rectum er redusert fra 50 til 23 i samme periode.

Utgangspunkt for registret var dårlig behandlingskvalitet i Norge sammenlignet med andre land, nye behandlingsmetoder som ble tilgjengelig og det faktum at dette berørte nesten alle kirurgiske fagmiljø i hele landet.

Solide tall og analyser
- Etablering av slike register er ikke gjort over natta. Det kan ta lang tid før et kvalitetsregister kan levere solide tall og analyser. Registerdata er imidlertid av største betydning for å utvikle både kvalitet og pasientsikkerhet, framhevet professor Barthold Vonen.

Nasjonalt servicemiljø
I statsbudsjettet 2009 er det en betydelig satsing på utvikling av kliniske kvalitetsregistre. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord har blitt tildelt funksjon som nasjonalt servicemiljø for kvalitetsregistre og Helse Nord RHF har fått en bevilgning på 11 millioner kroner til dette.


Kontakt i Helse Nord RHF om kvalitetsregistre: Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering