Copyright © 2012 Helse Nord RHF, 8038 Bodø - tlf.: 75 51 29 00 - faks: 75 51 29 01
|Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Kristian I. Fanghol. Nettredaktør Helen K. Åsli. E-post: postmottak@helse-nord.no. Valideringstest: W3C
- Jeg må rekke både PET-undersøkelse og fly. Akkurat nå har jeg ikke tid til å prate, smiler Sigrund Nilsen til NRK-teamet. Nilsen ble mandag den første nordlending undersøkt med PET-skanner i Nord-Norge. Her sammen med bioingeniør Line Viktoria Alsvik. Foto: Merethe Ekanger.
Mens pasienten startet reisen på snøskuter, rullet PET-skanneren mot Norge i semitrailer og det radioaktive legemiddelet var undervegs med fly og bil fra Helsinki. Mandag møttes de i Tromsø. Sigrund Nilsen ble første nordlending undersøkt med PET-skanner i nord.
Pasientens reise startet i Torskefjord, Lebesby kommune. Etter én mil på snøskuter kunne Sigrund Nilsen (66) sette seg i bilen med kurs for flyplassen i Mehamn og landing i Tromsø.
- Flott at vi har fått dette tilbudet i Nord-Norge. Turen hit er mer enn lang nok. Jeg er glad jeg slipper å reise til Oslo eller utlandet, sier Nilsen.
Så mye mer får hun ikke sagt, tiden har gått fort og Nilsen er nettopp ferdig i CT-undersøkelsen inne på UNN.
- Nå skal jeg i PET-scanneren og så må jeg rekke flyet hjem, forklarer hun NRK-teamet som filmer henne og begivenheten. Det skal jeg nå! sier hun og småløpet mot traileren som står på utsiden.
De siste årene har sykehusene i Helse Nord sendt rundt 120 pasienter i året til PET-CT i Oslo eller utlandet. Pasientene utredes for lungekreft, øre-nese-halskreft, lymfekreft, føflekkreft og tamkreft. Korrekt vurdering av kreftsykdommenes alvorlighet kan være avgjørende for behandlingen som velges. Sykehusene i nord har verken hatt utstyr, kompetanse eller penger til å tilby den avanserte billeddiagnostikken positron emisjons tomografi (PET).
- PET-CT gir mer presise bilder av kreftsvulsters størrelse og utbredelse. Kreftsykdommer kan oppdages på et tidligere tidspunkt, det samme kan tilbakefall etter behandling. Metoden gjør det mulig å skille mellom arrvev etter kirurgi og strålebehandling fra små spredninger av kreftsykdom, sier Gry Andersen, klinikksjef for Diagnostisk klinikk og Erik Traasdahl, leder av Nukleærmedisinsk seksjon, Diagnostisk klinikk.
Effekten av behandling kan også oppdages på et tidligere tidspunkt.
- Flere kan bli spart for plagsom behandling med liten effekt, sier Andersen. - Studier var USA viser at hver fjerde lungekreftpasient endret status etter PET-skanning. I 25 prosent av tilfellene endret statusen seg fra å være ikke-operabel til operabel eller vise versa.
- Lik rett til lik helse, tenkte vi. Landsdelens pasienter bør få slippe de lange reisene og kreftdiagnostikk, kreftbehandling og kreftforskning er sentrale oppgaver for Regionsykehuset i Nord-Norge. Vi og UNN-styret tenkte utradisjonelt og fikk Helse Nord med på laget. Ja. Vi er stolte! sier Andersen og Traasdahl.
PET-skanneren er bygd inn i en 50 tonn tung semitrailer som eies nederlandske Alliance Medical. Traileren kjører i Sverige, Finland, Baltikum – og fra nå av i Tromsø. Hver 14. dag parkeres den ved UNN i to dager. Årlig vil rundt 200 personer fra landsdelen få tilbudet. Diagnostisk klinikk har jobbet målrettet for å skaffe seg kompetanse på PET diagnostisering.
- Vi tror at metoden vil bli stadig mer brukt, og erfaringene fra blant annet Finland er at behovet for undersøkelser vil være opp mot 800 hver år om fire, fem år, sier Andersen.
Takket være investorer og givere fra det private næringsliv og ulike organisasjoner har Oslo hatt PET-CT senter i fem år, mens Bergen nylig kunne åpne sitt.
- Vi skulle gjerne hatt et slikt samarbeid her. Utviklingen går fort, om få år må sannsynligvis alle sykehus med regionalt ansvar for kreftbehandling ha PET-CT senter. Etablering i nord vil koste opp mot 130 millioner kroner, penger Helse Nord per nå ikke har, sier Andersen.
De radioaktive isotopene ble fraktet til Tromsø med fly fra Helsinki til Nord-Finland og fraktet i bil over grensen. Lovverket i Norge gjør flyfrakt av isotopene svært kostnadskrevende.
Det radioaktive stoffet sprøytes inn i blodet til pasienten. Stoffet er koblet sammen med annet stoff som avgjør hvor i kroppen det blir opphopning av stoffet. Tilsetningene gjør at radioaktiviteten samler seg lettere i kreftsvulster, og svulstene blir lettere å oppdage.
Copyright © 2012 Helse Nord RHF, 8038 Bodø - tlf.: 75 51 29 00 - faks: 75 51 29 01
|Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Kristian I. Fanghol. Nettredaktør Helen K. Åsli. E-post: postmottak@helse-nord.no. Valideringstest: W3C