Dag 1

Fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ble det gitt en oppsummering av status for medisinske kvalitetsregistre i Norge. HOD sin oppgave er å sikre etablering av nasjonale kvalitetsregistre gjennom etablering av et permanent og relevant hjemmelsgrunnlag og øremerking av midler. Videre ønsker HOD et nasjonalt nettverk under ansvar av Helsedirektoratet samt etablering av nasjonale servissentra for kvalitetsregistre. Fagdirektørforum ser at alle de regionale helseforetakene ønsker etablering av kvalitetsregistre, men at det er en mangel på koordinering, infrastruktur og finansiering.

Nasjonalt register for leddproteser viste hvordan metoder og behandlingsresultat kan forbedres gjennom analyse av tallgrunnlaget i registeret. Erfaringer fra barnediabetesregisteret gjorde det klart at krav om samtykke representerte en betydelig sårbarhetsfaktor for kvalitetsarbeid innen fagfeltet. I utviklingen av nasjonalt registe for cerebral parese er det identifisert utfordringer med hensyn til definisjon av relevante variabler, drift, finne dedikerte kontaktpersoner, purring på manglende registrering og elektroniske registreringssystemer.

Nasjonalt hjerteinfarktregister redegjorde for viktigheten av er solid tallgrunnlag for å måle kvalitet. Resultat fra registeret har vist et betydelig avvik fra det man på forhånd trodde var situasjonen basert på enkeltpersoners erfaring. Her ble det i tillegg pekt på at byråkratisk sendrektighet kan være en betydelig utfordring for oppstart og drift av nasjonale registre. Grunnet krav om samtykke fins det per nå ingen sentral/nasjonal representasjon av dette registeret.

Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) ønsker å bruke sitt datagrunnlag blant annet til å kvantifisere effektmål gjennom registrering av livskvalitet før og etter inngrep. Det ble også vist at operasjonsrater for ulike sykehus varierer betydelig. NKR er det førte nasjonale kvalitetsregister med online registrering av data.

Fra pasientsiden var det et ønske med større grad av deltagelse fra pasientorganisasjonene i designfasen av kvalitetsregistre. For NKR spesielt, ble det lagt vekt på at informasjon om konservativ behandling ikke er tatt med i registeret. Fra det sentrale politiske miljø ble det påpekt en generell mangel på grunnleggende forståelse hos helsepolitikere for de hindre som i dag ligger i veien for et effektivt og relevant kvalitetsarbeid. Fagmiljøet ble utfordret på å øke sitt engasjement i den offentlige debatten.

Kreftregisteret påpekte at unntak fra krav om samtykke var en vesentlig grunn til at registeret har lykkes. Modellen for kreftregistert bør gjøres gjeldene for alle nasjonale kvalitetsregistre, noe som blant annet omfatter permanente registre, en daglig ledelse ansatt i registert og en større grad av samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

I forhold til kvalitetsregistre, vil bruk av IKT kunne skje på en enklere og bedre måte gjennom klargjøring og endring av det juridiske regimet samt å tilstrebe nasjonal samordning og bruk av felles ressurser.

Dag 2

Sverige har en omfattende bruk av nasjonale kvalitetsregistre. Koordinerende og finansierende myndighet redegjorde for hva som har vært viktig i etablering av den svenske modellen, blant annet fagfellevurdering av registre, desentralisert plassering i kliniske miljø og tilgjengelighet av nasjonale kompetansesentra. Modellen for kvalitetsutvikling i Danmark er lik den svenske. I tillegg er det lagt vekt på utstrakt bruk av akkreditering og kvalitetsindikatorer. Med utgangspunkt i et lokalt register for psykiatri i Verona, Italia ble det gitt eksempler på anvendelse i forhold til metodeevaluering og kvalitetsforbedring.

I de regionale/nasjonale etiske komitéer er det behov for en avklaring av forholdet mellom kvalitetssikring og forskning. Videre er det et ønske at disse i større grad framstår som et sørvisorgan og en pådriver til kvalitetssikring enn hva tilfellet er idag. Helsedirektoratet gjorde rede for sitt arbeid med kvalitetsregistre og Norsk Pasientregister.

Folkehelseinstituttet orienterte om dagens helsetall. Det ble lagt vekt på mulighetene for en betydelig forbedring av nasjonale beredskaps og varslingssystemer gjennom riktig og sikker bruk av eksisterende og framtidige nasjonale helseregister og tilgjengelig og relevant informasjonsteknologi. Rigide krav til samtykke kan være et etisk dilemma i den grad det er til hinder for kvalitetsforbedring av helsetjenesten.

Med utgangspunkt i tilgjengelig litteratur diskuterte Kunnskapssenteret på hvilke måter et register bør brukes for å kunne bidra til bedring av kvalitet i helsetjenesten. Det kunne ikke vises til at endring i struktur ga endring i endepunkt, mens det ble vist en signifikant sammenheng mellom prosess og endepunkt, men da bare for lavere organisatorisk nivå. Datatilsynet orienterte om sin holdning til personvern og helseregister i forhold til gjeldende regelverk. Hensynet til individets rett og frihet må stå sentralt.

Et fungerende kvalitetsregister vil være avhengig komplette datasett, noe som ble vist for Colorectalcancerregisteret. For å oppnå komplette datasett må et register initieres og drives fram av fagmiljøet selv.