Last ned forslaget til Lokalsykehusstrategi nederst på siden. Der finner du også høringssvarene.

Høringsfristen var 18. mars 2010.

Forslagene til strategi er sammenfattet under mål og tiltak i de enkelte kapitler i rapporten. Fremst i rapporten finnes et tjue siders sammendrag. Rapporten bygger på  vedtatte planforutsetninger, nasjonale og  regionale utredninger. Dagens tilbud innen behandling, undervisning og forskning beskrives. Rapporten tar for seg de ulike fagområdene i lokalsykehusene og beskriver de viktigste tiltak for rekruttering og stabilisering av personell samt sikre kompetanseutvikling. Det anbefales en satsing med fokus på utdanning og videreutdanning i landsdelen. Rapportens mål er, gjennom innhenting av data for fremtidig befolknings- og sykdomsutvikling, å beskrive hvordan lokalsykehusene kan utvikles på en måte som er bærekraftig i forhold til faglig innhold, ressurser, kompetanse og teknologi. Områder med størst framtidig økning i behov/etterspørsel vil være  er kroniske lungesykdommer (KOLS), nyresvikt/dialyse, diabetes, hjerneslag, slagrehabilitering, kreftbehandling, lindrende behandling, rusmiddelavhengighet (TSB) og psykiske lidelser.

Gjennom høringsrunden ønsket Helse Nord RHF tilbakemeldinger på rapporten i sin helhet. Spesielt pekte vi på følgende hovedområder hvor vi ønsket tilbakemelding.

1.    Strategiens fokus/profil 

Strategien har et bredt fokus og gjennomgår alle deler av lokalsykehusene. Helse Nord ønsker tilbakemelding på om strategien har en tilstrekkelig balanse/vekting mellom de ulike områdene og om det i tilstrekkelig grad er satt prioritert fokus på de viktigste utfordringene.

2.    Rammer for økonomi og personell

I hvilken grad bygger strategien på realistiske forutsetninger for tilgang til økonomiske og personellmessige ressurser? Høringsinstansene bes særlig vurdere om strategiens ambisjonsnivå for de neste 10 årene er forenlig med forventet tilgang på legespesialister og annet spesialisert helsepersonell.

3.    Faglig kvalitet, trygghet og nærhet

I norsk helsetjeneste vil det fortsatt være en kontinuerlig dynamikk mellom sentraliserings- og desentraliseringsprosesser for best mulig å balansere de respektive hensyn til faglig kvalitet og tilgjengelighet. Befolkningens trygghet og tilgang til likeverdige helsetjenester knyttes både til nærhet og kvalitet. I hvilken grad er lokalsykehusstrategien tydelig nok i vurderingen av når kvalitet og nærhet er forenlig, og når hensynet til stabil kvalitet forutsetter en viss sentralisering av tjenestetilbudet?

4.    Samhandling med førstelinjetjenesten

Hvilke understøttende tiltak overfor kommunene er det viktig at lokalsykehusene påtar seg i forhold til signaler knyttet til samhandlingsreformen? Er strategien utformet slik at den dekker de mest aktuelle/sannsynlige fremtidsscenarier som kommunene/foretakenes ser for seg frem mot år 2020? 

5.    Beredskap

Gruppen beskriver akuttfunksjonene som en naturlig del av en helhetlig behandlingskjede og det er enighet om en indremedisinsk vaktberedskap ved alle sykehus. Gruppen er  delt mht kirurgisk akuttberedskap ved alle lokalsykehusene. Den kirurgiske vaktberedskap vil ha konsekvenser for fødetilbudet. Helse Nord ønsker høringsinstansenes synspunkter på en fremtidig mulighet for å opprettholde akuttkirurgisk beredskap ved alle lokalsykehus. Dette med bakgrunn i det kirurgiske fagfeltets utvikling (nye metoder, ny teknologi, relativt stabilt pasientvolum, økende sentralisering, pasientenes forventninger, tilgang til spesialister, ambuleringsvillighet etc.) og kostnader knyttet til opprettholdelse av dagens vaktberedskap. Høringsinstansene bes også å vurdere mulige konsekvenser av yngre legegenerasjoners krav om mer begrenset vaktbyrde (flere som inngår i vaktordningene) for bemanningsbehov ved lokalsykehusene, for tilgang på arbeidsoppgaver på dagtid og for organisering av vakt- og beredskapsfunksjonene. 

6.    Undervisning/forskning

Lokalsykehusenes rolle som utdanningsinstitusjoner vurderes som viktig for  å opprettholde et dynamisk fagmiljø og sikre framtidig rekruttering av helsepersonell. I hvilken grad bidrarstrategien til å sikre dette formålet? Også klinisk forskning kan vurderes som et tiltak for både å styrke fagmiljøet og kvaliteten på det medisinske arbeidet. I hvilken grad bidrar Helse Nords forskningssatsing til å inkludere lokalsykehusene i klinisk relevante forskningsprosjekter, og hva er et realistisk nivå for innretting og volum av forskningen ved disse sykehusene?

7.    Det indremedisinske tilbud

Dette er det store vekstområdet for lokalsykehusene i fremtiden, med særlige utfordringer overfor økende antall syke eldre og kronikere. Gir strategien en tilstrekkelig fleksibilitet innen det indremedisinske fagområdet (eks. KOLS, diabetes, slagbehandling, rehabilitering etc.)? Bør samhandling mellom det indremedisinske fagmiljø i lokalsykehusene og kommunehelsetjenesten forsterkes og i så fall på hvilken måte? Er tiltakene for å rekruttere og beholde indremedisinere tilstrekkelige?

8.    Rus og psykisk helse

Strategien foreslår sterkere organisatorisk forankring av tjenestene i helseforetakenes lokalsykehusfunksjoner, tiltak for å styrke rekruttering og kompetanse, og samordning mellom rus og psykiatri og somatiske tjenestene. Det bes om synspunkter på dette.

9.    Brukermedvirkning

Brukermedvirkning vektlegges både i planlegging og utforming av tjenestetilbudene, og i behandling og oppfølging av pasientene. Ivaretar strategien brukernes forventninger?