Om diabetes

Kostnadene ved behandling av diabetes og dens følgesykdommer er store. Direkte kostnader er 2,5 til 15 prosent av årlige helsebudsjetter, avhengig av forekomst og behandlingstilbud, viser WHOs tall. At stadig flere rammes tidligere i livet, vil bidra til å øke kostnadene fordi risikoen for følgesykdommer er større jo flere år man skal leve med sykdommen.

Diabetes er en kronisk stoffskiftesykdom som kjennetegnes av at blodets innhold av sukker (glucose) er for høyt.

 

Type 1 diabetes skyldes mangel på insulin, som er nødvendig for å regulere blodsukkeret. Forut for sykdommen har det vært en langvarig prosess der de insulinproduserende cellene gradvis er blitt ødelagt. Prosessen starter trolig tidlig i livet, men man kjenner ikke årsaken til at sykdommen oppstår. Personer med type 1 diabetes er avhengig av tilførsel av insulin.

 

Type 2 diabetes kjennetegnes av for liten produksjon av insulin eller at insulinet virker for dårlig (insulinresistens).

 

Type 2 diabetes ser ut til å være en del av et stoffskiftesyndrom som kalles metabolsk syndrom. Sykdommen kjennetegnes bla også av tendens til høyt blodtrykk og hjerte kar sykdom, forstyrrelser i fettstoffer i blodet og abdominal overvekt.

 

Type 2 diabetes er i sterk økning over hele verden. Arv, overvekt og mangel på fysisk aktivitet er viktige årsaker. Kjennetegnet ved ubehandlet type 2 diabetes er at man har både høyt blodsukker og ofte også høyt insulinnivå. Kroppen prøver å regulere ned det høye blodsukkeret ved å øke insulinproduksjonen. Men insulinet virker ikke like godt som normalt; man har insulinresistens.

 

Mat og drikkevaner og grad av fysisk aktivitet har stor betydning for blodsukkerreuleringen og for utviklingen av senkomplikasjoner hos type 2 diabetikere. En del vil klare seg med tablett behandling og livsstilstiltak (kosthold og fysisk aktivitet) men mange vil etter hvert ha behov for tilførsel av insulin.

 

Høyt blodsukker skader åreveggene og både personer med type 1 og type 2 diabetes har økt risiko for en rekke følgesykdommer eller senkomplikasjoner. De alvorligste følgesykdommene er nyresykdom, hjerteinfarkt og hjerneslag, samt diabetiske sår og skader på blodårer i beina. Diabetikere får ofte også skader på små blodårer i øynene, noe som igjen kan føre til nedsatt syn og blindhet. Andre følger er nevropati med nedsatt følsomhet i beina og impotens hos menn.

 

 

 

 

Diabetes er den største årsaken til blindhet hos unge og en del vil ha behov for nyretransplantasjon pga. nyresvikt. Hvert år foretas det ca. 450 benamputasjoner som følge av diabetes. Personer med type 2 diabetes har 2-5 ganger større hyppighet av hjerteinfarkt enn andre, og de har 2-3 ganger så stor risiko for å dø av hjerte- og karsykdom som resten av befolkningen.

 

 

 

 

God forebygging gjennom bedre kosthold, fysisk aktivitet og røykfrihet kan bidra til å redusere utviklingen av type 2 diabetes og forebygge følgesykdommer. Hos personer med type 1 diabetes vil også disse tiltakene være med å bidra til å forhindre eller utsette følgesykdommer.

 

 

 

 

Diabetes sees på som en av vår tids største folkesykdommer. Det er et nasjonalt mål å sikre at personer med diabetes får likeverdig behandling av god kvalitet og derfor er koordinering og samhandling viktig for å lykkes. Les mer om den nasjonale strategien for diabetes: Nasjonal strategi for diabetes 2006-2010