Prioritering

De nasjonale prioriteringsveilederne er implementert og følges opp og prioriteringsarbeidet er forankret i regionale fagnettverk og fagråd. Helse Nord har den laveste andelen rett til nødvendig helsehjelp på landsbasis. Det er uklart hvorvidt dette er et uttrykk for at det henvises mange pasienter som ikke skal behandles i spesialisthelsetjenesten eller om det er prioriteringsmessige årsaker som ligger til grunn for forskjellene. Sykehusforbruket i landsdelen ligger fortsatt godt over landsgjennomsnittet, noe som kan forklare at vi har en lavere andel pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp. Dette vil vi forsøke å klarlegge i 2010.

Helse Nord ser arbeidet med prioritering og kvalitetsforbedring i sammenheng. Riktig prioritering og bruk av kunnskapsbaserte retningslinjer og prosedyrer for behandling er våre viktigste virkemidler for å oppnå likeverdig behandling av høy kvalitet. Fagmiljøene skal lære av egne erfaringer gjennom bruk av kvalitetsregistre og klinisk forskning som fokuserer på behandlingsresultat.

Styringsvariabler

• Andel pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp.

47 % av nyhenviste i 3. tertial 2009 (alle fagområder) er gitt rett til nødvendig helsehjelp. Tilsvarende tall for 1. og 2. tertial var henholdsvis 48 % og 46 %.

Tiltak for oppfølging:

• Helse Nord RHF skal iverksette tiltak for at veilederne utarbeidet i prosjektet ”Riktigere prioritering” tas i bruk i helseforetakene i regionen.

Arbeidet med implementering av prioriteringsveilederne følges opp slik forutsatt og har høy prioritet i helseforetakene. Harmonisering av rettighetsvurderinger mellom RHF-ene vil bli prioritert i 2010. Tall fra NPRs ventelisterapport for 3.tertial 2009 viser at Helse Nord for flere av de utvalgte fagområdene har betydelig lavere prosentandel pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp enn de andre RHF-ene.

• Den prosentvise veksten innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal i 2009 være sterkere enn innen somatikk.

Det er kun Helgelandssykehuset som har en økning i brutto driftskostnader innen psykisk helsevern og TSB med 10, 4 % mot 7,4 % i somatikk. Nordlandssykehuset har hatt en økning på 0,3 %. UNN har hatt en reduksjon innen psykisk helsevern på grunn av omstilling og sammenslåing av sengeposter. Helse Finnmark har hatt en nedgang i forhold til somatikk med 0,2 %. For foretaksgruppen som helhet har økning i ressursinnsats i somatikk vært på 4,8 % mens økning innen psykisk helsevern har vært på 1,4 %. For rusomsorg/TSB er økningen totalt på 22,9 %. Helse Nord RHF er fornøyd med utviklingen innen innsatsområdet rus/TSB, men anser at kravet ikke er oppfylt når det gjelder funksjonsområdet psykisk helse.

JB = justert budsjett