Når sykehusene mottar henvisninger av pasienter, skal sykehuset sørge for at de pasientene det haster mest å få undersøkt kommer først inn til behandling. For å hjelpe til med dette har Helsedirektoratet, sammen med blant andre sykehusene, laget konkrete veiledere som skal gjøre det enklere å prioritere.

Den lungemedisinske arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i de vanligste henvisningstypene fra primærhelsetjenesten.

Tilstandene

Disse tilstandene er:

  • Astma – ukontrollert
  • Astma - delvis ukontrollert, samt ved usikker diagnose
  • Astma – kontrollert
  • Dyspnoe - (lungesykdom, hjertesykdom, nevromuskulært, psykogent)
  • Hoste - hyperreaktivitet/astma, infeksjon, kols, tumor, bronkiektasier
  • Infeksjoner - pneumoni (residiverende, behandlings resistente) cystisk fibrose, tuberkulose (inkludert omslager)
  • KOLS stadium 1 og 2
  • KOLS stadium 3 og 4
  • OSAS (obstruktivt søvnapnoe syndrom)
  • Pleurasykdom (pleuraeffusjon, pleurafortykkelse, mesoteliom)
  • Respirasjonssvikt
  • Tumor pulm/infiltratio pulm/hemoptyse (cancer pulm, sarkoidose, lungefibrose)

Ikke omtalt

Mange tilstander er ikke omtalt fordi de ikke utgjør noen stor gruppe i henvisningssammenheng. Det er tatt høyde for at det i lungemedisinske henvisninger ofte anvendes rene symptomdiagnoser som for eksempel hoste eller dyspnoe. Dette er de vanligste symptomene som bringer lungepasienter til legen, men symptomene kan være uttrykk for både helt banale og svært alvorlige tilstander.

Spesialist i lungesykdommer, Jens Harald Holmboe, har vært representant fra Helse Nord i arbeidsgruppen som har laget veilederen. Holmboe er tidligere avdelingsoverlege ved diagnosestasjonen for lungesykdommer ved UNN Harstad.

Dekker 80 %

- Arbeidsgruppen har i veilederen tatt hensyn til legenes henvisningsmønster: Ofte henvises pasientene pga. kliniske bilder som for eksempel dyspnoe eller hoste. Andre ganger pga. spesifikke sykdommer. Vi antar at ca. 80 % av problemstillingene kan gjenfinnes i veiledertabellen, sier Holmboe.

- Det er helt avgjørende at henvisende lege gir en god beskrivelse av symptomer og funn. Eksempel: Ved henvisning pga. KOLS vil oppgitt verdi for FEV1 være avgjørende for prioritet og vurdering av nødvendighet. I veilederne er det ikke spesifisert om begrepet helsehjelp omfatter både frammøte til utredning og behandling. Vår gruppe velger å forstå dette slik at der ikke skal være noen forsinkende periode mellom disse to tiltakene. I vår helseregion kan det i enkelte områder pga. begrensende kapasitet bli vanskelig å følge den angitte rettighetstildeling. Antall lungeleger i Sør-Troms/Nordre Nordland er i løpet av få år redusert fra 5 til 1, og således ligger langt under Helsedirektoratets foreslåtte krav til slikt behandlingstilbud, sier Holmboe.

Du finner veilederen på lenkene nedenfor.