Det har vært hevdet at bosatte i vertskommuner for sykehus benytter sykehusene i større omfang enn andre. Denne rapporten viser at dette langt på vei er tilfelle. Rapporten beskriver vertskommunenes bruk av somatiske spesialisthelsetjenester i kontrast til forbruket i omkringliggende kommuner.

Mer poliklinikk og dagbehandling

For polikliniske kontakter og dagbehandlinger per 1000 innbygger har bosatte i sykehusenes vertskommuner flere kontakter med spesialisthelsetjenesten enn bosatte i andre kommuner i Helse Nord. Forskjellene tiltar med økende alder og har generelt tiltatt den siste femårsperioden. Det er ingen forskjell for antall døgnopphold, liggedøgn og DRG-poeng per 1000 innbygger, med unntak for de eldste (80 år og over). Her er forskjellen mellom vertskommuner og andre kommuner størst for akutte medisinske innleggelser.

Gjennomgangen viser at bosatte i vertskommuner har flere polikliniske kontakter og flere dagbehandlinger per 1000 innbygger enn bosatte i andre kommuner i Helse Nord. Dette gjelder alle aldersgrupper, men forskjellene tiltar med økende alder. Forskjellene har tiltatt den siste femårsperioden.  

Korrigering for ulik reisetid til sykehus reduserer forskjellene mellom vertskommuner og andre når det gjelder polikliniske kontroller og dagbehandling. Vertskommuneeffekten forklarer imidlertid mer av variasjonen enn reisetid gjør.

Markert forskjell

For antall døgnopphold, liggedøgn og DRG-poeng per 1000 innbygger er det ingen forskjell mellom vertskommuner og andre kommuner når vi ser all aktivitet under ett. For de eldste (80år og over) er det imidlertid markerte forskjeller mellom vertskommuner og andre kommuner. Forskjellene er størst for akutte medisinske innleggelser, men disse forskjellene har avtatt over tid.  

Forskjellen for de eldste pasientene er relatert til pasienter som blir meldt utskrivningsklare, ikke langliggere som sådan. Forskjellene er betydelig redusert den siste femårsperioden, men er fortsatt markert.  

Sykestuekommuner har lavere liggedøgnsforbruk på sykehus for de eldste sammenlignet med andre kommuner. Om dette skyldes sykestuetilbudet som sådan, eller andre karakteristika ved disse kommunene vet vi ikke.

Vertskommunene har den siste femårsperioden hatt marginalt «lettere» pasienter enn de omkring­liggende kommunene, men denne forskjellen er ikke statistisk signifikant. Vi finner derfor ikke belegg for at terskelen for innleggelse er lavere for bosatte i vertskommuner.  

Kontroll for omfang av pleie- og omsorgstilbud i kommunene, eller korreksjon for økt folketall i vertskommuner, er ikke signifikante som forklaringsvariable i vår modell.

Tilsvarende forskjeller for Helse Midt-Norge og Helse Vest

Vi gjenfinner funnene for Helse Nord også i Helse Midt og Helse Vest. I alle de tre RHF-ene har vertskommuner gjennomgående høyere forbruk av polikliniske tjenester og liggedøgn for de eldste, og da særlig for medisinsk ø-hjelp. Liggedøgnsforbruk knyttet til medisinsk ø-hjelp for pasienter 80 år og over er høyest i nord, men forskjellene mellom vertskommuner og andre kommuner er størst i Midt-Norge. De laveste absolutte ratene for polikliniske konsultasjoner finner vi i Helse Nord, og de høyeste i Helse Midt.