Helseforetakene har også utarbeidet egne handlingsplaner i habilitering og rehabilitering. Flere av tiltakene har som mål å unngå eller redusere behovet for rehabilitering, for eksempel tidlig intervensjon av diabetespasienter og pasienter med inflammatoriske revmatiske lidelser. Tiltakene har vært finansiert gjennom økt tilskudd som har kommet i tillegg til de ordinære rammene til helseforetakene. Teknikken som har vært benyttet er å avsette en prosentandel av RHF-budsjettet til styrking av de prioriterte områdene, og fordele disse midlene på bakgrunn av overordnede prioriteringer som godkjennes av styret. Siden 2005 er disse fagområdene styrket med ca. 50 millioner kroner.

De spesialiserte tjenestene innen habilitering og rehabilitering har en stor målgruppe som omfatter en rekke diagnoser og funksjonsutfall. Et bærende prinsipp er at alle pasientgrupper skal ha et basishabiliterings/rehabiliteringstilbud i eget helseforetak.

- LMS-tilbud skal være tilgjengelig for alle pasientgrupper
- Ambulante tjenestetilbud i habilitering og rehabilitering skal styrkes i alle HF-ene.

For slagpasienter er det god dokumentasjon på at tett oppfølging i hjemmesituasjonen med mobilt slagteam gir færre reinnleggelser, bedret resultat i form av færre dødsfall og bedret funksjon. Det skal være gode slagenheter ved alle sykehus som tar imot akutte hjerneslagpasienter. Rehabilitering etter slag skal ivaretas ved alle HF, ved de ovenfor nevnte avdelinger og nye nasjonale retningslinjer for akuttbehandling av slagpasienter skal følges ved alle enhetene.


Tiltak for oppfølging

  • Helse Nord RHF skal rapportere om hvilke tiltak som er gjennomført og hva som er planlagt gjennomført i løpet av 2009 for å oppnå målene i den nasjonale strategien. Det bes spesielt om en redegjørelse om forskning, kompetansehevende tiltak og habiliteringstilbud til barn og unge med omfattende behov, herunder de med alvorlige hodeskader.

Helse Nord har siden 2004 hatt en langsiktig satsing på å utvikle tjenestetilbudene i habilitering og rehabilitering, med regionale handlingsplaner for store kronikergrupper som har blitt fulgt opp gjennom øremerkede midler til prioriterte tiltak. Helseforetakene har også utarbeidet egne handlingsplaner i habilitering og rehabilitering. Flere av tiltakene har som mål å unngå eller redusere behovet for rehabilitering, for eksempel tidlig intervensjon av diabetespasienter og pasienter med inflammatoriske revmatiske lidelser. Tiltakene har vært finansiert gjennom økt tilskudd som har kommet i tillegg til de ordinære rammene til helseforetakene. Teknikken som har vært benyttet er å avsette en prosentandel av RHF-budsjettet til styrking av de prioriterte områdene, og fordele disse midlene på bakgrunn av overordnede prioriteringer som godkjennes av styret. Siden 2005 er disse fagområdene styrket med ca. 50 millioner kroner.

  • Aktiviteten innen rehabilitering/habilitering skal minst styrkes med 1,5 %, jf. St.prp.nr 1 (2008-2009).

Helse Nord har ikke aktivitetsdata som kan dokumentere at målet om å styrke aktiviteten innen spesialisert habilitering og rehabilitering med 1,5 % er nådd. Vi kan ikke trekke ut data fra NPR som gir et pålitelig bilde av utviklingen fra 2008 til 2009.

Handlingsplan for habilitering og rehabilitering ble godkjent av styret i Helse Nord RHF samtidig med geriatriplanen i november 2004. I oppfølgingen av handlingsplanen har det vært prioritert å styrke de spesialiserte rehabiliteringsavdelingene og ambulante habiliterings- og rehabiliteringsteamene i alle helseforetak. Etter at Nasjonal strategi for rehabilitering kom, har Helse Nord også prioritert tiltak som sikrer rehabilitering for pasienter som ikke er innlagt i spesialiserte rehabiliteringsavdelinger. Helseforetakene samarbeider blant annet med de private rehabiliteringsinstitusjonene om prosjekter som skal tilby rehabiliteringstilbud til pasientgrupper som hittil har hatt mangelfullt utbygde rehabiliteringstilbud, for eksempel kreftpasienter.

Helse Nord har flere tiltak som skal sikre likeverdige rehabiliteringstilbud for samiske pasienter. Blant annet er det i 2009 etablert et nytt geriatrisk tilbud for samiske pasienter ved Hammerfest sykehus. En ordning som sikrer tolketjeneste ved opphold på rehabiliteringsinstitusjonene er etablert, og Opptreningssenteret i Finnmark har en stor andel ansatte som snakker samisk. Lærings- og mestringssenter for samiske pasienter planlegges etablert i Karasjok.

Tjenestetilbudene gjennom de private rehabiliteringsinstitusjonene utgjør en stor andel av de samlede ressurser i habiliterings- og rehabiliteringstjenesten. Samlet budsjett for institusjonenes langsiktige avtaler med Helse Nord RHF er i 2010 ca. 158 millioner kroner. Institusjonene er svært forskjellige med hensyn til pasientgrupper, størrelse og bemanning. Valnesfjord Helsesportssenter har en landsdekkende funksjon sammen med Beitostølen, og er den eneste av institusjonene som har barn og unge som store pasientgrupper.

Helse Nord RHF har lagt vekt på å tilrettelegge for et nært samarbeid mellom helseforetakene og rehabiliteringsinstitusjonene. Dette gjøres gjennom krav både til institusjonene og til helseforetakene. Institusjonene trekkes aktivt med i planprosesser og i fagnettverk i helseforetakene. Nåværende avtale med rehabiliteringsinstitusjonene ble inngått for 2007 og 2008, med mulighet for prolongering i 2009 og 2010. I forbindelse med ny avtaleinngåelse vil vi vurdere endringer i dimensjonering av de nåværende behandlingstilbudene, blant annet for å få rom til å etablere nye tilbud som etterspørres fra brukere og innsøkende instanser. Vi har høsten 2009 gjennomført en høringsprosess med kommunene, helseforetakene og brukerorganisasjonene. Utlysing av nye anbud gjennomføres første halvår 2010, slik at andre halvår kan benyttes til tilpasninger til ny avtale skal gjelde fra 1.1.2011.

  • Helse Nord RHF skal rapportere samarbeidsprosjekter som gjennomføres der både kommune(r) og helseforetak har inngått forpliktende samarbeid.

Modellprosjektet ”Helseparken”, basert på et forpliktende samarbeid mellom Helgelandssykehuset Rana og Rana kommune er i full drift. I Mosjøen er samarbeidsprosjektet endret noe i samråd med kommunen ved at mottaksfunksjonen er slått sammen med intensivavdelingen i sykehuset.

  • Det er et mål at rehabilitering er en integrert del av behandlingen i alle kliniske avdelinger. Helse Nord RHF skal rapportere for hvilke pasientgrupper det er etablert pasientforløp hvor dette er ivaretatt.

Konkret arbeides med to regionale pasientforløp, for traumatisk hjerneskade og MS. Det er etablert et regionalt nettverk for kreftrehabilitering. Arbeidet med å styrke samarbeidet mellom rehabilitering og geriatri, og å styrke ambulant rehabilitering har også som siktemål å gi pasientene bedre tilpassede og sømløse rehabiliteringsforløp.

  • Helse Nord RHF skal styrke fokuset på habilitering av barn og unge. Viktigheten av tidlig intervenering understrekes.

I nasjonal handlingsplan for habilitering av barn og unge (Helsedirektoratet, 2009) framkommer at Helse Nord har lavest volum pr. innbygger på tjenesten. Helse Nord styrket habiliteringstjenesten i 2009 med en regional stilling som har særlig ansvar for planlegging av behov og dimensjonering av tjenesten. De ambulante funksjonene er også styrket i 2009.

  • I budsjettet for 2009 er det flyttet 158,5 mill kroner til kjøp av tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner fra kap. 732, post 70 til kap. 732, post 75. Helse Nord RHF skal i 2009 kjøpe tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som minst tilsvarer dette beløpet.

Helse Nord RHF kjøper tjenester fra private rehabiliteringsinstitusjoner som tilsvarer det beløpet som overføres gjennom statsbudsjettet. Det gjennomføres en anbudsprosess våren 2010 for nye avtaler med private rehabiliteringsinsinstitusjoner som vil gjelde fra 1.1.2011. Volum i avtalen er tilpasset forventet budsjettramme i statsbudsjett for 2011.

  • Helse Nord RHF skal sørge for at rehabiliteringstilbudet til pasientene i regionen ikke svekkes som følge av LHLs salg av Elisabethsenteret i Tromsø.

Rehabiliteringstilbudet som finansieres fra Helse Nord ved Elisabeth-senteret i Tromsø er ikke svekket som følge av LHLs salg. Rehabiliteringstilbudet ved Elisabethsenteret i Tromsø har omfattet et direkte samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge om pasientopplæringstilbud. Samarbeidsavtalen med UNN er ikke berørt av LHLs salg.

  • De regionale helseforetakene fikk i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppgave å utarbeide en overordnet samarbeidsavtale mellom de to partene vedørende oppfølginga av rapporten ”Å høre og bli hørt”.

Helse Nord RHF har deltatt i arbeidet med å få i stand en slik avtale. En samarbeidsavtale mellom de fire RHF-ene og Nav ble inngått i slutten av november 2009. Avtalen legger føringer for hvordan lokale rutiner og avtaler skal lages. Avtalen har blitt formidlet til helseforetakene i Helse Nord. Sluttføring av den overordnede avtalen så sent på året har medført at det i liten grad har blitt inngått nye avtaler i helseforetakene. Dette er noe som Helse Nord RHF vil følge opp videre i 2010.

  • Helse Nord RHF skal legge til rette for at lærings- og mestringssentrene kan bli arena også for helhetlig høreapparatsformidling i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunene, NAV og brukerne.

Helse Nord RHF har inngått avtaler om høreapparattilpasning med legespesialister. Dette ble gjennomført før 2009.