Copyright © 2012 Helse Nord RHF, 8038 Bodø - tlf.: 75 51 29 00 - faks: 75 51 29 01
|Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Kristian I. Fanghol. Nettredaktør Helen K. Åsli. E-post: postmottak@helse-nord.no. Valideringstest: W3C
Helse Nord hadde et godt økonomisk resultat i 2010. Det er god økonomistyring i foretakene, som også er en forutsetning for å kunne prioritere fremtidige investeringsbehov, kvalitetsutvikling og andre faglige utfordringer.
Plan- og budsjettpremisser for 2011-2014 ble lagt fram for Helse Nords styre i juni 2010, foretakene har dermed fått tidlige styringssignaler om prioriteringer og tid til å innarbeide disse i sine budsjetter.
Helse Nord har hatt en marginal økning i antall årsverk fra 12364 i 2008, til 12450 i 2010.
Foretaksgruppen har jobbet målrettet over tid med å øke arbeidsnærværet. Sykefraværet har vært stabilt rundt 9 % i 2007 til 2009. I 2010 har Helse Nord redusert sykefraværet med nesten 1 % til 8,2 %.
► Kvalitetsforbedring
► Barn som pårørende
► Helhetlige pasientforløp og samhandling
► Psykisk helsevern og rusbehandling
► Rehabilitering og tilbudet til pasienter med kroniske sykdommer
► Pasienter med sykelig overvekt
► Forskning og innovasjon
► Særlige utfordringer

Helse i Nord - der vi bor: Svalbard. Foto: Colourbox.no
Styret avsatte 30 mill. kroner i november 2010 til å styrke kvalitetsarbeidet i 2010 og 2011. Midlene er fordelt til ulike tiltak i alle helseforetakene, og til å redusere ventetider og unngå fristbrudd, pasientsikkerhetstiltak mv. Helse Nord RHF deltar i styringsgruppen som skal forberede pasientsikkerhetskampanjen, og i ekspertgrupper og arbeidsgrupper som er nedsatt.
Alle foretak i Helse Nord har i 2010 hatt fokus på rutiner for melde- og forbedringskultur. Det er iverksatt rutiner for gjennomgang og læring av meldte alvorlige hendelser for å unngå nye slike hendelser. Det er en utfordring å sørge for at alle hendelser fanges opp og behandles i systemet, og dette skal følges spesielt opp framover. ”Kvalitetsstrategi Helse Nord 2011-14” ble vedtatt i februar 2011(Styresak 15-2011). Pasientsikkerhet er et sentralt tema i kvalitetsstrategien.
► Mer om Kvalitet, prioritering og pasientrettigheter

Helse Nord har i 2009 og 2010 hatt et regionalt prosjekt for å implementere målsettingene i den nasjonale satsingen barn som pårørende. Gjennom prosjektet har vi utviklet et regionalt kompetansenettverk og samhandlingsmodeller innad i spesialisthelsetjenesten og med kommunene.
I alt er det oppnevnt mer enn 200 barneansvarlige i foretakene innen somatikk, TSB og psykisk helsevern. Hvert helseforetak har oppnevnt en ansvarlig leder for sine barneansvarlige, og det er til sammen 20 koordinatorer som leder implementeringsgrupper. Valnesfjord Helsesportssenter har også oppnevnt barneansvarlig personell.
På grunnlag av erfaringene i prosjektet har Helse Nord RHF i brev 27.10.10 foreslått for HOD at det vurderes å utarbeide en nasjonal plan for Barn som pårørende, og at denne sees i sammenheng med blant annet samhandlingsreformen og nasjonal folkehelsestrategi.
Helse Nord RHF har i de to siste års oppdragsdokumenter presisert krav til helseforetakene om forankring av samhandlingsarbeidet i foretaksledelsen, og krav om tydelig og hensiktsmessig organisering. Det skal være et overordnet samarbeidsutvalg og kliniske samarbeidsutvalg i hvert HF-område. Tre av fire helseforetak har etablert en hensiktsmessig intern organisering av samhandlingsfunksjonen. Ved UNN er det en stor satsing innen flere fagområder på utarbeidelse av LEAN-prosjekter med forløpsfokus. Arbeidet ved UNN tjener som modell for de andre foretakene, som i ulik grad er kommet i gang med arbeidet.
Foretakene har i 2010 styrket samarbeidstiltakene med kommunene ved å etablere samhandlingsenheter hvor det også er tilført ressurser og er tydelig prioritering av arbeidet. I samarbeid med KS arrangerte Helse Nord RHF i mai 2010 en stor samhandlingskonferanse med 450 deltakere, hvor veiledningsplikten inngikk som et sentralt tema.
Høsten 2010 arrangerte Helse Nord en stor regional konferanse for helseforetakene og kommunene om de nye faglige retningslinjene for slagbehandling, hvor fokus bl.a. var på å identifisere flaskehalser i behandlingen og sikre kvalitet i hele pasientforløpet. I diabetessatsingen er det utviklet modeller for samarbeid med kommunene som vurderes å ha stor overføringsverdi til andre fagområder.
Prosjekt ”Helseparken” ved Helgelandssykehuset/ Rana sykehus har inngått i HODs pilotsykehusprosjekter. Prosjektet er eksternt evaluert i 2010, med meget positive konklusjoner. Prosjektet har bidratt med verdifulle modellerfaringer til utvikling av lokalsykehusene i Helse Nord og strategier i samhandlingsreformen.
► Mer om helhetlige pasientforløp og samhandling
Tre av foretakene har etablert brukerstyrte senger etter modell fra Jæren DPS. Arbeidet med regional plan for å begrense og kvalitetssikre bruk av tvang i psykisk helsevern, basert på Nasjonal strategi for redusert og riktig bruk av tvang, er godt i gang og vil være ferdig innen 1. juni 2011.
Det arbeides systematisk med å sikre et helhetlig behandlingstilbud for pasienter med rusmiddelproblemer, i et nært samarbeid mellom DPSene, rusenhetene og kommunene. Helse Nord har i løpet av 2010 ivaretatt alle pasienter innen dette fagområdet som er gitt rett til nødvendig helsehjelp, og har ikke hatt saker som har gått til HELFO.
Ventetiden innen rusbehandling er redusert betraktelig i løpet av 2010, og det arbeides med sammenhengende pasientforløp i samtlige HF.
► Mer om psykisk helsevern og rusbehandling
Helse Nord RHF har i 2010 gjennomført en anskaffelse i rehabilitering for private rehabiliteringsinstitusjoner. De økonomiske rammene ble økt i forhold til 2010-nivå, og tilbudene for pasientgrupper med omfattende hjelpebehov er styrket.
Tilbudene til pasienter med lungesykdommer og nyresykdommer er gjennomgått av to regionale arbeidsgrupper.
Arbeidsgruppenes forslag vil bli lagt fram for Helse Nord RHFs styre i april 2011.
For pasienter med ME/CFS er det bygd opp et regionalt tilbud ved UNN.
Det foreligger ikke aktivitetstall som kan dokumentere om det har vært aktivitetsøkning i rehabilitering og kronikeromsorg slik forutsatt.
Utdanningsprogrammene for legespesialister i fysikalsk- og rehabiliteringsmedisin, geriatri og revmatologi har løpende opptak av kandidater. Utfordringene er å ha tilstrekkelig overlegedekning, spesielt innenfor geriatri.
► Mer om rehabilitering, kroniske sykdommer og andre viktige områder
Pasientgruppen med sykelig overvekt har i flere år opplevd svært lange ventetider på vurdering og behandling. det har vært en svært positiv utvikling i 2010. Helse Nord RHF har i samarbeid med NLSH og UNN lagt opp til nye henvisningsrutiner, og for utredning er det etablert en arbeidsdeling mellom primærhelsetjeneste, lokalsykehus og det regionale senteret. Gjennom disse tiltakene er ventetider for kirurgisk behandling av sykelig overvekt redusert i 2010 og den lange køen av pasienter som ventet lenge på vurdering og behandling ble betydelig redusert i 2011.
Det har også i 2010 vært en økning i ressursbruk til forskning, både via midler fra statsbudsjettet, midler bevilget fra RHF-styret og egenfinansiering i helseforetakene. Av de regionale prosjektmidlene som tildeles årlig fra Helse Nord er det blitt flere prosjekter, og en større andel av midlene enn tidligere er bundet opp i flerårige prosjekter. Det ble likevel tildelt ca 25 mill kr til helt nye prosjekter, og det er fremdeles et mål at om lag 1/3 av tilgjengelige utlyste midler skal kunne gå til helt nye prosjekter. Det er en ønsket dreining i retning av flere post.doc.-prosjekter, som muliggjør at forskere som er ferdig med dr.grad får forske videre.
Det forskes i alle helseforetak, med størst virksomhet på UNN, og minst i Sykehusapotek Nord, men sistnevnte har i 2010 satt forskning på dagsordenen. De lovpålagte forskningsoppgavene ivaretas, jf vedtatt forskningsstrategi i Helse Nord. Det må fortsatt opprettholdes fokus på de vedtatte tiltak for å oppnå målene i strategien, bl.a. at vi skal oppnå økt publisering.
Det har vært et økende fokus på innovasjon i 2010, uten at det har vært prioritert egne midler til dette. Helse Nord deltar i regjeringens satsing på innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren, og UNN driver mest innovasjonsarbeid av foretakene i regionen. Innovasjonsoppgavene følges opp ut fra nasjonal samarbeidsavtale med de andre RHFene, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Helsedirektoratet/Innomed, samt Helse Nords egen forskningsstrategi.
► Mer om forskning og innovasjon
For flere av kvalitetsindikatorene som rapporteres i årlig melding har det ikke vært en tilfredsstillende utvikling. Andelen epikriser som er sendt innen 7 dager etter utskriving er fortsatt rundt 60 %. Kravet var 80 %. Kravet fra 2011 er 100 % innen 7 dager. Dette er en betydelig utfordring som blir prioritert i 2011.
Det er en sterk ledelsesmessig oppmerksomhet på ventetider og fristbrudd, med oppfølging jevnlig i direktørmøter mv. Helse Nord RHFs styre avsatte 30 mill. til ekstraordinære tiltak i oktober 2010, som en følge av utviklingen av ventetid og andre kvalitetsindikatorer 2.tertial.
Innen psykisk helsevern for voksne og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) arbeides det også med å iverksette tiltak for å redusere ventetiden, men foreløpig har vi ikke lyktes i forhold til vår målsetting. Samtlige helseforetak har fått i oppdrag å styrebehandle planer for hvordan ventetiden skal reduseres innen BUP.
Det foreligger ikke aktivitetstall som kan dokumentere om det har vært aktivitetsøkning i rehabilitering og kronikeromsorg slik forutsatt. Det er et svært sårbart fagmiljø i geriatri i Helse Nord. Vi har blant annet ikke lykkes med å oppfylle kravet fra HOD om 3 nye leger under utdanning til spesialister i geriatri.
En særlig utfordring er at Nord-Norge har en svært desentralisert kommunestruktur med ulike ressurser og kompetanse i kommunene til de utfordringene vi i fellesskap skal løse i reformen.
Copyright © 2012 Helse Nord RHF, 8038 Bodø - tlf.: 75 51 29 00 - faks: 75 51 29 01
|Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Kristian I. Fanghol. Nettredaktør Helen K. Åsli. E-post: postmottak@helse-nord.no. Valideringstest: W3C