- Som å la Frp styre UDI

Linda Lien , seniorrådgiver ved Utviklingssenteret AS, Finnsnes, holdt et fyrverkeri av et foredrag for legene og politikerne som deltok på parallellsesjonen "Allmennlegetjenestens rolle i en samhandlingsreform".

Selv var hun spent på retningen allmennlegene ville velge fremover, og stilte følgende spørsmål:

- Vil allmennlegene mønstre på hos piratene – Helse Nord?
- Vil de velge å være ordinært mannskap og jobbe i team for kommunene?
- Vil fastlegene motta ordre fra hvemsomhelst?

Lien advarte mot å mønstre på hos piratene. Skal portvaktsystemet fungere, må fastlegene være langt nok fra spesialisthelsetjenestene de skal henvise pasientene til.

Leger – en egen rase

Lians friske fraspark skapte mye humring blant de rundt 60 tilhørerne. Også da hun konkluderte med at de fleste allmennleger ikke vil jobbe som ordinært mannskap og i team.

- Leger er en egen rase, og de har valgt å definere seg selv over kommunehelsetjenesten både symbolsk, faktisk og praktisk. Til forskjell fra andre tjenesteytere i kommunen kan legene tillate seg å agere ut fra to-tre kriterier. Det må være godt betalt, faglig interessant eller faglig truende. For å være sikker på en reaksjon fra legene bør det være en kombinasjon av disse, sa hun.

Reformen må bety økt kontroll med legene

Lian presenterte seg selv som en omreisende predikant for interkommunalt samarbeid og Samhandlingsreformen. En reform som i praksis handler om det mange små kommuner i Nord-Norge har drevet med i mange år. Ofte er det sjeldne ildsjeler blant allmennlegene, de som brenner for samfunnsmedisin, som har gjort nytenkning mulig. Forsvinner de, er faren stor for at samarbeidsprosjektene dør hen.
- Samhandlingsreformen krever en revolusjon når det gjelder kommunenes styringsrett over allmennlegene. Reformen legger opp til at kommunene skal ha oversikt, analysere og planlegge retningen for helsetjenestene, bli kapteiner.

Kapteiner uten styringsrett

- Kommunene risikerer å få rollen som kapteiner uten styringskontroll over eget mannskap. Kommunene har per nå verken styringsredskap eller styringsmyndighet overfor allmennlegene. Majoriteten av allmennleger virker ikke interessert i å jobbe i team og de er ikke villige til å ta ordre fra hvemsomhelst, sa hun.

Vil ta ansvaret fra legene

Allmennleger definerer sin rolle som medisinskfaglig veileder og rådgiver overfor den enkelte pasient. Flertallet av dem virker lite interessert i det som er viktig for kommunene – samfunnsmedisin. Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene skal få et større ansvar for å forebygge sykdom samt veilede og undervise innbyggere som sliter med kronisk sykdom.

- Allmennleger virker lite interessert i samfunnsmedisin som vaksinering, forebygging og veiledning av grupper. De ønsker å forholde seg til den enkelte som har bestilt time, uten å ha ansvaret for å sette helsetilbudene i en større sammenheng, sa Lian.

Og konkluderte:
- Kanskje skal legene få lov til det. Kanskje er det best at det samfunnsmedisinske ansvaret overlates til yrkesgrupper som ser viktigheten av det, og som kan og vil ta ansvaret – sykepleiere, helsesøstre, sosionom, for eksempel. Kommunene må ha kompetente deltakere i planleggingen og gjennomføringen av Samhandlingsreformen. For den legger opp til at kommunehelsetjenesten skal går fra å være et passivt til et aktivt helsefundament.

Lian fikk støtte

- Allmennlegene har valgt å bli statister i folkehelsearbeid, sa Magne Nylenna, redaktør av Helsebiblioteker i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i sin innledning. Nylenna, som også er professor II i samfunnsmedisin, NTNU og Universitetet i Oslo, sa videre at var pessimist når gjaldt rollen allmennlegene ville spille i forhold til samfunnsmedisin.

- Norge har rundt 4000 allmennleger. Hver av dem er i praksis et enkeltmannsforetak, sa han.