Nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre 2009

De syv nye nasjonale medisinske kvalitetsregistrene er:

• Norsk Karkirurgisk register NORKAR   Helse Midt-Norge
• Nasjonalt register for leddproteser    Helse Vest
• Nasjonalt hoftebruddregister     Helse Vest
• Nasjonalt korsbåndregister     Helse Vest
• Norsk MS-register og biobank    Helse Vest
• Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft  Helse Sør-Øst/ Kreftregisteret
• Nasjonalt register for prostatakreft    Helse Sør-Øst/ Kreftregisteret

 Ansvar for organisering og drift av et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister ivaretas av det enkelte RHF der registerets faglige ledelse og databehandlingsansvarlig HF er lokalisert.

Krav til nasjonale medisinske kvalitetsregistre
Krav til registre innebærer krav til design, kvalitet og drift av eksisterende og påbegynte medisinske kvalitetsregistre som ønsker nasjonal status. Kriterier for prioritering av spesifikke sykdomsområder og pasientgrupper innbefattes ikke. 

I Helse- og omsorgsdepartementets (HODs) brev ”Nasjonale medisinske kvalitetsregistre – utdyping av oppdrag i oppdragsdokumentet” til de regionale helseforetakene av 29.1.2009 ble de regionale helseforetakene bedt om å delta i Helsedirektoratets arbeid med å utarbeide krav til nasjonale medisinske kvalitetsregistre. For å koordinere oppfølging av HODs oppdrag har de regionale helseforetakene opprettet en interregional styringsgruppe med åtte medlemmer - fagdirektør og én kliniker med registerfaglig kompetanse fra hvert RHF. Det nasjonale servicemiljøet ved SKDE og Hemit er sekretariat for denne gruppen.

I forslaget fra de regionale helseforetakene i samarbeid med Helsedirektoratet har man forsøkt å beskrive ulike faser i et register fra idé til ferdig drift med analyse/rapportering.

FASE 1: Ide, organisering, konsesjon, protokoll, valg avteknisk løsning, finansiering
FASE 2: Design og utvikling av teknisk løsning for datafangst og rapportering, nasjonal implementering, dokumentasjon
FASE 3. Analyse, rapporter, oppfølging av fagmiljø, faglig styring, kvalitetssikring av data

Ved avslutning av fase 1 er det vektlagt at registeret bør ha på plass en grundig beskrivelse (protokoll) av design, målsetting, utforming og plan for analyse og rapportering, før man iverksetter fase 2 med teknisk og praktisk implementering.

Overordnet er det foreslått at registre som anbefales som nasjonale i hovedsak skal være i rutinemessig drift i dag (fase 3), ha nasjonal faglig konsensus bak arbeidet, nasjonal dekningsgrad på innregistrering og fungerende rapportering av resultater til fagmiljøet.

Det understrekes i forslaget at både de generelle kravene og innholdet i protokoll bør brukes pragmatisk og tilpasses utviklingen for registre i Norge, og kravene må evalueres løpende.

Valg av nasjonale registre
Hvert RHF gjennomførte i samarbeid med det nasjonale servicemiljøet våren 2009 en kartlegging i egen region av alle medisinske registre med dekningsgrad utover ett foretak.

De 55 innkomne registrene ble forsøkt plassert i de 3 ulike fasene beskrevet i forrige avsnitt – oppstartsfase (1), implementeringsfase(2) og driftsfase(3). (se over).

Inndelingen i faser må sees på som veiledende, da registrene er svært ulike i utforming og vanskelige å sammenligne. For eksempel vil flere av de registre som er i driftsfase likevel mangle svært mye for å bli nasjonale, de kan være i drift bare regionalt, som forskningsregistre m.v. Noen av disse er plassert i fase 2 fordi det gjenstår betydelig arbeid før nasjonal implementering er mulig. Videre er flere registre i fase 3 papirbaserte, de er i drift men ønsker en elektronisk utforming.Det er også sterkt varierende hvordan registre kategorisert i fase 3 i dag analyserer, rapporterer og publiserer resultater fra registeret. Etter gjennomgang av de kartlagte registrene foreslo Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene 11 registre som nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre til Helse- og omsorgsdepartementet.