Styrets beretning 2010

Opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives

Helse Nord RHF ble stiftet 17. august 2001. Helse Nord RHF har ansvar for spesialisthelsetjenesten i Nordland, Troms, Finnmark og på Svalbard. Den tjenesteytende virksomhet er organisert i fem helseforetak heleid av Helse Nord RHF. Helse Nord RHF har hovedkontor i Bodø. Foretaket er 100 % eid av Helse- og omsorgsdepartementet. 

Redegjørelse for forutsetningen om fortsatt drift

I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet, jf. helseforetakslovens § 5.

Virksomheten i 2010 – styrets hovedstrategier og viktige tiltak

Hovedmålet for Helse Nord i 2010 var å gi befolkningen i landsdelen et godt helsetilbud, basert på nasjonale og regionale prioriteringer innenfor tildelte økonomiske ressurser og levere et økonomisk resultat som gir grunnlag for å kunne gjennomføre nødvendige investeringer innenfor medisinskteknisk utstyr, nye sykehusbygg og modernisering av bygningsmasse.

Styrets hovedstrategier for å oppnå resultatmål i 2010 var å:

• Understreke at nasjonale og regionale prioriteringer skal ligge til grunn for den faglige virksomheten også i alt omstillingsarbeid.
• Tydelig prioritere samhandlingen som et område for systematisk arbeid over tid.
• Utvikling av tjenestetilbudet med basis i en desentralisert struktur samtidig som vi samler behandlingen av oppgaver som krever spesialisert kompetanse, for å fremme kvalitet i behandlingen.
• Fortsatt styrke tilbudet innen rus og psykisk helsevern.
• Gjennomføre en løpende systematisk og tydelig oppfølging av helseforetakene med fortsatt oppmerksomhet mot kostnadsreduserende tiltak.
• Budsjettere en sentral buffer for å redusere risikoen knyttet til økonomisk resultat og derigjennom muliggjøre bevisste prioriteringer.
• Utarbeide en langsiktig plan for investeringer som balanserer behovet for satsing på medisinskteknisk utstyr og fornyelse av bygningsmassen.
• Fortsette arbeidet med å realisere og moderne og funksjonelle sykehusbygg ved Nordlandssykehuset Bodø, Nordlandssykehuset Stokmarknes, Helse Finnmark Kirkenes, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Narvik og UNN Tromsø.
• Satse mer målrettet på rekruttering av helsepersonell innen helsepolitisk høyt prioriterte områder, og der rekrutteringsproblemene er størst.
• Fortsatt arbeide med å få redusert sykefraværet.
• Stimulere til samarbeid med arbeidstakernes representanter og vernetjenesten i omstillingsarbeidet.

I tillegg til den helhetlige styring og oppfølging av helseforetakene som styret foretar gjennom vedtak av oppdragsdokumenter, budsjett, regnskapsrapporter og tertialrapporter, har styret i Helse Nord RHF behandlet en rekke store saker i 2010. Her nevnes:

• Nybygg Nordlandssykehuset Vesterålen: Godkjenning av forprosjekt, oppstart detaljprosjektering og oppstart av bygging
• Styrking av tilbudet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling
• Nasjonal strategi for svangerskaps- fødsels- og barselomsorg
• Organiseringen av tilbudet til alvorlig og/eller hardt skadde pasienter – traumesystem i Helse Nord
• Arbeidsmiljø i sykehus
• Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø A fløy – godkjenning av konseptrapport
• Internrevisjonsrapport 15/09 – Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser
• Internrevisjonsrapport 07/09 – Kvalitetssystem
• Oppfølging av intern kontroll knyttet til bygningsmessig vedlikehold
• Kreftkirurgi ved Nordlandssykehuset
• Innspill til statsbudsjettet 2012
• Handlingsplan for intensivmedisin – oppfølging
• Funksjonsfordeling for kreft i tykk- og endetarm

Styret ønsker å takke alle ansatte i Helse Nord for god innsats og konstruktive bidrag i prosessen med å håndtere de økonomiske tilpasningene i 2010.

Pasientbehandling i helseforetaksgruppen

Somatisk virksomhet

Aktivitetsnivået innen somatikk økte med om lag 4,5%, sammenlignet med 2009. Oppsummert fortsetter vridningen fra døgn- til dagbehandling i helseforetakene. Dette er en ønsket utvikling.

Psykisk helsevern og Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB)

Psykisk helsevern og rusbehandling har også hatt økt oppmerksomhet i 2010. Arbeidet med omstilling i DPS-ene er videreført. Det er store utviklingsbehov for kvaliteten på tjenesten, og det er omstillingsutfordringer med hensyn til ressursfordeling mellom sykehustjenester og de 14 DPS-ene. Omstillingsarbeidet har hatt stor oppmerksomhet i 2010 og vil også bli høyt prioritert i 2011.

Innen rusbehandling har det vært en positiv utvikling ved at ventetiden er betydelig redusert og gjennom etablering av to nye rusinstitusjoner, i Mo i Rana og Bodø som åpner i 2011.

Ventetid og fristbrudd

Det er høy ledelsesmessig oppmerksomhet på ventetider og fristbrudd. Som en følge av negativ og uønsket utvikling av ventetider og andre kvalitetsindikatorer i 2. tertial 2010 vedtok styre i Helse Nord RHF høsten 2010 å sette av 30 mill. kroner til ekstraordinære tiltak. Tiltakene blir satt i verk i 2011.

Pasienter med sykelig overvekt har i flere år opplevd svært lange ventetider for vurdering og behandling. Helse Nord RHF har derfor i samarbeid med Nordlandssykehuset HF (NLSH) og UNN lagt opp til nye henvisningsrutiner, og for utredning er det etablert en arbeidsdeling mellom primærhelsetjeneste, lokalsykehus og det regionale senteret. Gjennom disse tiltakene er ventetider for kirurgisk behandling av sykelig overvekt redusert i 2010, og den lange køen av pasienter som ventet lenge på vurdering og behandling ble betydelig redusert.

Ventetiden innen rusbehandling er redusert betraktelig i løpet av 2010, og det arbeides med sammenhengende pasientforløp i samtlige helseforetak.

Innen psykisk helsevern for voksne og i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) arbeides det også med å iverksette tiltak for å redusere ventetiden. Samtlige helseforetak har fått i oppdrag å styrebehandle planer for hvordan ventetiden skal reduseres innen BUP.

Forskning

Det har også i 2010 vært en økning i ressursbruk til forskning, både via midler fra statsbudsjettet, midler bevilget av styret i Helse Nord RHF og egenfinansiering i helseforetakene. Av de regionale prosjektmidlene som tildeles årlig fra Helse Nord RHF er det blitt flere prosjekter, og en større andel av midlene enn tidligere er bundet opp i flerårige prosjekter. Det er en ønsket dreining i retning av flere post.doc.-prosjekter, som muliggjør at forskere som er ferdig med doktorgraden, får forske videre.

Det forskes i alle helseforetak i regionen, med størst aktivitet på UNN og minst i Sykehusapotek Nord HF, men også disse har i 2010 satt forskning på dagsordenen. De lovpålagte forskningsoppgavene ivaretas, jf vedtatt forskningsstrategi i Helse Nord.

Samhandling

Helseforetakene har i 2010 styrket samarbeidstiltakene med kommunene. Helse Nord RHF har i oppdragsdokumentene de siste to år presisert krav til helseforetakene om forankring av samhandlingsarbeidet i foretaksledelsen, og det er stilt krav om tydelig og hensiktsmessig organisering med et overordnet samarbeidsutvalg og kliniske samarbeidsutvalg i hvert HF-område. Tre av fire helseforetak har etablert en hensiktsmessig intern organisering av samhandlingsfunksjonen. Ved UNN er det en stor satsing innen flere fagområder på utarbeidelse av LEAN-prosjekter med forløpsfokus. Arbeidet ved UNN tjener som modell for de andre helseforetakene, som i ulik grad er kommet i gang med arbeidet. 

”Samhandlingsutvalget” i Helse Nord, som har bred deltagelse fra fastleger, kommer kontinuerlig med innspill til forbedringer. Praksiskonsulentordningen er etablert i alle helseforetak. I samarbeid med Kommunenes Sentralforbund arrangerte Helse Nord RHF i mai 2010 en stor samhandlingskonferanse med 450 deltakere, hvor veiledningsplikten overfor kommunene inngikk som et sentralt tema. Prosjekt ”Helseparken” ved Helgelandssykehuset Mo i Rana ble eksternt evaluert våren 2010 med meget positive konklusjoner, og prosjektet er videreført.

Kvalitet og pasientsikkerhet

Alle helseforetak i Helse Nord har i 2010 hatt fokus på rutiner for melde- og forbedringskultur. Det er iverksatt rutiner for gjennomgang og læring av meldte alvorlige hendelser for å unngå nye slike hendelser. Det er en utfordring å sørge for at alle hendelser fanges opp og behandles i systemet, og dette skal følges spesielt opp framover. 

Brukermedvirkning

Regionalt brukerutvalg (RBU) deltar som observatør med møte- og talerett i styret i Helse Nord RHF, en ordning som fungerer svært godt. RBU har hatt representanter i ulike utvalg og planprosesser. Det framgår av RBU’s årlige melding at utvalget opplever å bli sett på som en samarbeidspartner i viktige saker. 

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

SKDE har to oppdrag: Kvalitetsforbedring i Helse Nord og som Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre. Det er rekruttert tre nye medarbeidere i 2010.

Nasjonalt servicemiljø har i 2010 etablert fungerende nodemiljøer i de øvrige RHF-ene og har hatt utstrakt rådgivende kontakt med medisinske kvalitetsregistermiljø nasjonalt. Det har i 2010 vært sterkt fokus på IKT-løsning og autentisering, samt etablering av infrastruktur på www.helseregister.nofor tilbakerapportering av registerdata.

Nasjonal Kvalitetsregisterkonferanse ble suksessfullt gjennomført med 265 deltakere i Trondheim, og tre regionale konferanser hadde god oppslutning. Hjemmesiden www.kvalitetsregistre.noer etablert.   

Redegjørelse for årsregnskapet

Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av helseforetakets virksomhet og stilling.

Helse Nord finansierer investeringer med egen likviditet og lån fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Stortinget vedtok i juni 2010 lovendringer som påvirker fremtidige pensjoner. Denne endringen (se note 7) medførte at pensjonskostnadene for Helse Nord RHF ble redusert med

1 014 mill kroner. Pensjonspremien som betales til KLP ble ikke endret som følge av dette.

Med bakgrunn i den store reduksjonen i pensjonskostnadene besluttet regjeringen 12. november 2010 å trekke inn 570 mill kroner av Helse Nord’s basisramme for 2010 og la Helse Nord RHF få beholde resten for å øke overskuddet i 2010 og dermed styrke egenkapitalen. Netto effekten av redusert pensjonskostnad og redusert basisramme innebærer en reduksjon i likviditeten på 570 mill kroner for Helse Nord RHF. Inndragningen ble gjennomført 22. desember 2010. I tillegg er Helse Nord RHF pålagt å sette inn deler av overskuddet i KLP (91 mill kroner) på premiefond.

Salg av eiendommer (hovedsakelig boliger) ved UNN og Helse Finnmark HF har bidratt til å styrke likviditeten. Gjennomføringen av investeringsprogrammet lå 615 mill kroner etter plan ved årsskiftet Som følge av forsinkelser i investeringsprogrammet er også planlagt låneopptak i 2010 utsatt til 2011.

På tross av disse store endringene i rammebetingelsene vil Helse Nord RHF fortsatt klare seg uten kassakreditt i 2011, selv om hele etterslepet i investeringsprogrammet blir tatt igjen i 2011, forutsatt at foretaksgruppen klarer å realisere et overskudd i år på 250 mill kroner.

I 2010 har det ikke vært nødvendig å benytte kassakredittrammen.  

Da inntekter i all hovedsak er overføringer fra staten, anses kredittrisikoen som lav.

Foretaksgruppen er i beskjeden grad eksponert for endringer i rentemarkedet, da ca 73 % av den langsiktige lånerenten er bundet i tre, fem og ti år. Innskuddsrenten i gjeldende bankavtaler er basert på flytende rente. Samlet sett vurderes renterisikoen som akseptabel.

Ut fra en samlet vurdering, med hovedvekt på at Helse Nord eies av staten, anses den samlede finansielle risikoen å være lav.

Økte forventninger i befolkningen kombinert med den demografiske utviklingen, stadig sterkere arbeidsdeling og mer teknologiintensiv behandling er en særlig risikofaktor. Helse Nord har utfordringer med rekruttering av enkelte yrkesgrupper, primært legespesialister og spesialsykepleiere. Realisering av planlagte utbyggingsprosjekter og finansiering av dem representerer en betydelig utfordring både planleggingsmessig og realøkonomisk.

Økonomisk drift

Helseforetaksgruppen

Styret for Helse Nord RHF budsjetterte med et overskudd på 195 mill kroner i 2010. Korrigert for endringer i pensjonskostnad og basisramme ble det et overskudd på 277 mill kroner, som er 82 mill kroner bedre enn styrets resultatmål.

 Som følge av pensjonsreformen, vedtatt av Stortinget i juni 2010, ble det mot slutten av 2010 klart at pensjonskostnadene i 2010 ville bli betydelig lavere enn forutsatt (-1 014 mill kroner), og HOD foreslo og fikk vedtatt en inndragning av 570 mill kroner av Helse Nords basisramme for 2011. Samtidig ble resultatkravet endret til et overskudd på 610 mill kroner.

Korrigert for endringene knyttet til endret pensjonskostnad har Helse Nord følgende resultat: 

Foretaksgruppen Helse Nord har følgelig et resultat som er 111 mill kroner bedre enn justert resultatkrav fra Helse- og omsorgsdepartementet. 

Helseforetakene

For de enkelte helseforetak vises det til egne beretninger.

Resultat pr helseforetak i forhold til styringsmålene var som følger (tall i mill kroner.):

Helse Nord RHF

Helse Nord RHF, inklusiv Helse Nord IKT, hadde et overskudd på 179,8 mill kroner (eksklusiv oppskrivning av verdi av helseforetakene) mot et justert budsjettert overskudd på 149,8 mill kroner.

De viktigste årsakene til overskuddet var

• lavere kjøp av helsetjenester fra private
• fremdrift i nasjonale og regionale prosjekter
• diverse mindre besparelser og merinntekter
• overskridelse pasientskadeerstatning

Investeringer

Investeringsbudsjettet for 2010 var på 901 mill kroner. I tillegg kommer ubrukt investeringsbudsjett fra 2009 på 283 mill kroner. Det er gjennomført investeringer i 2010 på ca. 563 mill kroner inkludert egenkapitalinnskudd i KLP. Lavere forbruk skyldes, som året før, forskyvninger i investeringene for NLSH Bodø og gjennomføring av prosjekter i alle helseforetakene og Helse Nord IKT.

Helse Nord har hatt positivt driftsresultat de to siste årene, men det er behov for å opprettholde et godt resultatnivå som sikrer grunnlaget for framtidige investeringer i foretaksgruppen. Betydelige utfordringer gjenstår fortsatt i anleggene, både i vedlikeholdsinvesteringer og nyinvesteringer i bygg og medisinskteknisk utstyr, samt IKT-systemer.

NLSH Bodø er i gang med et moderniseringsprosjekt. Det vil bli ett års forsinkelse i fremdriften for å redusere ulempene med at investeringene foretas i sykehusbygg som er i full drift. Oppstart nybygg NLSH Vesterålen ble igangsatt i september 2010.

Konseptfaserapport for ny A-fløy i Tromsø er godkjent av styret, og lånesøknad er sendt HOD.

Konseptfaserapport for Helse Finnmark HF Kirkenes er godkjent av styret og oversendt HOD for godkjenning.

Arbeidsmiljø m. m. (internt)

I Helse Nord RHF’s administrasjon (inkl. SKDE) var det 59 årsverk i 2010 mot 55 i 2009. Samlet for Helse Nord RHF og Helse Nord IKT var det 228 årsverk i 2010 mot 206 årsverk i 2009.

Sykefraværet i RHF-ets administrasjon var på 0,9 % i 2010 mot 2,5 % i 2009. I Helse Nord IKT var det et gjennomsnittlig sykefravær på 4,5 % i 2010 mot 4,6 % i 2009.

Ingen arbeidsrelaterte skader eller ulykker er registrert det siste året i Helse Nord RHF. 

Helseforetaksgruppen

Helseforetaksgruppen hadde i 2010 gjennomsnittlig 12 451 årsverk i 2010 mot 12 275 årsverk i 2009– en økning med 176 årsverk.

Årsaken til bemanningsendringen er i hovedsak:

• Overtakelse enkeltoppgjør for pasientreiser
• Noe oppbygging av psykiatrifunksjon
• Generell økning 

Medarbeiderundersøkelsene som ble gjennomført i hos alle helseforetakene i 2009 er blitt fulgt opp gjennom 2010.

Samlet sykefravær og langtidsfravær

I 2010 utgjorde sykefraværet 8,2 % (216 388 dager), noe som er en nedgang på 0,8 % poeng fra 2009. Fravær over 56 dager er redusert fra 4,6 % til 3,8 %, mens fravær på 56 dager og under har gått ned fra 4,5 % til 4,4 %. Fravær på under 16 dager har ligget stabilt på 2,5 %, slik det var i 2009.

Samlet sykefravær har vært på om lag samme nivå i 2007, 2008 og 2009. I 2010 har sykefraværet blitt redusert med 0,8 % poeng. Dette betyr at Helse Nord nærmer seg måltallet på 7,5 %.

Samtlige helseforetak/enheter har hatt en reduksjon i sykefraværet i 2010.

Sykefraværsarbeid har også i 2010 hatt stor ledelsesmessig oppmerksomhet. Det har vært jobbet med ulike tiltak både i helseforetakene og regionalt. Man ser at den største reduksjonen har kommet ved sykefravær over 56 dager.

Foretaksgruppen har jobbet godt og målrettet. Dette går fram av de to styresakene26-2010/3 Sykefravær i Helse Nord – informasjonog 108-2010/3 Sykefravær i Helse Nord – gjennomførte tiltak og deres effekt.

Det har i 2010 kommet ny IA-avtale, som helseforetakene fortløpende slutter seg til. IA-avtalen forplikter partene til aktivt å følge opp sykefravær og sørge for at arbeidstakeren kommer raskere tilbake til jobb.

For arbeidsrelaterte skader og ulykker i foretaksgruppen vises det til helseforetakenes egne beretninger.

Likestilling

Helse Nord RHF

Styret har i 2010 bestått av syv kvinner og seks menn. Ledergruppen har i perioden januar til juli 2010 bestått av fem menn og én kvinne. Fra august til desember har ledergruppen bestått av fire menn og to kvinner. Kvinneandelen av ansatte i Helse Nord RHF er 53,7 %, og kvinneandelen i Helse Nord IKT er på 23,4 %. Samlet kvinneandel for Helse Nord RHF inkludert Helse Nord IKT har vært 31,9 % i 2010. 

Helseforetaksgruppen

Av alle ansatte er 27,5 % menn, mot 27,3 % i 2009. I forhold til andel ansatte er kvinner fremdeles klart underrepresentert i lederstillinger på mellom- og toppnivå i helseforetakene. I ledelsesutviklingstiltakene som gjennomføres er det lagt særlig vekt på rekruttering av kvinnelige deltakere.

Ved utlysning av stillinger og tilsetting i disse fremheves likestilling som et naturlig og viktig kriterium. I Oppdragsdokumentet til helseforetakene for 2011 er det presisert at helseforetakene skal bidra til at rekrutterings- og arbeidsgiverpolitikken understøtter målet om et mangfoldig og ikke-diskriminerende arbeidsliv.

Ufrivillig deltid

Alle helseforetakene gjennomførte i 2009 en kartlegging av ufrivillig deltid. Resultatene av kartleggingene og tiltaksoppfølging ble presentert for styret i februar 2010. Det fremgår av styresaken at helseforetakene har hatt noe ulik tilnærming til undersøkelsen, og at helseforetakene har kommet noe ulikt i gang på tiltakssida etter kartleggingen. Det har også vært en utfordring å få til et representativt utvalg, da svarprosenten synes noe lav. 

Diskriminering

Det arbeides i Helse Nord RHF for å unngå diskriminering:

• Ved utlysning av stillinger tydeliggjøres at man ønsker en balansert kjønns- og alderssammensetning, og personer med minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne oppfordres til å søke.
• 12 % av de ansatte i Helse Nord RHF har innvandrerbakgrunn.
• Oppmerksomhet om IA-avtalens elementer om særskilt tilrettelegging

Tilgjengelighet

Arbeidet med å bedre tilgjengeligheten i eksisterende bygg finnes dokumentert i helseforetakenes beretninger. Arbeidet bygger på den nye norske standarden NS 11001 Universell utforming av byggverk. I tillegg vil det bli stilt noen strengere krav på enkelte områder i tråd med en veileder for universell tilgjengelighet ”Bra for alle – nødvendig for noen” som er utarbeidet av Helse Midt-Norge. Det legges stor vekt på tilgjengelighet i alle ombyggings- og nybyggprosjekter.

Ytre miljø

Helse Nord påvirker i liten grad det ytre miljø ut over det som er vanlig for slik virksomhet. Energi brukes til oppvarming, belysning, prosess og drift. Avfall håndteres i tråd med gjeldende krav.

Helse Nord har sammen med landets øvrige RHF fulgt opp kartlagte miljø- og klimatiltak i vår tjeneste. Alle de regionale helseforetakene med sine helseforetak har besluttet å sertifisere helseforetakene etter ISO 14001 innen 2014. I Helse Nord skal Helgelandssykehuset HF være pilothelseforetak for innføringen. Arbeidet påbegynnes tidlig i 2011.

De enkelte helseforetakene i Helse Nord har særskilte registre med datablad over farlige stoffer. Likeledes behandles energiforbruk, energiøkonomisering og avfallshåndtering i årsmeldingene fra helseforetakene. I innkjøpsprosessene integreres forutsetninger i anbudsgrunnlagene om mulig gjenvinning av brukt materiell og om miljøvennlig emballasje. Helse Nord er medlem av Grønt Punkt og krever at leverandører er medlem eller har tilsvarende ordning for retur av emballasje. I det nevnte fellesprosjektet vil det bli utarbeidet felles formuleringer for mål til klima og miljø i anbudsprosesser.

Helse Nord RHF vil i løpet av 2011 også bli medlem av Initiativ for etisk handel sammen med øvrige helseforetak i Norge.

Forbruket av elektrisk kraft i 2010 var på samme nivå som i 2009. Helse Nord påbegynte i 2009 en studie for å kartlegge muligheter for effektivisering av eiendomsdrift og forvaltning. Her ble det blant avdekket muligheter til reduserte energikostnader. Det ble høsten 2010 utlyst en anbudskonkurranse på kartlegging av ENØK-potensialet i Helse Nord. Analysen gjennomføres våren 2011.

Avfallet tas hånd om av eksterne avfallsselskap. Mengden avfall er fortsatt stigende. Avfall er et av temaene som videreføres i det nasjonale klima- og miljøprosjektet.

Vannforbruket viser liten endring fra tidligere år.

Redegjørelse som gir grunnlag for å vurdere foretakets fremtidige utvikling

Helse Nord har pr. i dag et kostnads- og aktivitetsnivå som er i samsvar med tilgjengelige ressurser. Helse Nord er avhengig av å oppnå overskudd i driften i årene fremover for å kunne fortsette utviklingen av tjenestetilbudet, fornye og utvikle sykehusene.

Den likvide situasjonen i 2011 vil være tilfredsstillende. På tross av inndragning av 570 mill kroner i desember 2010 og krav om å la 91 mill kroner bli stående på premiefond i KLP, vil det ikke bli nødvendig å trekke på kassakreditten i 2011, hvis resultatmålet nås.

Helse Nord er tildelt lån til delvis finansiering av utbyggingen av trinn 2-5 på NLSH Bodø og til oppstart NLSH Vesterålen. Lån tildelt i 2010 (265 mill kroner) vil bli tatt opp høsten 2011.

Gjennomføring av investeringsplanen krever at det både er nødvendig med ytterligere lånefinansiering fra Helse- og omsorgsdepartementet og overskudd i fremtidig drift.

Helseforetakene

For ytterligere informasjon vises det til helseforetakenes egne beretninger.

Resultatdisponering

Styret foreslår følgende disponering av årsresultat for Helse Nord RHF:

Overført til fond for vurderingsforskjeller            kr          2 522 513
Overført til dekning av udekket tap                      kr      711 147 749

For foretaksgruppen var overskuddet            kr     721 915 262

Bodø, 24. mars 2011

Bjørn Kaldhol, Styreleder
Inger Lise Strøm,  Nestleder
Terje Olsen, Styremedlem
Inge Myrvoll, Styremedlem
Trygve Myrvang, Styremedlem
Sissel Alterskjær, Styremedlem
Fredrik Sund, Styremedlem
Kari B. Sandnes, Styremedlem
Ann-Mari Jenssen, Styremedlem
Inger Jørstad, Styremedlem
Kari Jørgensen, Styremedlem
Alf E Jakobsen, Styremedlem
Line Miriam Sandberg, Styremedlem
Lars Vorland, Adm. direktør