Behandlingsmetodene blir mer avanserte, men også mer skånsomme og effektive, slik at flere pasienter kan behandles, oftere uten innleggelse. Likeledes fører økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon til at flere får behandling. Noen trekk som preger utviklingen:

  • Kreftsykdommer fortsetter å øke betydelig. Antallet som lever med kreft øker.
  • Nye tilfeller av hjertesykdommer ser ut til å stabiliseres eller gå litt ned i alle aldersgrupper. Antallet som lever med hjertesykdommer vil imidlertid øke, men neppe mer enn befolkningsutviklingen.
  • Perifere karsykdommer viser en relativ økning både for nye tilfeller og antall som lever med slike sykdommer. Økningen er i første rekke knyttet til pasienter med diabetes type II.
  • Astma, allergi og luftveissykdommer vil øke mer enn befolkningsutviklingen tilsier.
  • Sykdommer knyttet til fedme og overvekt, som diabetes, artrose, hypertoni m.v. vil øke kraftig pga. endrede vaner innen kosthold og fysisk aktivitet.
  • Problemer knyttet til nye infeksjonssykdommer, forårsaket av multiresistente mikroorganismer, forventes å øke.
  • Psykososiale problemer knyttet til sosial ustabilitet, svakere sosiale nettverk og sosiale ulikheter, og som bidrar til mer helseproblemer og dårligere livskvalitet for utsatte grupper, ser ut til å øke.
  • For enkelte grupper preges sykdomsbildet i større grad av skader som følge av vold, rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser.
  • Antall unge mennesker med depresjoner, selvmord- og selvskadingsproblematikk, samt antall mennesker med rus- og alvorlige psykiske lidelser, øker.
  • Alvorlige adferdsforstyrrelser og ADHD-problematikk viser økning blant barn og unge.

Dagens pasienter stiller krav til informasjon, medbestemmelse, kvalitet og valgfrihet, og har f.eks. rett til prioritert helsehjelp, fritt sykehusvalg og individuell plan. I tillegg endres også befolkningens opplevelse av lidelser og plager. Sammen med flere muligheter til å avdekke og behandle sykdom og helsetilstand, vil dette både skape økte forventninger til helsevesenet og gi større behov for helsetjenester. Dette krever kontinuerlig omstilling, utvikling og prioritering innen og mellom tjenestetilbudene.

Befolkningsutvikling

Befolkningstallet i Nord-Norge er nokså stabilt, men det skjer fortsatt en relativ befolkningsvekst i byer og en gradvis nedgang i befolkningen i små kommuner. Relativ andel eldre vil øke i årene fremover. Hovedutfordringen fremover er å tilpasse tjenestetilbudene til behov som følger av endring i befolkningssammensetning. Tilbudene er fortsatt mangelfulle overfor eldre og mennesker med kroniske og sammensatte lidelser. Det samme gjelder overfor personer med sykelig overvekt, psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet og ME. For å løse ufordringene er det nødvendig å styrke samhandlingen internt i spesialisthelsetjenesten og med helse- og sosialtjenestene i kommunene. Helsefremmende tiltak og forebygging må også vektlegges. Partnerskapsavtale mellom fylkeskommunene og Helse Nord er et godt grunnlag.

Landsdelen har generelt et svært høyt antall asylsøkere/plasser i forhold til befolkning. Generelt vet vi at med dagens flyktningemønster, med vesentlig asylsøkere fra Afrikas Horn (Eritrea, Etiopia og Somalia) og fra Afghanistan, er det en svært stor andel som har vært i kontakt med tuberkulose. Dette medfører økt antall søknader til lungeavdelingene ved sykehusene våre og utredning som er lovpålagt, er svært ressurskrevende. En regner i dag at mellom 35 % og 50 % av alle flyktninger som ankommer Norge må følges opp av spesialisthelsetjenesten.

Sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i 2009

Økonomisk balanse har vært et overordnet krav i 2009 og det har vi oppnådd. Omstillinger og tilpasning av virksomheten for å oppnå balansekravet har imidlertid gått ut over aktiviteten. Aktiviteten har gått ned i løpet av året. Foretaksgruppen totalt har hatt en nedgang i somatisk virksomhet på opphold og konsultasjoner med 4,7 %. Kun Nordlandssykehuset ligger på samme nivå som i 2008. Det er gjennomført en nedbemanning i antall årsverk fra 2007 til 2009 for foretaksgruppen som helhet. Sykefraværet i foretaksgruppen er fortsatt for høyt og målsettingen om 1 prosentpoeng reduksjon i 2009 er ikke nådd. Sykefraværet er fortsatt på 9,3 % som er det samme som i 2008.

Det har vært en positiv utvikling i forhold til de nasjonale satsningsområdene. Det er en økt innsats og kapasitet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Likeledes er det gjort mye godt arbeid innen kronikeromsorgen. Diabetesplanen er nesten oppfylt i sin helhet og lærings- og mestringssentrene er styrket og videreutviklet. Ambulante team er etablert innen habilitering og rehabilitering. Det er bygget opp nye modeller for desentralisering og samhandling med primærhelsetjenesten ved etablering av intermediær enheter.

Arbeid med omstilling av DPS-ene er startet etter en grundig kartlegging og analyse av innholdet i tjenestene og ressursfordelingen.

Forbedringsområder er i første omgang knyttet til oppnåelse av måltall for kvalitetsindikatorer og ventetid. Dette gjelder spesielt innen barne- og ungdomspsykiatri. Det er også nødvendig å ha fokus på andel fristbrudd, som ligger relativt høyt for foretaksgruppen. Den store andel fristbrudd gir seg imidlertid ikke utslag i økte henvendelser til HELFO, hvor antall meldte fristbrudd er stabilt og forholdsvis lavt.

Helse Nord RHF er heller ikke fornøyd med at den prosentvise økningen av ressursinnsatsen innenfor psykisk helse og habilitering/rehabilitering er lavere enn for den prosentvise veksten i somatisk virksomhet.

Aktivitet

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og Nordlandssykehuset har i 2008 og 2009 gjennomført store omstillinger i form av ombygging, omorganisering til klinikkstruktur og økonomiske innsparinger. For UNNs vedkommende har dette påvirket aktiviteten betydelig, slik at både heldøgnsopphold og poliklinikkaktiviteten har gått ned, totalt med 9,8 %. Sammenslåingen til klinikker medfører imidlertid færre registrerte innleggelser. 3. tertial 2009 viser en liten økning i aktivitet.

For Nordlandssykehuset, Helse Finnmark og Helgelandssykehuset har aktiviteten gått ned for heldøgnsopphold og økt for poliklinikk og dagbehandling. Dette er en ønsket utvikling i tråd med våre strategier.