Sammen om medisinsk veiskille
Persontilpasset medisin, eller presisjonsmedisin, representerer et viktig veiskille i moderne medisin og tilbud til pasientene. Ny teknologi og kunnskap gjør det mulig å tilpasse behandling av alvorlig sykdom slik at nye kostbare medikamenter får betydelig høyere treffsikkerhet og dermed vil gi bedre resultat for den enkelte pasient.
Med presisjonsmedisin menes forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging som er tilpasset den enkelte. Dette er et viktig og spennende felt som vil endre helsetjenesten. Hensikten er å tilby pasientene mer presis og målrettet diagnostikk og behandling, og samtidig unngå behandling som ikke gir ønsket effekt. Den teknologiske utviklingen gir nye muligheter for diagnostikk og behandling, med tett samarbeid mellom klinikk og forskning på dette feltet. Presisjonsmedisin er også et viktig område for innovasjon og næringsutvikling.
I Helse Nord løser vi geografi med teknologi, og i mars 2021 kom Helse Nord RHF med en regional rapport som gir forslag til organisering og utvikling av presisjonsmedisin i vår helseregion. Dette er en satsing som vil kreve investeringer og kostnadsdrivende studier, men som vil være kostnadsbesparende i det lange løp. Rapporten fra den regionale arbeidsgruppen peker framover mot behovet for nye investeringer i teknologi og kunnskap for å gi befolkningen i Nord-Norge tilgang til moderne og treffsikker behandling av alvorlig sykdom.
Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) er spydspissen i forskningen, og har et særskilt ansvar for forskning i nært samarbeid med lokalsykehusene.
Vi har særegenheter i Nord-Norge, både geografisk, demografisk og klimatisk. Det er normalen for oss, og det løser vi. Avstandene mellom folk, mellom tettstedene og mellom sykehusene, klarer vi å gjøre mindre. Forskning og innovasjon er en integrert og prioritert del av det kliniske arbeidet i alle våre helseforetak. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) er spydspissen i forskningen, og har et særskilt ansvar for forskning i nært samarbeid med lokalsykehusene.
Nasjonal handlingsplan for kliniske studier fra 2021 har som ett av ni innsatsområder «å ruste Norge for fremtidens kliniske studier, spesielt innen persontilpasset medisin». Å følge opp denne planen ligger også inne som et krav i oppdragsdokumentet. I vår egen Strategi for forskning og innovasjon i Helse Nord har klinisk forskning prioritet, og presisjonsmedisin er ett av ni prioriterte områder i strategien. Vi har allerede bevilget 2,25 millioner kroner årlig fram til 2024 til UNN som medfinansiering til IMPRESS-studien, et stort nasjonalt prosjekt innen klinisk behandlingsforskning som blant annet skal teste en modell for persontilpasset kreftbehandling, og som er et betydelig løft innen klinisk forskning.
Å utvikle fremtidens helsetjenester er et lagspill – fordi sammen får vi til mer.
Ett av virkemidlene for å nå målene våre er etableringen av Senter for pasientnær kunstig intelligens (SKPI) ved UNN. Dette er et samarbeid mellom UNN, Helse Nord RHF og UiT Norges arktiske universitet, og senteret ble offisielt åpnet i juni 2021. Strategien for kunstig intelligens og rapporten om presisjonsmedisin må sees i sammenheng. Noen av funksjonene som er planlagt inn i SKPI, og funksjoner som er planlagt inn i det foreslåtte Senter for persontilpasset medisin må ses på for mulig samarbeid og bruk av felles ressurser. Begge sentrene vil være lokalisert til UNN, hvor det finnes et miljø og funksjoner innen ulike typer forskningsstøtte som det også bør samarbeides med. UNN vil være en naturlig leder i utviklingen i nord, men selvsagt i tett samarbeid med de andre helseforetakene. Å utvikle fremtidens helsetjenester er et lagspill – fordi sammen får vi til mer.
Dette innlegget ble først publisert i Overlegen nr. 2-2022