logo

Trenger du tolk?

- Trenger du samisk tolk, spør legen. – Nei, svarer pasienten. Pasienten har samisk som morsmål og trenger ikke tolk. Det er den ikke-samisktalende legen som trenger tolk. Samisk tolketjeneste er en for lite benyttet tjeneste, skriver adm. direktør i Helse Nord, Cecilie Daae.

Publisert 26.05.2021
Sist oppdatert 22.06.2021
Illustrasjonsfoto: AdobeStock - tegning av tre personer hvor det snakkes ulike språk
Trenger du tolk er tilsynelatende et enkelt spørsmål. Men som eksempelet ovenfor illustrerer: Når den samisktalende pasienten svarer på spørsmålet, er det ut fra sitt perspektiv: «Nei, jeg kan samisk, jeg trenger ikke tolk.» Fra legens perspektiv er spørsmålet ment annerledes: «Jeg snakker norsk, går det greit for deg?» Det er altså ikke pasienten som trenger tolk, men helsearbeideren. 

I det flerkulturelle Norge er det viktig å snu perspektivet fra pasienten til deg selv som behandler. I møte med den flerspråklige pasienten er det essensielt å stille spørsmålet: «Ønsker du å snakke ditt morsmål?»

Jeg har hatt gleden av å være direktør i Helse Nord i snart halvannet år. Som vi alle vet, har pandemien tatt det meste av oppmerksomheten. Likevel har vi klart å ta noen steg framover i utviklingen av andre områder. Et av dem er spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Helse Nord har fått et særskilt nasjonalt ansvar for å videreutvikle helsetjenestetilbudet til vårt urfolk.

Mange helsearbeidere kjenner ikke godt nok til tolketjenesten. Mange helsearbeidere kjenner ikke godt nok til tolketjenesten.

I året som har gått har alle de fire regionale helseforetakene vedtatt strategi for spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Vi har også overlevert strategien, på ekte koronavis i et digitalt arrangement, til helse- og omsorgsminister Bent Høie
I tillegg er også tilbudet om samisk tolketjeneste forbedret de siste årene. Mange helsearbeidere kjenner ikke godt nok til tolketjenesten. 

Behandlere og pasienter i sykehusene i Helse Nord (Finnmarkssykehuset, Universitetssykehuset Nord-Norge, Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset) har tilgang til nordsamisk tolk 14 timer i døgnet, altså fra kl. 8 om morgenen til kl. 22 om kvelden. Tolking kan foregå ved at tolken er fysisk til stede, på video eller på telefon. Tolking over telefon og video oppleves, etter det jeg har fått kjennskap til, å fungere godt. Tolken har absolutt taushetsplikt. Finnmarkssykehuset skal utrede om tolketjenesten også kan omfatte sørsamisk og lulesamisk språk.


Helse Nords ansvar for å utvikle helsetjenestene til den samiske befolkningen gjør vi særlig gjennom Sámi klinihkka i Finnmarkssykehuset. Vi skal være med på å utvikle samiske helsetjenester for hele landet, og vi gir også et tjenestetilbud til samer bosatt i Finland og Sverige. Andre land med urfolk, som Canada, har kommet lengre enn oss i å ta inn over seg og å tilpasse tjenester til det enkelte individ. Vi i helsetjenesten må bidra med vår del.

Mange samer er gode i dagligdags norsk, men det er noe annet å snakke om sin egen helse og sin egen kropp på sitt eget hjertespråk.Mange samer er gode i dagligdags norsk, men det er noe annet å snakke om sin egen helse og sin egen kropp på sitt eget hjertespråk.

Ester Fjellheim
Derfor ønsker vi å utvikle samisk tolketjeneste til et nasjonalt tjenestetilbud. Som medlem i Regionalt brukerutvalg i Helse Nord, Ester Fjellheim, så treffende har sagt det: Mange samer er gode i dagligdags norsk, men det er noe annet å snakke om sin egen helse og sin egen kropp på sitt eget hjertespråk.

(Dette Her og Daae er også publisert i mai-utgaven i tidsskriftet Overlegen.)

Cecilie Daae

Her og Daae er bloggen til administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae. Hun skriver regelmessig om aktuelle tema i Helse Nord.

Se tidligere Her og Daae

  • Illustrasjon forskning
    17. juni 2022
    Sammen om medisinsk veiskille

    Persontilpasset medisin, eller presisjonsmedisin, representerer et viktig veiskille i moderne medisin og tilbud til pasientene, skriver administrerende direktør Cecilie Daae.

  • Lege med beskyttelsesutstyr
    8. juni 2022
    Vi har vist hva vi kan

    Vi i helsetjenesten i nord har vist at vi er gode og at vi får det til – både før og under pandemi. Derfor vil vi også klare å komme oss tilbake på rett kjøl. Arbeidet er i full gang.

  • Cecilie Daae
    5. mai 2022
    Tilbake til en ny hverdag

    – Situasjonen i foretaksgruppen Helse Nord er alvorlig. Det gjelder flere områder, som bemanning, aktivitet og økonomi, skriver adm. direktør i Helse Nord, Cecilie Daae.

  • Bodø vinterbilde
    22. desember 2021
    Håp selv i frossen jord

    Da regjeringen annonserte full gjenåpning av landet i slutten av september i år, var det ikke mange som så for seg nok en jul preget av smittesituasjon og usikkerhet. Men her står vi. Heldigvis ikke alene, men sammen.

  • Illustrasjon hengelås
    8. oktober 2021
    Vi vet ikke når neste dataangrep kommer. Vi vet bare at det kommer

    Hvordan kan du enkelt bidra til å styrke pasientsikkerhet, driftssikkerhet og samfunnssikkerhet. Jo, ved å svare på undersøkelsen om sikkerhetskultur som alle ansatte i Helse Nord har mottatt, skriver Cecilie Daae i denne utgaven av Her og Daae.

  • Cecilie i møte med brukerrepresentanter
    10. september 2021
    Brukerne våre har kunnskap som vi trenger

    – Jeg lar meg stadig imponere av de dyktige brukerrepresentantene jeg møter, og jeg ser at de utgjør en forskjell i arbeid de deltar i, skriver adm. direktør i Helse Nord, Cecilie Daae, i dette blogginnlegget.