Et skritt nærmere én journal i nord
Mandag 6. juni fikk alle leger og sykepleiere ved somatisk spesialisthelse-tjeneste i Nord-Norge tilgang til pasienthistorikk fra samtlige elleve sykehus i regionen.
Publisert 13.06.2016
Sist oppdatert 15.03.2017
Ordningen behovsprøves for øvrige yrkesgrupper. – I en akuttsituasjon kan felles journalopplysninger bidra til å redde liv, sier Bård Rannestad, overlege ved Akuttmedisinsk klinikk på UNN Tromsø. Helse Nord er i sluttfasen på en omfattende IKT-satsning som har gitt sykehusene i Nord-Norge én felles pasientjournal. Én journal i nord vil gjøre det tryggere og bedre å være pasient ved nord-norske sykehus.
Se for deg en akutt situasjon der en pasient som befinner seg på sykehuset i Kirkenes må hentes med luftambulanse og anestesilege til Universitetssykehuset Nord-Norge. Tidligere ville den akuttmedisinske legen i Tromsø ikke hatt direkte tilgang til pasientens journal, siden pasienten kommer fra et lokalsykehus utenfor UNNs nedslagsfelt. Pasientopplysninger må derfor bli lest opp fra journalen av helsepersonell i Finnmark – via flere mellomledd – før luftambulansen tar av fra Tromsø. Informasjonen formidles fra legen som har tatt imot pasienten ved lokalsykehuset til en sykepleier ved AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral), som igjen videreformidler dette pr. telefon til det akuttmedisinske teamet og mottaksteamet i Tromsø. Ved muntlig formidling via flere ledd, er det alltid en viss risiko for at det oppstår misforståelser, feiltolkninger eller at viktig informasjon kan gå tapt på veien.
Nå er situasjonen imidlertid annerledes. Mandag 6. juni fikk sykehusene i Nord-Norge én felles journal, noe som innebærer at journalopplysninger for pasienter som behandles ved flere sykehus i regionen er tilgjengelig for helsepersonell ved disse sykehusene. I første omgang er det leger og sykepleiere i somatikken som får tilgang til den felles pasientjournalen, og som i en behandlingssituasjon selv kan sjekke opp pasientens sykdomshistorikk fra øvrige sykehus i helseregionen. Annet sykehuspersonell med såkalt ”tjenstlig behov” vil få brukertilgangen tildelt på bestilling fra sin avdelingsleder. Ordningen skal utredes ytterligere for bruk i psykiatrien.
Når sekundene teller
Overlege og seksjonsleder Bård Rannestad ved Luftambulansen UNN er en av flere utvalgte leger ved Universitetssykehuset Nord-Norge og ved Nordlandssykehuset som har deltatt i utprøvingen av den nye ordningen. – Som lege har jeg selvsagt hatt tilgang til opplysninger om pasientens sykdomshistorikk ved andre sykehus også tidligere, presiserer han. – Forskjellen er at det nå tar mye kortere tid å få tak i disse opplysningene, og at alle behandlere rundt pasienten får en felles situasjonsforståelse. Dette sparer mye tid, noe som kan være helt avgjørende for utfallet.
At legen slipper å gå via andre for å få tilgang til pasientopplysninger han har behov for, og i tillegg kan gjøre egne vurderinger av hva som er relevant informasjon oppe i den spesifikke behandlingssituasjonen, bidrar til en tryggere pasientbehandling. Pasienten slipper på sin side unødig ventetid på at opplysninger fra egen journal skal videreformidles fra et annet sykehus hvor vedkommende tidligere har vært til utredning eller behandling. For mange blir belastningen mindre ved at pasienten slipper å gjenfortelle informasjon fra forrige sykehusbesøk.
Stortinget: Journalen skal følge pasienten
Vår pasient i Kirkenes ville nok ha merket lite til at hans pasienthistorikk nå er blitt samlet i én felles journal for sykehusene i Nord-Norge. Mest sannsynlig hadde han en oppfatning om at legen visste alt om tidligere undersøkelser, behandling og medikamentbruk – i 2016 forventes det forståelig nok at journalsystemene ved sykehusene skal holde tritt med den teknologiske utviklingen ellers i samfunnet. Sannheten er at det har vært et etterslep på journalfronten de siste årene som man nå er i ferd med å ta igjen. Uansett er det ikke tvil om at når Helse Nord nå har tatt første skritt på veien mot myndighetenes ambisjoner om ”én innbygger, én journal”, er det først og fremst pasienten ved Nord-Norges elleve sykehus som er den store vinneren. Myndighetenes intensjoner om å sikre best mulig behandling ved at helsepersonell har rask, enkel og sikker tilgang til alle nødvendige opplysninger om pasienten, er nedfelt i Stortingsmelding nr. 9, 2012-2013. Kort oppsummert handler det om at journalopplysningene skal følge pasienten, noe som ble formelt vedtatt i den nye Pasientjournalloven som trådte i kraft 1. januar 2015.
Bedre beslutningsgrunnlag og mindre rom for feiltolkning
Det er ikke tvil om at når hele journalen er tilgjengelig, får legen et bedre beslutningsgrunnlag og avklaringer kan gjøres raskere. – Mange tenker nok ikke så nøye over det, men at legen får direkte tilgang til pasientens journaldokumenter har stor betydning, sier Rannestad. Overlegen viser til konkrete eksempler på at når legen selv får trekke ut det som er relevant i en gitt behandlingssituasjon – i stedet for å basere seg på det han er blitt fortalt – så har det forekommet at han har endret syn på hva som egentlig feiler pasienten. – Selv om legen har fått informasjon om pasienten pr. telefon i forkant, har vi opplevd å få en langt bedre forståelse for pasientens tilstand når vi selv får lese journalen, sier overlegen. – Det kan være vanskelig for annet helsepersonell å vite hva som er viktig å videreformidle til en akuttmedisinsk lege, og ofte bruker vi mye tid på å stille de riktige spørsmålene for å få svarene vi er ute etter.
Den erfarne overlegen vet hva han snakker om. I tillegg til at UNN Tromsø er Nord-Norges største lokalsykehus, har Universitetssykehuset Nord-Norge også en regionfunksjon som årlig medfører rundt 32.000 ambulansebiloppdrag, 1.300 helikopteroppdrag og 1.260 pasienttransporter med ambulansefly. Akuttmottaket ved foretaket tar årlig imot 28.000 pasienter.
Helsepersonell som er bedre rustet for oppgaven
Informasjon som fremkommer i pasientens historikk fra andre sykehus får betydning for planlegging av ambulanse- eller helikopteroppdraget.
– Fordelen med tilgang til journalopplysninger fra samtlige sykehus i helseregionen er at det akuttmedisinske personellet i større grad kan tilpasse hvordan pasienten skal overføres til UNN, sier Rannestad. – Dersom det dreier seg om en pasient med et omfattende hjerteinfarkt eller en alvorlig hjerneblødning, kan avanserte behandlingsteam sendes ut sammen med luftambulansen som rykker ut. I noen tilfeller oppdages ikke dette før den akuttmedisinske legen selv har fått sett på historikken til pasienten eller har fått tilgang til prøvesvar.
Ved luftambulanseoppdrag på alvorlige ulykker, kan også den akuttmedisinske legen i forkant av transporten enklere finne ut om det er behov for å sende med spesielle blodprodukter fra Blodbanken. Kanskje er det tidligere tatt røntgenbilder av pasienten som er relevante, informasjon som er vanskelig å videreformidle pr. telefon. Kanskje oppdager legen at man bør ta med avansert behandlingsutstyr som hjerte-/lungemaskin, slik at behandlingen kan etableres på lokalsykehuset før pasienttransporten starter.
– Man har ikke god tid til forberedelser når akutt syke eller skadde skal hentes, forklarer Rannestad videre. Hva man bruker minuttene på før luftambulansen letter fra helikopterbasen eller fra flyplassen, kan være av avgjørende betydning. Med korrekt informasjon om pasienten er det uansett enklere å planlegge – og enklere å redde liv.
OVERLEGE BÅRD RANNESTAD ved UNN Tromsø trekker frem spesielt tre forhold som taler til fordel for én felles journal for sykehusene i Nord-Norge. 1) – Vi får mulighet til å etablere våre behandlingstilbud med utgangspunkt i samme situasjonsforståelse som de som har tatt imot pasienten på lokalsykehuset. 2) Felles journalopplysninger kan optimalisere akuttmedisinen og øke kvaliteten på helsetilbudet vi yter overfor den nord-norske befolkningen. 3) Én felles journal kan bidra til at personellet i luftambulansen kan spare tid og være bedre forberedt før avreise, slik at akuttmedisinsk personell kan komme raskere frem til pasienten. Foto: Solfrid Kallbekken, Helse Nord FIKS
Fortsatt taushetsplikt
Det er verdt å nevne at reglene for taushetsplikt om pasienten ikke har endret seg. Her er regelverket klinkende klart: Oppslag i pasientens journaldokumenter fra andre sykehus i Nord-Norge skal kun gjøres på pasienter som legen har et behandlingsansvar for på det aktuelle tidspunktet. Alt innsyn skal også begrunnes, det vil si at legen eller sykepleieren dokumenterer hvorfor de har hatt behov for å ta seg tilgang til pasientens journal.
– Enkelte vil kanskje være skeptisk til at helsepersonell får enklere tilgang til pasientopplysninger de tidligere fikk overlevert muntlig eller på papir, sier Rannestad. – Det er imidlertid viktig å påpeke at et avgjørende kriterium for å få tilgang til denne type informasjon, er at den aktuelle legen eller sykepleieren har et behandlingsansvar her og nå, og at vedkommende dermed også har behov for å se denne informasjonen, avslutter overlegen.
Helsepersonell har ikke anledning til å ”snoke” i pasientjournaler. Alle oppslag loggføres. Manglende eller ufullstendige begrunnelser vil bli meldt som avvik og følges opp mot den enkelte, noe som utgjør en sikkerhet både for pasienten og for behandler.
Til nytte for ulike pasientgrupper
Det er ikke bare akuttdelen av helsevesenet som vil nyte godt av arbeidet som utføres for å få på plass én journal i nord. Mange pasienter lever med sykdom som krever at de i perioder mottar behandling ved flere sykehus i Nord-Norge. Kommunikasjonen rundt disse pasientene er nå vesentlig bedret – det håper Helse Nord at pasienter ved spesialisthelsetjenesten nå vil erfare.
Én journal? Jammen har vi ikke det i dag?
Helse Nord har kommet langt på veien frem mot ”én innbygger, én journal” – likevel gjenstår det mye arbeid før vi på landsbasis har nådd myndighetenes intensjoner om at journalen skal følge pasienten.
– Joda, det hender at noen hever på øyenbrynene når vi snakker om innføringen av én journal i den nord-norske spesialisthelsetjenesten, sier regional prosjektleder Ann-Britt Nilssen ved FIKS-programmet i Helse Nord. – Pasienten har som regel en oppfatning om at legen vet alt om tidligere undersøkelser, behandling og medikamentbruk. Fakta er at frem til nylig har sykehusene i Nord-Norge operert med separate journalsystemer, forklarer Nilssen.
En pasient som har vært til utredning eller behandling flere steder, har derfor hatt én journal pr. behandlingssted. Det er også grunnen til at man helt frem til nå har vært nødt til å sende journaler mellom sykehusene – og ja, det kan nok oppfattes temmelig hoderystende i 2016. Likevel er Helse Nord den helseregionen som nå har kommet lengst på veien som fører frem til myndighetenes ambisjoner om ”én innbygger, én journal”.
REGIONAL PROSJEKTLEDER Ann-Britt Nilssen om én journal i nord - en IKT-satsning som bl.a. har gitt sykehusene i Nord-Norge én felles pasientjournal.
Stortinget: Journalen skal følge pasienten
Sykehuspersonell har tidligere ikke hatt direkte tilgang til pasientens journaldokumenter fra andre sykehus – først og fremst på grunn av lovverket, men også datatekniske forhold har vært til hinder. 1. januar 2015 trådte imidlertid en ny pasientjournallov i kraft, der man ga helsetjenesten mulighet for å samarbeide om felles journal – uavhengig av hvor pasienten har vært til utredning eller behandling. Kort oppsummert vedtok myndighetene at opplysningene skal følge pasienten.
Veien frem mot én journal – og bedre pasientsikkerhet
Det har de siste årene pågått et omfattende arbeid i Helse Nord-kulissene for å tilrettelegge teknisk slik at man skal kunne oppfylle myndighetenes intensjoner. Gjennom en rekke tekniske operasjoner har Helse Nord samlet pasientdata fra ulike sykehusdatabaser i regionen. Helt konkret har man gått fra elleve sykehusjournaler i Nord-Norge i 2009 til én journal i 2016, og arbeidet omfatter flere fagfelt (patologi, radiologi og lab for å nevne noen). Det er ikke til å legge skjul på at det har vært et enormt krevende arbeid – med mange utfordringer både på den praktiske, den tekniske og ikke minst på den juridiske fronten. Det er heller ingen enkel prosess å få elleve sykehus til å samhandle på en god måte. Likevel er det en prosess som har vært høyst nødvendig.
Det overordnede målet har vært å samle den nord-norske pasientens historikk på én plass, noe som helt klart vil bidra til å gjøre det tryggere for pasienten når behovet for helsehjelp oppstår.
Fakta om ”felles journalopplysninger i Helse Nord”:
- Mandag 6. juni 2016 var den offisielle datoen for innføring av felles journalopplysninger for helsepersonell ved elleve sykehus i Nord-Norge.
- I første omgang får leger og sykepleiere innen somatikk lesetilgang til én felles journal – dette gjelder for sykehusene i Kirkenes, Hammerfest, Tromsø, Harstad, Narvik, Bodø, Lofoten, Vesterålen, Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen, samt for tilhørende lokasjoner underlagt spesialisthelsetjenesten i landsdelen. Den nye brukerrollen i journalsystemet tildeles først til leger og sykepleiere – annet sykehuspersonell som har tjenstlig behov for tilgangen, vil få den tildelt på bestilling fra sin avdelingsleder. Samme type brukerrolle skal utredes for rus og psykiatri (planlagt innføring høsten 2016).
- Når felles journalopplysninger innføres i helseregionen, bidrar det til at relevant informasjon om pasientens sykdomshistorikk er enklere tilgjengelig for helsepersonell som skal behandle den aktuelle pasienten (dvs. har et ”tjenstlig behov”).
- Helsepersonell får tilgang til alle relevante journaldokumenter, kritisk informasjon om pasienten (allergier, medisinbruk, m.m.), laboratoriesvar, medisinske diagnoser, medikasjon, henvisninger, samt planlagte timer, innleggelser eller polikliniske besøk på sykehuset.
- Når helsepersonell tar seg tilgang til å lese pasientens journal fra sykehus utenfor sitt foretak, må dette begrunnes ved innlogging. Dette er en sikkerhet for pasienten for å hindre ”snoking” i journaldokumenter, men også for leger og sykepleiere som da må dokumentere hvorfor de hadde behov for å se pasientens historikk.
- Det vil utføres systematisk ettersyn av logger – dette ivaretas av Forum for informasjonssikkerhet i Helse Nord.
- Med tilgang til egen journal på www.helsenorge.no vil det også etter hvert bli mulig for pasienten selv å sjekke hvem som har hatt tilgang til journalen.