Mer penger til helse eller?
Få politikere vil gi løfter om mer penger til helse. Hvilke konsekvenser kan det få for spesialisthelsetjenesten, spør Lars Vorland i denne ukens fredagsbrev.
Publisert 21.04.2017
Partiene avvikler sine landsmøter og vi står foran et stortingsvalg. Mye tyder på at helse og sykehus ikke blir noe stort tema i valgkampen. I hvert fall ser det slik ut når det gjelder sykehusøkonomi.
Ønsket om å binde seg til lovnader om vekst i sykehusøkonomien er liten hos politikerne. Det skyldes nok at de økonomiske utsikter er mer usikre og at Norge ikke lenger «flyter over av melk og honning».
Kanskje er det heller ikke slik at økte ressurser til sykehusene fører til flere stemmer, selv om folk flest mener vi skal bruke mer penger på helse.
I så måte er nok samferdselssektoren bedre stilt. Nye og bedre veier og flyplasser er oftest sikre stikk. Og for all del, gode samferdselsløsninger og en god skole er viktig også for helsa.
Øker behovene?
Den sikreste kilden til økte behov er at vi lever lengre og at behovet for helsetjenester øker med alderen. Kan så spesialisthelsetjenesten leve med en lavere vekst uten at det vil føre til reduksjon i tilbudene til pasientene?
Det er alltid mulig å forbedre måten vi arbeider på. Det ser vi blant annet der det er store kostnadsforskjeller for samme tjenester. Vi kan fortsatt drive bedre, koordineringen kan forbedres, plunder og heft kan reduseres og god faglig praksis, der vi gjør ting rett første gang, kan i enda større grad bli regelen.
Vi kan bli flinkere til endre måten vi arbeider på når vi tar i bruk ny teknologi og slik redusere kostnadene. Det betyr enkelt sagt å prøve å bruke mindre menneskelige ressurser der det er mulig.
Ikke utsette nybygg og vedlikehold
Mest bekymringsfullt er at planlagte og hardt tiltrengte investeringer i bygg, IKT og utstyr vil komme under press dersom økonomien strammes ytterligere til.
Da får vi samme situasjon som vi hadde før og i starten av sykehusreformen. Vedlikehold og nybygg blir utsatt fordi det på kort sikt blir viktigst å bruke pengene til pasientbehandling. Det ser vi resultatene av nå med store etterslep som vi i Helse Nord er i ferd med å få kontroll på. En slik løsning er ikke fornuftig, men det kan ses på som en tvangssituasjon.
Behov for storsatsing på IKT og utstyr
Like viktig som bygg er behov for mer ressurser til medisinsk teknisk utstyr og økt satsing på IKT nasjonalt og regionalt. Den nye nasjonale e-helsestrategien er helt riktig ambisiøs på hva vi skal få til.
Stat, regionale helseforetak og kommuner må sammen bruke mere penger på IKT. Det er en forutsetning for bedre kvalitet på tjenestene og bedre samhandling. Det er også besparende.
Prioritering er ikke bare å si ja
Sammen med politikerne, fagfolk og brukerne må vi bli enige om at tjenester på områder med liten eller ingen helsegevinst ikke skal prioriteres.
Vi kan ikke bare ta i bruk nye behandlingsformer, mer undersøkelser og nye medikamenter når ressurssituasjonen blir strammere. Vi må også kunne si nei til noe. Dette er problemstillinger enhver ansvarlig politiker vil møte. Det samme gjelder behovet for en offensiv satsing på teknologi som må tas i bruk for alt den er verdt, også for å redusere kostnadene.
Vårt ansvar er både å drive bedre og reise problemstillingen på vegne av ledere og fagfolk som står i prioriteringsdilemmaene.