logo Helse Nord

— Internasjonalt forskningssamarbeid utvider perspektivet

Selv for forskere som tilhører et lite forskningsmiljø som SKDE er det gode muligheter for å knytte seg til større forskningsmiljøer i utlandet.

Randi Solhaug
Publisert 05.08.2024
Sist oppdatert 08.08.2024
Et par kvinner
Anne Høye og Ina Heiberg. Foto: SKDE

I dag har forskningsseksjonen i SKDE pågående forskningsprosjekter innen mange fagområder, som hjerte-karsykdommer, kreft, muskel-skjelettsykdommer og psykisk helse.

Forskerne Ina Heiberg og Anne Høye har i en årrekke forsket innen det sistnevnte feltet rus og psykisk helse, og i 2022—2023 sto de som medforfattere på flere nordiske publikasjoner. 

— Akkurat nå er jeg tilknyttet et nordisk nettverk hvor forskningsfokuset er på rusutløst psykose. Det er en tilstand som er forbundet med så stor dødelighet, at den er farligere enn flere alvorlige kreftsykdommer. Vi har sett på forekomsten av denne lidelsen i de nordiske landene, og framover skal vi forske videre på dødelighet, forteller Ina Heiberg, som har 50 prosent stilling som postdoktor og 50 prosent stilling som analytiker i SKDE. 

Store dataforskjeller 

Anne Høye er professor i psykiatri ved UiT Norges arktiske universitet, og har en bistilling ved SKDE. Hun er blant annet tilknyttet et forskernettverk ledet av Marco Solmi ved Universitetet i Ottawa, Canada. Hans spesialitet er metaanalyser og han har bygd opp et nettverk med forskere fra mange land. Blant annet forsker de på om det er sammenheng mellom selvmord og fysisk aktivitet. 

— Det er fint å være en del av et sånt nettverk. Gruppekreativiteten er høy og Solmi selv er dyktig til å søke forskningsmidler, blant annet fra EU, sier hun. 

Samtidig påpeker hun at det kan være en del utfordringer med å samarbeide over landegrensene. Det krever for eksempel at alle som er med i nettverket drar i samme retning.

 

Det kan være enorme forskjeller fra land til land når det gjelder kvalitet på datasett og ikke minst tilgang til data. Det er ikke bare lett å få tilgang til data. I Norge er det mye jobb å få de utlevert, og det kan ta lang tid. Det er ofte noe som andre forskere utenfor Norden ikke vet.
Anne Høye

Lovverket er også forskjellig, blant annet med tanke på personvern. Etter GDPR har det blitt vanskeligere å dele data med forskere i USA, forteller hun. 

Læring og motivasjon 

Likevel trekker både Heiberg og Høye fram flere pluss enn minus ved å være tilknyttet internasjonale forskernettverk. 

— På plussiden er det jo mye læring og motivasjon å hente i samarbeid. I tillegg blir en lettere holdt orientert om de viktigste studiene på feltet gjennom kontakten med hverandre. Mange er veldig produktive, så det er med å sikre framdrift at vi vet at vi må levere. Jeg vil også si at det kommer mye kreativitet ut av å tenke rundt det samme, og det inspirerer. På grunn av lange ventelister på utlevering av nye data, hadde forskergruppen en brainstorming på om det fantes andre forskningsvinkler i de dataene vi allerede hadde tilgang på. Og det fant vi, sier Heiberg. 

Høye deler hennes erfaringer. Hun påpeker også at det er viktig for forskningsfeltet i seg selv at det samarbeides over landegrenser. 

— Et internasjonalt samarbeid vil utvide perspektivet. I Norge og i Skandinavia har vi en oppbygging av helsevesenet som er spesielt sammenlignet med andre land. For eksempel økonomisk, så er det ikke alltid lett å sammenligne helsetjenester. Skal vi kunne si noe generelt om sammenhengen mellom sykdom og arv og miljø, så er vi helt avhengige av store nok databaser og datasett fra flere land. Når det gjelder alvorlige, men sjeldne psykiske tilstander, så er det ekstra viktig, forteller Høye. 

Nordisk nettverk 

Hvordan har de blitt en del av de internasjonale forskernettverkene? Både Anne Høye og Ina Heiberg har erfart at de nasjonale forskernettverkene de har vært en del av, også har vært en avgjørende vei inn internasjonale forskernettverk.  

Relevans mener de også er et viktig stikkord: 

— Det hjelper selvfølgelig også å ha publikasjoner som blir sett på som viktige bidrag, og som flere forskere er opptatt av. Vi er jo bittesmå i SKDE, og derfor helt avhengige av at det vi forsker på kan knyttes til klinisk kompetanse og kliniske forskningsmiljø. For å bli lagt merke til kan en også drive med nettverking, det vil si å selv ta kontakt med sterke fagmiljøer, sier Høye. 

— Jeg har vært så heldig å få komme med i Annes nettverk som hun hadde gjennom en forsker på Karolinska i Sverige. Jeg synes at hun har vært utrolig flink til å finne forskere å samarbeide med, og å bli tatt med i større forskernettverk. Det er litt artig, for det viser at man kan bli lagt merke til i et lite land også. Det er oppløftende for oss, sier Ina Heiberg. 

Internasjonal konferanse i september 

Høsten 2023 ble det også klart at SKDE skal arrangere den internasjonale konferansen Wennberg International Collaborative Conference (WIC). Konferansen finner sted i Oslo 11.—13. september 2024.  

At SKDE får æren av å stå som arrangør av WIC er også kommet i stand etter internasjonalt kontaktnett og samarbeid over flere år. SKDE forventer at det kommer deltakere fra blant annet USA, Australia, Sør-Korea og flere land i Europa, i tillegg til Norge.

Vil du delta på WIC? Du kan melde deg på her. Påmeldingsfristen er 25. august.