Neste helseatlas omhandler kroniske sykdommer
Et nytt helseatlas fra SKDE er under produksjon – det 12. i rekken. Her kan du lese mer om hvordan vi jobber med dette og andre helseatlas.
Det første helseatlaset kom i januar 2015. Det tok for seg dagkirurgi i Norge i årene 2011—2013. I januar 2021 ble det 11. helseatlaset lansert. Det beskrev kvalitet i utvalgte, nødvendige helsetjenester i årene 2017—2019. Felles for alle helseatlasene er at de ved hjelp av interaktive kart, rapporter og faktaark sammenlikner befolkningens bruk av helsetjenester.
Før 2015 fantes det lite kunnskap om fordelingen av helsetjenester i den norske befolkningen. Forskjeller i bruk kan muligens tyde på overforbruk og overbehandling, men det kan også bety at deler av befolkningen ikke får helsetjenester de har krav på. I Norge har ikke slik informasjon vært systematisk tilgjengelig før helseatlas ble lansert.
Må ha tilgang til data av god kvalitet
Spørsmål som analyseseksjonen ved SKDE ofte har fått i de årene helseatlas har vært laget er “hvem og hvordan bestemmes hvilke temaer som egner seg til helseatlas?”. Svaret er at det gjør analyseseksjonen etter en grundig vurdering:
— Vi har noen absolutte kriterier som vi må gå ut ifra. En av disse er at vi har tilgang på data av god kvalitet. Det vil blant annet si at det ikke kan være store mørketall i datagrunnlaget, og at aktivitet er kodet noenlunde likt. I tillegg må vi være presise i arbeidet slik at vi ikke teller feil, svarer Hanne Sigrun Byhring, seksjonsleder for analyseseksjonen ved SKDE.
Andre kriterier er at temaet lar seg avgrense, og at den type behandling, utredning eller oppfølging av pasienten vi ønsker å undersøke lar seg identifisere. Pasientgruppen må også være stor nok, noe som gjerne innebærer utvalg på minst 1200—1300 nasjonalt per år. Ellers blir tallene for små til å gi troverdige funn.
En faglig forankring er helt nødvendig
Et tredje kriterium for utvelgelse av atlas-tema er at det har en faglig forankring. Det vil si at det må være en faglig interesse for resultatene.
— Derfor har vi kontakt med fagpersoner som sitter med klinisk arbeid og treffer pasientene det gjelder. Da spør vi dem hva de mener det er interessant å finne ut av, hvilke koder som er aktuelle og så videre, forteller Byhring.
— Er det en nyttig del av arbeidet?
— Ja, det er kjempenyttig! Å ha diskusjoner rundt problemstillinger, samt å få innspill og bekreftelse på våre vurderinger – det er svært nyttig i arbeidet.
Dersom alle de absolutte kriteriene ikke oppfylles, vil en tilstand være uaktuell for et Helseatlas.
— Et eksempel er rehabilitering. Det er et tema mange ønsker at vi skal lage atlas av, og det skulle vi gjerne gjort, men dataene er ikke gode nok. Det gjelder særlig hos en del private aktører der vi ser at diagnosedelen ikke er godt nok utfylt. Det gjør at vi kan se at pasienter har vært på rehabilitering, men vi kan ikke se hvorfor. Da har vi ikke et godt nok sammenlikningsgrunnlag for å si noe om variasjon i behandling, forklarer Byhring.
Tar utgangspunkt i pasientenes bosted
Brukerne av helseatlas lurer gjerne også på hvorfor analytikerne tar utgangspunkt i helseforetakenes opptaksområde, og ikke de enkelte sykehus, når de lager helseatlas. Med opptaksområde menes de kommuner/bydeler som helseforetakene har ansvar for å betjene. Det er dermed pasientenes bosted, og ikke behandlingssted, som legges til grunn for analysene i atlasene.
—
Den viktigste årsaken til dette er at ulike sykehus ofte har ansvar for ulike
deler av pasientbehandlingen. Tjenestene er funksjonsfordelt. For eksempel kan
pasientene behandles ved ett sykehus i enkelte tilfeller være sykere eller ha
flere kompliserende tilstander enn de som får behandling på et annet sykehus.
Dermed blir det svært krevende å sammenlikne aktiviteten ved sykehusene
direkte. Tar man derimot utgangspunkt i tjenester gitt til befolkningen i
helseforetakenes opptaksområder, så kan man sammenlikne uten å ta hensyn til
sykehusenes funksjonsfordeling. Fordi befolkningen skal få likeverdige
helsetjenester uansett hvor de bor. Det står i helseforetaksloven, forteller
Hanne Sigrun Byhring.
Hanne Sigrun Byhring og Tove Johansen i SKDE er fullt opptatt med å lage det neste helseatlaset. Foto: Randi Solhaug
Planlegger oppdatering av eldre atlas
Et annen gjenganger når det gjelder spørsmål er “når skal helseatlasene oppdateres med ferskere tall?”. Flere av de eldre atlasene inkluderer data som er mer enn ti år gamle, og selv om variasjonene over år ikke er så store, så er tilbakemeldingen er at eldre data oppleves som mindre relevante.
— Vi har vel akseptert at gamle data er til hinder for at helseatlasene brukes så mye som vi skulle ønske. Så oppdateringer kommer nok etter hvert. Årsaken til at vi ikke har gjort oppdateringer tidligere, er at vi ikke har hatt kapasitet til å både oppdatere og lage nye atlas. Begge deler er arbeidskrevende. Det er ikke bare å kjøre tallene gjennom “kverna” — de må kvalitetssikres, opplyser Byhring.
Å oppdatere helseatlas kan dessuten kreve mye arbeid fordi kodene eller datakildene endrer seg i løpet av en tidsperiode. Det tar også litt tid å få dataleveransene. Helt fram til år 2020 var de nyeste dataene allerede et halvt år gamle når de kom til analyseseksjonen.
— Men slik er det ikke lenger. Fra og med 2020 har vi fått komplette data hvert kvartal. Det er veldig nyttig for oss å få litt ferskere tall.
Neste helseatlas omhandler kroniske sykdommer
Det 12. helseatlaset er nå under produksjon, og SKDES analyseseksjon jobber for å komme i mål i løpet av våren 2022.
Tema for atlaset er kroniske sykdommer
og kartlegger 10 tilstander som presenteres bolkevis i tre deler. Første del omhandler de nevrologiske tilstandene MS, epilepsi, parkinson og migrene. Del to omhandler de autoimmune tilstandene inflammatorisk tarmsykdom, psoriasis og artritt. Den siste delen omhandler tilstandene kols, endometriose og hjertesvikt.
— Til sammen utgjør dette en stor og viktig pasientgruppe som har et stort behov for helsetjenester, og som helsetjenesten også bruker en del ressurser på. Det er likevel knyttet en del usikkerhet til om alle disse pasientene blir prioritert høyt nok, og om det er et underforbruk av tjenester, sier Hanne Sigrun Byhring.
Dette atlaset vil også være det første der man tar i bruk data fra
både spesialisthelsetjenesten (Norsk pasientregister, NPR) og
kommunehelsetjenesten (Kommunalt pasient- og brukerregister, KPR). Byhring
påpeker at dette vil være veldig viktig, for pasienter med kroniske sykdommer
får veldig ofte behandling på begge nivåene.
Les mer: KPR-data gir nye analysemuligheter
FAKTABOKS: HELSEATLAS
Helseatlas er et verktøy for å sammenlikne befolkningens bruk av
helsetjenester i forskjellige geografiske områder, uavhengig av hvilket sted
pasientene behandles. Formålet er å bidra til å skape likeverdige
tjenester av god kvalitet. Riktig behandling skal bli tilbudt riktig pasient,
og man skal hindre overforbruk, underforbruk og unødig ressursforbruk. Helseatlas utvikles og leveres av SKDE i samarbeid med Helse Vest og Helsedirektoratet.
Tidligere publiserte atlas:
Dagkirurgi i Norge 2011—2013
Barnehelseatlas 2011—2014
Eldrehelseatlas 2013—2015
Nyfødtmedisin 2009—2014
Kols 2013—2015
Dagkirurgi 2013—2017
Ortopedi 2012—2016
Gynekologi 2015—2017
Fødselshjelp 2015—2017
Psykisk helsevern og TSB 2014—2018
Kvalitet 2017—2019
Kilde: helseatlas.no