Utfører unødvendige gynekologiske undersøkelser
En ny norsk studie viser at gynekologer utfører unødvendige og frarådete undersøkelser på sine pasienter. Studien peker mot økonomiske motiv hos avtalespesialister og forsker mener refusjonssystemet må revurderes.
Publisert 07.12.2017
Sist oppdatert 28.10.2022
Studien, som er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), er publisert i BMC Women’s Health. Studien kartlegger bruk av gynekologiske undersøkelser av friske kvinner i spesialisthelsetjenesten i Norge, såkalt rutine-GU.
Gynekologiske undersøkelser av kvinner uten symptomer er frarådet, fordi det ikke bedrer helsen til kvinnene det gjelder og fordi risikoen for overbehandling er stor.
Unødvendige undersøkelser
Førsteforfatter og stipendiat ved Universitetet i Tromsø, Ingvild Mathiesen Rosenlund, mener for mange kvinner undersøkes uten grunn og at spesielt avtalespesialister undersøker kvinnene mer enn det som er nødvendig.
- Vi ser store forskjeller mellom det avtalespesialister og sykehusleger gjør når de foretar gynekologiske undersøkelser av friske kvinner. Avtalespesialister utfører i langt større grad tilleggsundersøkelser med kolposkopi og ultralyd, noe som verken er nødvendig eller anbefalt å gjøre på friske kvinner, sier Rosenlund.
Kolposkopi innebærer at legen bruker et slags mikroskop for å undersøke vagina og livmorhalsen. Kolposkopi skal kun brukes dersom en celleprøve viser forandringer, eller at legen kan se endringer i slimhinnene under selve undersøkelsen.
Avtalespesialistene utførte kolposkopi i 49 prosent av konsultasjonene, mot 1,6 prosent av konsultasjonene hos sykehuslegene.
- Dersom det foreligger en medisinsk indikasjon som fører til at gynekologen velger å bruke kolposkopi bør det også tas biopsi, men det var gjort på svært få kvinner.
Økonomisk motivert?
Rosenlund mener forskjellene mellom sykehusleger og avtalespesialister er påfallende, og mener det har sammenheng med refusjonssystemet. Som kjent har sykehusleger fast lønn uavhengig av hva de gjør mens de er på jobb, mens avtalespesialister får ekstra betalt for hver kolposkopi og ultralyd de utfører.
- Trolig gjør avtalespesialistene dette fordi de får refusjon for å utføre kolposkopi, som har en egen takst. Sykehuslegene derimot får samme betaling uansett hva slags undersøkelser de utfører, sier Rosenlund.
Studien viser også at gynekologiske rutineundersøkelser er utbredt, og at det er store regionale forskjeller på hvor mange som undersøkes. På landsbasis ble 22 av 1000 kvinner undersøkt årlig i perioden 2014- 2016.
I Telemark gjøres 44 undersøkelser pr 1000 kvinner årlig, i Møre og Romsdal bare 7.
- Dette er urovekkende forskjeller, både med hensyn til ressursbruk i spesialisthelsetjenesten og med hensyn til kvinnene som undersøkes, sier Rosenlund.