logo Helse Nord

Alarmen går hos nødetatene i Vadsø og på Kirkenes sykehus. Et ammunisjonslager har eksplodert under den årlige heimevernsøvelsen, og det meldes om 11 skadde og en uoversiktlig situasjon

Trippelvarsling går ut til nødetater og legevakt, kommunal kriseledelse settes, og lokalsykehuset går i rød beredskap. Heldigvis var dette en øvelse denne gangen, men like fullt et ikke urealistisk scenario som man trenger å øve på.

Jan Eskil Severinsen, Helse Nord RHF
Publisert 17.09.2024
Sist oppdatert 18.09.2024

Den sivil-militære øvelsen i Vadsø og Kirkenes var viktig for alle deltakende parter, for å oppnå styrket samfunnssikkerhet og beredskap innenfor totalforsvarsrammen, gjennom å øve sammen på en masseskadehendelse.   

Øvelsesleder i Helse Nord RHF, Bent-Ove Jamtli, ser øvelsen som svært nyttig:

- Det er veldig sjelden at vi øver sivilt-militært samarbeid mellom både Forsvaret, primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, politi og brann. Denne gangen fikk vi det til i Vadsø og Kirkenes og det var en veldig nyttig og bra øvelse. At vi i tillegg fikk til deltakelse fra Røde kors og Lottene, samt øvet kriseledelsen i Vadsø kommune gjorde dette til en tilnærmet komplett øvelse.

En gyllen mulighet

For kommuneoverlege i Vadsø, Britt Larsen Mehmi, var dette en gyllen mulighet til å få øve sivilmilitært.

- Legevakta i Alta fikk øve med Forsvaret under den store Nordic Response-øvelsen sist vinter, og dette var noe vi i Vadsø også ønsket å øve på. Så da muligheten dukket opp takket vi ja til dette med én gang, sier Mehmi.

- Det er jo under øvelser vi har mulighet til å bli kjent med hverandre slik at vi står best mulig rustet den dagen vi virkelig trenger hverandre på alvor.

Skadet soldat behandles av ambulansepersonell

Legevaktlegene delte pasientene mellom seg, og triagerte og stabiliserte sammen med ambulansearbeidere, soldater og brannkonstabler.  

De to første alvorlig skadde ble fraktet til Vadsø helsesenter, hvor ledelse, sykepleiere og en lege hadde fulgt den kommunale helseberedskapsplanen og gjort om legekontoret til traumemottak for masseskade  

De hardest skadde pasientene ble bragt videre til sykehuset i Kirkenes.  

En gruppe mennesker på et sykehus

Legekontoret ved Vadsø helsesenter ble omgjort til et traumemottak. De hardest skadde pasientene ble sendt videre til Kirkenes sykehus.

Disse deltok i øvelsen

  • Heimevernet, HV-17
  • Sør-Varanger lotteforening
  • Vadsø legevakt inkludert vandrende blodbank
  • Vandrende blodbanker i Alta og Berlevåg
  • Ambulansetjenesten med Vadsø ambulansestasjon
  • Vadsø brannvesen
  • Vadsø politistasjon
  • Ambulansehelikopter fra Kirkenes
  • 11x-sentralene med politiets operasjonssentral, AMK og 110 sentralen (brann) i Kirkenes
  • Kirkenes sykehus
  • Vadsø kommune, kriseledelsen
  • Norges Røde Kors og Vadsø Røde kors
  • Garnisonen i Sør-Varanger
  • Helse Nord med øvingsledelse
Skadet soldat i sykehusseng omringet av leger og sykepleiere

Kirkenes sykehus etablerte traumeplasser og øvde sitt beredskapsplanverk med fokus på effektiv triagering, teamsamarbeid og mottak av hardt skadde pasienter, kommunikasjon i teamet, planlegging av pasientbehandling og det å øke behandlingskapasiteten på sykehuset.  

Dette var første gang legevaktstjenesten i Vadsø øvde på samhandling med Forsvaret. Dette var også første gang legevaktstjenesten øvde på å være akuttmottak for skadde soldater. Noen av disse trengte blodtransfusjon og det ble besluttet å aktivere vandrende blodbanker i Vadsø, Alta og Berlevåg for raskt å kunne skaffe til veie og transfundere blod.

- Blodberedskapen er styrket ved hjelp av de etableringen av vandrende blodbankene i noen pilotkommuner i Finnmark. At vi får øvet denne beredskapen er viktig slik at denne muligheten til å transfundere blod til pasienter med livstruende blødning prehospitalt blir  kjent og automatisert som en del av hverdagsberedskapen i primær- og spesialisthelsetjenesten, sier Bent-Ove Jamtli.



Person sittende i stol tappes for blod av helsepersonell

Så snart katastrofealarmen gikk, ble nødblodgivere kontaktet og deretter tappet for livsviktig blod av lokalt helsepersonell.

Det ligger mye arbeid bak det å få til en øvelsen i denne skalaen. 

Forsvaret, Finnmarkssykehuset, Kirkenes sykehus, AMK Finnmark, sjefspilot ved ambulansehelikopterbasen i Kirkenes, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Vadsø kommune,Finnmark politidistrikt, Norges Røde Kors, Vadsø kommune og Helse Nord RHF har alle deltatt i planleggingen av øvelsen.

Helse Nord RHF laget et øvingsdirektiv og samlet sammen øvelsesmål fra alle som skulle være med. De fikk Forsvaret og Finnmarkssykehuset HF til å engasjere seg, og bruke tid og ressurser på øvelsen. Jamtli sørget også for kontakten med Norges Røde Kors, i tilknytning til de vandrende blodbankene. Dette skapte grunnlaget for en felles scenario-forståelse og forberedelser slik at alle etatene kunne delta med nok personell.  

- Vi identifiserte flere forbedringspunkter, og det er bra. Det er viktig at vi kan bruke disse øvelsene til å identifisere hvordan vi kan bli enda mer effektive i den sivil-militære samhandlingen i fremtiden, sier Jamtli.

Overordnede øvingsmål

  1. Sivil-militær samhandling mellom HV-17, AMK Kirkenes, Kirkenes sykehus, nødetatene og kommunehelsetjenesten i Vadsø
  2. Koordinering og kommunikasjon mellom sivile nødetater og Forsvaret
  3. Koordinere bruk av- og samhandling mellom militære og sivile ambulanseressurser ved større ulykker, herunder omlasting fra militær til sivil ambulanse
  4. Samhandling mellom sivile nødetater og militær sanitet på skadested
  5. Bruk av Vadsø legevakt som akuttmottak for skadde militære pasienter
  6. Aktivering og bruk av vandrende blodbanker ved masseskade
  7. Videre evakuering til- og mottak i Kirkenes sykehus ved masseskade