Prosjekt Slagalarm ble etablert i Nordlandssykehuset i 2013, og ga en stor forbedring. Likevel så teamet et langt større potensial, og valgte å søke ut for å lære av andre.

- Forberedelsene begynte for fullt i februar 2018. Vi dro til Stavanger for å se hvordan de gjorde det der. Vi var gode i Bodø, men samtidig erkjente vi at nevrologene, i likhet med andre fag, også måtte ta i bruk regelmessig simulering. Vi så at andre nevrologiske avdelinger simulerte på slagmottak, og Stavanger hadde verdensrekord i trombolysebehandling med en mediantid på 13 minutter. Vi ville lære av de beste, og reiste dit, sier nevrolog og phd-stipendiat Ida Bakke.

Train the trainer

For å sikre kvaliteten har tre personer i teamet tatt fasilitatorutdanningen Train-the-trainer ved SAFER i Stavanger for å bli gode ledere av medisinsk simulering. Etter en periode med jevnlig simulering, er effekten tydelig på flere områder.

- De første resultatene kom i februar, og da hadde vi allerede gått ned i tidsbruk, sier nevrolog Diana Hristova Berg.

Grepet med å sørge for å ha utdannede fasilitatorer har vært veldig viktig i forbedringsarbeidet.

- Vi så at det var viktig å ha trente fasilitatorer som kunne drive simuleringene, at simuleringene ble satt i et system og inneholdt en debrief der alle deltakere fikk tid til å gi sin tilbakemelding. Det er ikke ferdigheter vi øver mest på, men samhandling mellom ulike yrkesgrupper og fagpersoner. Vi har oppdaget hvor utrolig viktig kommunikasjonen mellom de ulike gruppene faktisk er, sier Berg.

I takt med forbedringsarbeidet har mediantiden for behandling krøpet nedover, med en rekord på 12 minutter fra ankomst til utført trombolyse. Samtidig som effektiviteten har blitt merkbart bedre i teamet.

- En viktig faktor for å spare tid var å flytte pasientmottaket fra akuttmottaket til CT. Samtidig har ambulansen fått en større rolle. Ting som tidligere ble gjort på akuttmottaket, gjøres nå inne i ambulansen på vei til sykehuset.

I tillegg til økt effektivitet har dette også gjort ambulansearbeiderne mye mer involvert.

- Vi har finpusset prosedyrene, og gjør alt det nevrologen trenger på vei inn før vi avleverer rapporten inne på CT. Alle ambulansearbeidere skal følge en standardisert protokoll, og det har vi øvd oss mye på. De nye rutinene har gjort det enklere for oss å forberede pasienten før CT. Tidligere har vi hatt mest fokus på hjertet i et tidsbesparende perspektiv, men nå tenker vi mer på hjernen, sier fagkoordinator for ambulansetjenesten Sanna Olsen.

Teste, justere og forbedre om og om igjen

Etter at teamet kom i gang med jevnlige simuleringer, så de raskt at det ga resultater.

- For det første er det tidsbesparende, og tid er kritisk når det handler om denne typen pasienter. Det å trene jevnlig gjør oss bedre på det meste, sier Bakke.
Det er jo egentlig utrolig hvor mange profesjoner som jobber sammen om dette. Med ni profesjoner som samarbeider, så gjør dette noe med samholdet på sykehuset også.
Maria Holand, fagansvarlig radiograf

Regelmessige simuleringer har gjort at arbeidsmåten til slagteamet er endret.

- Vi evaluerer etter hver eneste simulering, og har justert mye på prosedyren vår etter at vi startet med dette. Ved å teste og justere i det små, fikk vi luket bort forsinkelser og undersøkelser som ble gjort dobbelt, sier fagansvarlig radiograf Maria Holand.

Økt rolleforståelse er også en gevinst av forbedringsarbeidet som er gjort i teamet. Økt detaljfokus på rollebeskrivelsene fra pasienten ankommer sykehuset til behandling er gitt, har gitt resultater.

- Etter at vi startet med simuleringene har vi fått en mye bedre forståelse av de forskjellige rollene vi har. Dette trygger hver enkelt av oss. Små ting som det å øve på hvor den enkelte skal stå plassert rundt pasienten har en effekt. Nå har alle en fast plass slik at hver enkelt lettere får gjort det den skal gjøre, sier Cecilie Rød som er ass. enhetsleder AMK, akuttmottak og observasjonspost.

Ni profesjoner

Sammen med heder og ære følger det 200.000 kroner med Forbedringsprisen. Pengene skal teamet bruke på å bli enda bedre.

- Vi vil arrangere en felles fagdag her i Bodø, og bruke penger på videreutdanning av personell og kursing av teamet. Slagavdelingene i Lofoten, Vesterålen og Tromsø har tatt kontakt og ønsker å komme på besøk og være med på våre teamtreninger. De er flinke på flere ting i slagbehandlingen så slikt samarbeid gir læring begge veier, sier Bakke.

Selv om teamet allerede ser svært gode resultater av forbedringsarbeidet, mener de det alltid er mer å hente. Både for dem selv, og ikke minst for pasientene.

- Vi gjennomførte noen undersøkelser blant pasienter, og fikk vi tilbakemeldinger på at noen av pasientene ikke følte seg sett og derfor følte seg utrygge. Det at pasienten skal få informasjon hele veien, og med det bli beroliget, er noe vi har jobbet mye med i simuleringene, sier Berg.

Og motivasjonen er det ingen ting i veien med.

- De ansatte er veldig engasjerte i dette, og er lette å veilede. Slagarbeid har hatt fokus i sykehuset i mange år, og det har blitt mer aksept for at dette er blålysmedisin. Det er jo egentlig utrolig hvor mange profesjoner som jobber sammen om dette. Med ni profesjoner som samarbeider så gjør dette noe med samholdet på sykehuset også, sier Holand.

- Når vi opplever de gode pasienthistoriene merker vi at alle profesjoner har en stolthet over å være en del av de historiene. Portørene ønsket å få med sine navn på listen over de som har vært med på de raskeste trombolysene, en liste som vi deler ut internt for å vise resultatene våre. Så de er med der nå. Den viktigste læringen er kanskje at ved å tydelig inkludere flere i opplæring og som en del av et team oppnår vi de beste resultatene, oppsummerer Team slagalarm.