Forskningsseksjonen

• Frank Olsen, stipendiat. Cand.polit., ph.d.-stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet, analytiker/forsker ved SKDE
• Lise Balteskard, hovedveileder. Dr.med, spesialrådgiver ved SKDE, spesialist i onkologi, rådgivende lege ved Universitetssykehuset Nord-Norge
  
• Bjarne Koster Jacobsen, biveileder. Dr.scient, professor i epidemiologi, UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet

Det overordnede tema for denne avhandlingen var geografisk og sosioøkonomisk variasjon i forbruk av spesialisthelsetjenester. I avhandlingen ble tre forskjellige typer helsetjenester studert. I analysene ble det benyttet komplette populasjonsdata på individnivå, med høy grad av kompletthet og høy kvalitet, fra nasjonale registre (Norsk Pasient Register, Kreftregisteret og Statistisk sentralbyrå).

De overordnede målsettingene i avhandlingen var å: 

1) utforske geografisk variasjon i forbruket av tre forskjellige helsetjenester i Norge

2) utforske sosioøkonomisk variasjon i forbruket av tre forskjellige helsetjenester i Norge

3) undersøke hvorvidt geografisk variasjon i forbruk av disse helsetjenestene kunne forklares med forskjeller i sosioøkonomisk status

I artikkel I ble sykehusinnleggelser for barn i alderen 1-16 år studert. I artikkel II ble pakkeforløp for kreft for lunge-, colorectal-, prostata- og brystkreft studert, og det ble fokusert på to forskjellige populasjoner; i) andelen pakkeforløpspasienter som ikke hadde den aktuelle krefttypen, og ii) andelen kreftpasienter som ble inkludert i pakkeforløp. I artikkel III ble atrieflimmerpasienter og andelen som ble behandlet med ablasjon studert.

Betydelig geografisk og sosioøkonomisk variasjon ble funnet, og den geografiske variasjonen kunne ikke forklares med forskjeller i sosioøkonomisk status mellom de geografiske områdene. Barn med foreldre med lavt utdanningsnivå hadde størst sannsynlighet for å bli innlagt og flest innleggelser pr barn, og samtidig de minst alvorlige innleggelsene. Kreftpasienter i den høyeste inntektsgruppen hadde størst sannsynlighet for å bli inkludert i pakkeforløp, mens for andelen pakkeforløpspasienter som ikke hadde den aktuelle krefttypen ble det ikke funnet noen systematiske forskjeller mellom inntekts- og utdanningsgruppene. Atrieflimmerpasienter med høy utdanning og/eller høy inntekt ble oftere behandlet med ablasjon, og utdanningseffekten var sterkere med økende alder.​

Variasjonen som er dokumentert i denne avhandlingen utfordrer oppfattelsen om at helsetilbudet og medisinsk praksis i Norge er rasjonell og evidensbasert. Kapasitetsforskjeller kan antagelig forklare deler av den geografiske variasjonen, og forskjeller i behov kan antagelig forklare noe av den sosioøkonomiske variasjonen. For å forstå årsakene til variasjon må man også studere hva som ligger bak kliniske beslutninger, dvs. både pasientenes og legenes preferanser, samt lokale tradisjoner og klinisk praksis.

Artiklene i avhandlingen:

Olsen F, Balteskard L, Uleberg B, Jacobsen BK, Heuch I, Moen A. Impact of parents' education on variation in hospital admissions for children: a population-based cohort study. BMJ Open. 2021;11:e046656. https://bmjopen.bmj.com/content/11/6/e046656.info

Olsen F, Jacobsen BK, Heuch I, Tveit KM, Balteskard L. Equitable access to Cancer Patient Pathways in Norway - A national registry-based study. BMC Health Serv Res 21, 1272 (2021). https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12913-021-07250-1

Olsen F, Uleberg B, Jacobsen BK, Heuch I, Tande P, Bugge E, Balteskard L. Socioeconomic and regional differences in ablation of atrial fibrillation in Norway - a national cohort study. BMC Public Health 22, 303 (2022). https://doi.org/10.1186/s12889-022-12628-9

Lenke til avhandlingen: https://munin.uit.no/handle/10037/25374

• Frank Olsen, stipendiat. Cand.polit., ph.d.-stipendiat ved UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet, analytiker/forsker ved SKDE
• Lise Balteskard, hovedveileder. Dr.med, spesialrådgiver ved SKDE, spesialist i onkologi, rådgivende lege ved Universitetssykehuset Nord-Norge
  
• Bjarne Koster Jacobsen, biveileder. Dr.scient, professor i epidemiologi, UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet

Det overordnede tema for denne avhandlingen var geografisk og sosioøkonomisk variasjon i forbruk av spesialisthelsetjenester. I avhandlingen ble tre forskjellige typer helsetjenester studert. I analysene ble det benyttet komplette populasjonsdata på individnivå, med høy grad av kompletthet og høy kvalitet, fra nasjonale registre (Norsk Pasient Register, Kreftregisteret og Statistisk sentralbyrå).

De overordnede målsettingene i avhandlingen var å: 

1) utforske geografisk variasjon i forbruket av tre forskjellige helsetjenester i Norge

2) utforske sosioøkonomisk variasjon i forbruket av tre forskjellige helsetjenester i Norge

3) undersøke hvorvidt geografisk variasjon i forbruk av disse helsetjenestene kunne forklares med forskjeller i sosioøkonomisk status

I artikkel I ble sykehusinnleggelser for barn i alderen 1-16 år studert. I artikkel II ble pakkeforløp for kreft for lunge-, colorectal-, prostata- og brystkreft studert, og det ble fokusert på to forskjellige populasjoner; i) andelen pakkeforløpspasienter som ikke hadde den aktuelle krefttypen, og ii) andelen kreftpasienter som ble inkludert i pakkeforløp. I artikkel III ble atrieflimmerpasienter og andelen som ble behandlet med ablasjon studert.

Betydelig geografisk og sosioøkonomisk variasjon ble funnet, og den geografiske variasjonen kunne ikke forklares med forskjeller i sosioøkonomisk status mellom de geografiske områdene. Barn med foreldre med lavt utdanningsnivå hadde størst sannsynlighet for å bli innlagt og flest innleggelser pr barn, og samtidig de minst alvorlige innleggelsene. Kreftpasienter i den høyeste inntektsgruppen hadde størst sannsynlighet for å bli inkludert i pakkeforløp, mens for andelen pakkeforløpspasienter som ikke hadde den aktuelle krefttypen ble det ikke funnet noen systematiske forskjeller mellom inntekts- og utdanningsgruppene. Atrieflimmerpasienter med høy utdanning og/eller høy inntekt ble oftere behandlet med ablasjon, og utdanningseffekten var sterkere med økende alder.​

Variasjonen som er dokumentert i denne avhandlingen utfordrer oppfattelsen om at helsetilbudet og medisinsk praksis i Norge er rasjonell og evidensbasert. Kapasitetsforskjeller kan antagelig forklare deler av den geografiske variasjonen, og forskjeller i behov kan antagelig forklare noe av den sosioøkonomiske variasjonen. For å forstå årsakene til variasjon må man også studere hva som ligger bak kliniske beslutninger, dvs. både pasientenes og legenes preferanser, samt lokale tradisjoner og klinisk praksis.

Artiklene i avhandlingen:

Olsen F, Balteskard L, Uleberg B, Jacobsen BK, Heuch I, Moen A. Impact of parents' education on variation in hospital admissions for children: a population-based cohort study. BMJ Open. 2021;11:e046656. https://bmjopen.bmj.com/content/11/6/e046656.info

Olsen F, Jacobsen BK, Heuch I, Tveit KM, Balteskard L. Equitable access to Cancer Patient Pathways in Norway - A national registry-based study. BMC Health Serv Res 21, 1272 (2021). https://bmchealthservres.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12913-021-07250-1

Olsen F, Uleberg B, Jacobsen BK, Heuch I, Tande P, Bugge E, Balteskard L. Socioeconomic and regional differences in ablation of atrial fibrillation in Norway - a national cohort study. BMC Public Health 22, 303 (2022). https://doi.org/10.1186/s12889-022-12628-9

Lenke til avhandlingen: https://munin.uit.no/handle/10037/25374