Utviklingsplan 2035 – fyrlykt for helsetilbudet
Utviklingsplan 2035 må sikre et godt helsetilbud til mange flere eldre, skriver Lars Vorland i høstens første fredagsbrev.
Vi er i gang med å lage en plan for utvikling av helsetjenesten til nordlendingene fram mot 2035. Det er et kjærkomment, nødvendig og vanskelig oppdrag.
Hva meningsfylt kan vi si om samfunn og helsetjeneste i et 20 års perspektiv? Utviklingen går jo så fort. Store deler av kunnskapen vi har og bruker i dag, vil være erstattet av ny kunnskap og forståelse om 10 år. Kan vi si noe fornuftig om hvordan det vil påvirke måten vi yter helsetjenester på og prioriteringer?
Får de gamle det de bør få?
Den aller viktigste driveren for etterspørselen etter helsetjenester framover vil være endringer i befolkningssammensetningen, økningen i antall eldre i befolkningen. Det vet vi allerede nå det aller meste om. Dette er den gruppen som bruker mest helsetjenester, særlig de eldste eldre, de virkelig gamle.
Å møte den største brukergruppen, mange med alvorlige og flere sykdommer, på en faglig god måte slik at de får hjelp for sine plager og redusert sine plager, blir helsetjenestens dominerende oppgave.
Da Helse Nords Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) presenterte eldreatlas.no i juni fikk vi indikasjoner på at ikke alt er som det skal med eldre sin tilgang til helsetjenester.
På flere områder så vi at når folk var passert 75 år så ble forbruket av forskjellige behandlinger redusert, samtidig som folk var syke. Hvorfor skjer det? Er årsaken at gamlefar er så syk at han ikke kan få en hjerteoperasjon fordi risikoen er for stor, eller prioriteres de gamle ned?
Dette spørsmålet må vi stille oss. Det blir særlig relevant når det er forskjeller i forbruk i samme aldergruppe mellom ulike geografiske områder.
Vårt samfunnsoppdrag er å sørge for likeverdig tilgjengelighet til gode tjenester. Alder alene er ikke en grunn for at folk ikke skal få. Det er diskriminering.
Mer penger og mer effektivisering
Mest mulig helse for pengene må og vil alltid være en ledestjerne. Det er en kvalitet både ved tjenestene og ved samfunnet at ressursene brukes effektivt og i tråd med de prioriteringer som det er samfunnsmessig oppslutning om.
Det skal fortsatt gjennomføres store investeringer for å ha et moderne helsetilbud. Vi skal kunne rekruttere fagfolk til Nord-Norge. Nye behov og muligheter kan ikke bare møtes med krav til effektivisering. Det må også tilføres nye ressurser.
Digitalisering og teknologi
Et annet tema som må beskrives fordi det vil påvirke sterkt er økt digitalisering og ny teknologi. Hva vil det bety og hvordan er det mulig å beskrive det? Og ikke minst, hvilke konsekvenser har det for måten vi yter tjenester på?
Samspillet mellom helsetjenesten og pasienten blir en viktigere del av utredning, behandling og oppfølging. Hva vil mobil helseteknologi bety? Hva kan vi gjøre i «hjemmesykehus», pasienten får sine tjenester hjemme i kontakt med sykehuset? Hvordan kan vi ved hjelp av teknologi og kommunikasjon gjøre flere tjenester tilgjengelig på lokale sykehus?
Dette er temaer vi må beskrive og ha strategier og målsettinger for å møte. Det kan ikke være tvil om at Nord-Norge er som skapt for noen av disse mulighetene. Et desentralisert bosettingsmønster med lange avstander bør gjøres oss til et utviklingsområde for lokale løsninger med kommunikasjonsteknologi som hjelpemiddel.
Utviklingsplanen skal være en fyrlykt
Se deg 20 år tilbake. Hvor mange av de endringene som skjer, gradvis og nesten umerkelig, hadde det vært mulig å beskrive rimelig konkret?
På noen områder ser vi hva som skjer, men på andre hadde det vært umulig å beskrive eller overskue effekten av på litt lengre sikt.
Derfor må innholdet i utviklingsplanen være en fyrlykt i horisonten og ikke staken 300 meter fram. Det skal gi retning på hvor vi skal, men vi må også navigere både til styrbord og babord underveis.
Den aller viktigste fyrlykten er likeverdig tilgang til helsetjenester.
God helg.
Lars Vorland
administrerende direktør i Helse Nord RHF