Kliniske fagrevisjoner

For gjennomføring av klinisk fagrevisjon settes det sammen et revisjonsteam bestående av revisjonsleder og fagrevisorer. Fagrevisorene er fagfolk som arbeider innenfor fagfeltet. 

Der det finnes kunnskapsbaserte retningslinjer (internasjonale, nasjonale eller regionale), brukes disse i revisjonsgrunnlaget.

Revisjonsteamet enes om revisjonsgrunnlaget og utarbeider på grunnlag av dette kriterier man måler funnene i fagrevisjonen opp mot (revisjonskriterier).

Deretter går man gjennom pasientforløpene (som regel ved journalgjennomgang og intervjuer) for et gitt antall pasienter innenfor et gitt tidsrom og ser etter funn som viser god praksis/noe å lære av eller forbedringsmuligheter.

Det utarbeides rapport fra fagrevisjonen på hver enhet og til slutt en samlerapport når alle fagrevisjoner innen fagområdet er gjennomført. De deler av rapportene som inneholder individualiserende kjennetegn unntas offentlighet.

Rapportene utarbeides for lokalt kvalitetsarbeid og er ikke beregnet til bruk for andre formål. Metoden skiller seg fra internrevisjon, og er ikke ment for å undersøke om lover og forskrifter følges, men som verktøy for å gjøre praksisen i sykehusene enda bedre.

Datagrunnlaget vil som regel være for lite til å bruke i en generell vurdering av virksomheten, men fordi fagrevisjonen gransker detaljene i det enkelte behandlingsforløp er metoden godt egnet til forbedringsarbeid. Selve arbeidet med fagrevisjonene bidrar til samarbeid mellom fagmiljøer på sykehusene, noe som kan bidra til bedre regionale rutiner og reduksjon av uønsket variasjon i helsetjenesten.

Fagrevisjoner bidrar til gode og likeverdige helsetjenester (tidsskriftet.no)