Om regional utviklingsplan

Helse Nord realiserer visjonen sammen om helse i nord gjennom samarbeid.

Helseforetak som yter pasientbehandling inngår i helsefellesskap med kommunene i opptaksområdet. 

Helse Nord har et særskilt ansvar for spesialisthelsetjenester til samisk befolkning og har nylig fornyet samarbeidsavtalen med Sametinget.

Samarbeidet favner om kommuner, fylkeskommuner, Forsvaret, NAV, Bufetat og arbeidstakerorganisasjoner. Det er nært samarbeid med landsdelens to universitet, både om forskning, innovasjon og utdanning gjennom godt etablerte samarbeidsorgan, klinisk praksis og utdanning.

Helse Nord RHF har inngått samarbeidsavtaler med Finnmark fylkeskommune, Troms fylkeskommune og Nordland fylkeskommune. Det er samarbeidsavtaler med Bufetat og Nav både regionalt og lokalt i helseforetakene som tilbyr pasientbehandling.

Både Helse Nord RHF og helseforetakene har samarbeidsavtaler med universitetene i landsdelen, og har egne samarbeidsorgan for forskning og innovasjon (USAM) og for utdanning (SAMUT) Helse Nord har flere samarbeidstaler med forsvaret.

Spesialisthelsetjenesten har et helhetlig samfunnsoppdrag. De fire lovpålagte oppgavene er pasientbehandling, forskning, utdanning, pasient- og pårørendeopplæring.

Vi skal yte pasientbehandling av høy kvalitet – fra forebygging og utredning til behandling, rehabilitering og akuttberedskap – slik at befolkningen har tilgang til likeverdige og trygge tjenester.

Samtidig er sykehusene en viktig utdanningsarena, der nye generasjoner helsepersonell får praksis, spesialisering og kontinuerlig kompetansepåfyll, slik at tjenesten til enhver tid har faglig oppdaterte medarbeidere.

Oppdraget rommer videre forskning og innovasjon: kliniske studier, helsetjenesteforskning og teknologiutvikling som gir ny kunnskap, bedre metoder, og bidrar til at ressursene brukes effektivt.

Vi skal gi opplæring til pasienter og pårørende, styrke helsekompetanse og egenmestring, og sikre god informasjon og medvirkning i hele pasientforløpet.

Slik bindes de fire oppgavene sammen i ett mål: bedre helse og bærekraftige tjenester for alle.

Helse Nord har et særskilt ansvar for spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen i Norge og skal, i samarbeid med landets helseforetak sørge for at samisk befolkning tilbys likeverdige helsetjenester. Helse Nord og Sametinget har en  samarbeidsavtale som skal bidra til et godt grunnlag for samarbeid mellom partene.

Finnmarkssykehusets Sami klinihkka er lokalisert i Karasjok, og tilbyr spesialisthelsetjenester retter mot samiske pasienter. Klinikken har tjenestetilbud innen både somatiske fag, psykisk helsevern og en egen familieenhet. 

Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) er nasjonal kompetansetjeneste for den samiske befolkningen. Det er utviklet et e-læringskurs om samisk språk og kultur gjennom et interregionalt samarbeid. Målet er å sikre et felles kunnskapsgrunnlag og bidra til at samiske pasienter og deres familier møter et helsevesen som er kompetent og inkluderende. 

Flere pasientgrupper har særlig behov for god samhandling på tvers av kommuner og spesialisthelsetjeneste.

Helsefellesskapene er en samarbeidsarena mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Flere pasientgrupper trenger tjenester fra både kommuner og spesialisthelsetjenesten. Formålet med samarbeidet er å yte en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

De prioriterte gruppene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan er:

• barn og unge
• personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproblemer
• personer med flere kroniske lidelser
• eldre med skrøpelighet
• fødeområdet (lagt til i ettertid) 

Barn og unge

Målgruppen er barn og unge med store og sammensatte behov. Gruppen inkluderer barn med medfødte tilstander som funksjonsnedsettelser, kronisk sykdom, alvorlig sykdom, psykiske lidelser eller andre store helseutfordringer og som har behov for omfattende og/eller langvarige tjenester.

Alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproblemer

Definisjonen av gruppen omfatter mennesker med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni, bipolar lidelse, alvorlig depresjon og personlighetsforstyrrelser. Personer med alvorlig psykisk lidelse har økt risiko for somatisk sykdom og rusmiddelproblemer og en kortere forventet levetid enn befolkningen for øvrig.

Personer med flere kroniske lidelser

Personer med flere kroniske lidelser er en sammensatt gruppe med ulike behov for tjenester og koordinering. Flere kroniske lidelser (multimorbiditet) innebærer at man har kroniske sykdommer samtidig, mens kompleksiteten varierer avhengig av kombinasjonen av tilstander. Standardiserte pasientforløp dekker ofte ikke pasientens behov for helsehjelp.

Eldre med skrøpelighet

Aldring reduserer kroppens evne til å håndtere sykdom, skade og stress. Eldre med skrøpelighet har høyere risiko for bivirkninger og komplikasjoner ved behandling Eldre med skrøpelighet er en gruppe med stort behov for tjenester og som bruker betydelige ressurser i både kommuner og sykehus. I tillegg yter pårørende mye omsorg.

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen

Kvinner i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen inngår som en femte prioritert pasientgruppe i helsefellesskapene.

Kvinnehelseutvalgets NOU, Den store forskjellen, viste at kjønn har stor betydning for helse. Regjeringens kvinnehelsestrategi har som mål at alle innbyggere skal ha likeverdige muligheter til god helse og livskvalitet, uavhengig av kjønn.

Den reproduktive fasen i kvinners liv skal ivaretas bedre gjennom et sammenhengende, trygt og helhetlig tilbud igjennom svangerskaps-, fødsels- og barseltiden. Det er viktig for kvinners helse, for familien og for å gi barn en god start på livet. 

Helse Nord RHF har avtale med private sykehus, laboratorier og radiologiske institutt, avtalespesialister og private institusjoner innen blant annet rehabilitering, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Private aktører som har avtale med et regionalt helseforetak inngår som del av sørge for-ansvaret, finansieres av helseregionen, og er et viktig supplement til det offentlige helsevesenet.

Risikostyring er en sentral del av virksomhetsstyringen

Foretakene i Helse Nord skal ha kontroll på og styring med de risikoer foretakene står overfor på kort og lang sikt. Helhetlig risikostyring skal bidra til å forbedre organisasjonens evne til å oppnå fastsatte mål. Sentralt i regional retningslinje for risikostyring er at

• systematiske risikostyringsaktiviteter påvirker virksomhetens strategi og måloppnåelse
• risikostyring vil bidra til at vi utarbeider våre strategier og planer slik at vi kan oppfylle og nå våre mål
• riktig strategi og strategiske prosjekter vedtas ut fra en risikobasert tilnærming.

De største strategiske risikoene for Helse Nord

De fem største risikoene de neste 1–4 årene er knyttet til økonomisk bærekraft, tilgang på kritisk kompetanse, vedlikeholds- og investeringsetterslep, samhandling med kommunene samt beredskap. Risikoene truer kapasitet og kvalitet i tjenestene, arbeidsmiljø, forskning og utdanning, og kan begrense nødvendige investeringer og utvikling. Risikobildet er utarbeidet i samarbeid mellom Helse Nord RHF og helseforetakene, og risikoreduserende tiltak følges opp gjennom virksomhetsplanene. 

De fem største risikoene er:

• Manglende omstillingsevne som følge av vedvarende svak økonomisk bærekraft.
• Mangel på fagpersonell med kritisk kompetanse.
• Vesentlig etterslep i vedlikehold og investeringer i MTU og infrastruktur.
• Mangelfull samhandling med primærhelsetjenesten.
• For svak motstandsdyktighet og beredskap.

Dersom risikoene ikke håndteres godt nok vil konsekvensene kunne bli

• redusert kapasitet og kvalitet i tjenestetilbudet.
• økt belastning på ansatte og utfordringer i arbeidsmiljøet.
• svekket evne til å ivareta utdanning og forskning.
• manglende ressurser til nødvendige tiltak innen sikkerhet, beredskap, teknologi og investeringer.
• redusert evne til å følge medisinsk og teknologisk utvikling og dermed opprettholde gode helsetjenester på lengre sikt.

Risikobildet er tett knyttet til målområdene i regional utviklingsplan. For å nå disse målene legger planen til grunn at helhetlig risikostyring og risikobaserte vurderinger skal være en integrert del av utviklingsarbeidet.