Bygg, eiendom og medisinteknisk utstyr (MTU)

Helse Nord har en betydelig eiendomsmasse som skal forvaltes, og totalt forvalter foretaksgruppen cirka 620.000 m2 bygningsareal.

• Samlet regnskapsmessig verdi av eiendomsmassen er 16 milliarder kroner (2024). 
• Foretaksgruppen bruker årlig i størrelsesorden 1,8 mrd. kroner til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen, inklusive energikostnader, kommunale avgifter og lønnsmidler.
• Årlige investeringer knyttet til utvikling av bygg og eiendommer har de siste årene variert mellom en og to milliarder kroner.

Tilstandskartleggingen i 2024 konstaterer at det samlede vedlikeholdsetterslepet for spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge er betydelig (ca. 8,5 mrd. kroner).

Dette hemmer optimal bruk av byggene. Mange av disse er ikke lenger tidsriktige og det er utfordringer med å opprettholde målsatt tilstandsgrad på 1.2. Det er en risiko at lite ressurser til vedlikehold medfører at omfang og kvalitet på kliniske tjenester forringes.

Fortsatt endring i demografi og befolkningssammensetning utfordrer spesialisthelsetjenesten. For Helse Nord vil konsekvensen kunne bli at funksjoner og tilbud i regionen må omfordeles. Bygg må dermed tilpasses og kan føre til betydelige kostnader. Sterkere samarbeid med kommunehelsetjenesten kan gi gevinster, men vil også kunne medføre ombygginger og endring av måten vi driver bygg og tjenester.

Undersøkelser av helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr (Riksrevisjonen: Dokument 3:2 (2021–2022) viste at gjennomsnittsalderen på MTU-parken og andelen av MTU som er eldre enn ti år har økt. I Helse Nord viser undersøkelsen at for eksempel Universitetssykehuset Nord-Norge har en MTU-park der minst 30 prosent av utstyret er eldre enn ti år. Bransjeorganisasjonen COCIRs faglige anbefaling er at ikke mer enn ti prosent av utstyret bør være eldre enn ti år. Gjennomsnittsalderen for MTU i Helse Nord er nær full avskrivning og behovet for utskifting er derfor stort.

En eldre utstyrspark utfordrer en sikker og stabil drift. En konsekvens av dette er et stort omfang av havariinvesteringer. Dette er investeringer som gjennomføres fordi nedslitt utstyr bryter sammen. Havariinvesteringer vil kunne begrense helseforetakenes behov for å tilpasse seg teknologisk og medisinskfaglige utvikling, og gjennomføre langsiktige og strategiske investeringer i utstyr.

I Helse Nord har det vært lagt planer for anskaffelser og bruk av MTU gjennom nybyggprosjekter, årlige vedlikeholdsplaner, eller budsjettering av ordinær drift. Etter flere år med stadig mindre økonomi til reinvesteringer har hasteanskaffelser ved brekkasjer blitt mer og mer vanlig. Slike anskaffelser kan medføre forsinkelser i pasientbehandling, dårligere pasientbehandling og merarbeid for pasientbehandlere, teknisk personell, IKT-personell og innkjøpsavdelingene. I tillegg blir få og dårlig planlagte utskiftinger av utstyr betydelig mer kostbare enn de kunne vært.

Perspektivmeldingen 2024 peker på at om få år vil statens utgifter overstige inntektene. Sykehusene vil ikke lenger kunne forvente at det kommer store bevilgningsøkninger. Dette medfører færre nybygg i spesialisthelsetjenesten og økt vedlikehold av dagens bygg blir dermed viktigere. I planperioden vil det være mål at vedlikeholdsetterslepet reduseres og at samlet tilstandsgrad på 1.2 nås.

I planperioden forventes mer oppmerksomhet på klima- og miljø både fra samfunnet generelt og innad i organisasjonen. Det blir viktig å intensivere arbeidet med å gjøre byggene og energiproduksjon mer klimanøytral. Derfor vil fokuset på å øke byggenes selvforsyning av energi forsterkes, samtidig som det må settes tydelig målsettinger om å redusere byggmassens klima-avtrykk, f.eks. gjennom grønn energiproduksjon og avfallshåndtering

Å være forberedt på krise og krig vil for bygg- og eiendomsområdet medføre at beredskap og sikringsarbeidet må prioriteres. Dette innebærer å sørge for at byggene er trygge å jobbe i og har tilfredsstillende utholdenhet med hensyn til energi, ekom, vannforsyning og logistikk.

Etter bygg er MTU den største kostnadsdriveren for Helse Nord på utstyrssiden og vi forventer mer standardisering og nye, effektive anskaffelses- og forvaltningsrutiner for området. En hensiktsmessig beslutningsstruktur med tydelig prosess-eierskap og ansvarlig ledelse vil understøtte behovet.

Helse Nord har et uttalt mål om å innføre digital eiendomsforvaltning. Dette vil gi gevinster gjennom standardisering av arbeidsprosesser, optimalisering av ressursbruk og økt samarbeid mellom helseforetakene i regionen. Digital eiendoms- og MTU-forvaltning er en utvikling Helse Nord har store forventninger til. Allerede i 2026 iverksetter Helse Nord en helhetlig digital eiendomsforvaltning for foretaksgruppen. I planperioden vil det dessuten være mål å utvikle plattformen ytterligere med KI-funksjonalitet som gir effekt både i samhandling og byggforvaltning.