Forebygging og helsekompetanse

• styrke pasientsikkerheten og øke kvaliteten 
• bedre den enkeltes mulighet til å ta gode helsefremmende og sykdomsforebyggende valg 
• fremme egenmestring og pasient- og pårørendeinvolvering 
• bedre etterlevelse av helsehjelp inkludert medisinering 
• redusere sykehusinnleggelser og sikre BEON (best effektive omsorgsnivå) 
• utnytte ressursene på en god måte 
• fremme pasienttilfredshet og
• redusere sosial ulikhet i helse.

Tiltak

• Ledelsesforankring
• Tilpasset helsekommunikasjon
• Tilgjengelig og kvalitetssikret helseinformasjon
• Likeverdig tilgang til pasient- og pårørendeopplæring
• Samarbeid om økt helsekompetanse og mestring
• Brukermedvirkning

Tjenestene må ha økt oppmerksomhet på rehabilitering, og videreutvikling av lærings- og mestringsvirksomhet. Tidlig innsats, opplæring og oppfølging er viktige tiltak for å dempe behovet for helse- og omsorgstjenester (Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027).

Det er stor variasjon innenfor lærings- og mestringstilbud i spesialisthelsetjenesten i hvilke tilbud som gis, hvordan tilbudene er ressurssatt og forankring i lederlinjen.

Pasient- og pårørendeopplæring er en av spesialisthelsetjenestens fire lovpålagte hovedoppgaver og kan foregå på mange ulike måter. 

Sentrale drivere for å lykkes med å sikre at pasienter og pårørende har tilstrekkelig helsekompetanse:

• Ledelsesforankring: Likeverdige og bærekraftige helsetjeneste fordrer at helsekompetanse integreres i organisering, planlegging, evaluering og arbeid med pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring.
• Tilpasset helsekommunikasjon i møte med pasienter og pårørende, med fokus på mestring. Helsepersonell må ha tilstrekkelig helsepedagogisk kompetanse til å tilpasse informasjon til pasienter og pårørende, herunder kultursensitiv helsekommunikasjon, samt lærings- og mestringstilbud til den samiske befolkning.
• Tilgjengelig og kvalitetssikret helseinformasjon inkludert tilgang på digitale lærings- og mestringsressurser. Helsekommunikasjon må også gjøres tilgjengelig for personer som har utfordringer med å benytte seg av digitale virkemidler. Videreutvikling av virkemiddelapparatet må prioriteres. Lokale, regionale og nasjonale ressurser må sees i sammenheng.  
• Likeverdig tilgang til pasient- og pårørendeopplæring, innen alle fagområder.
• Samarbeid om økt helsekompetanse og mestring i befolkning på tvers av kommuner og sykehus. Samarbeid skal sikre tilpasset opplæring gjennom helhetlige pasientforløp på tvers av tjenestenivå.
• Brukermedvirkning i utvikling av helsekompetansevennlige tjenester, inkludert pasientrettet informasjon, og læringsaktiviteter.

Spesialisthelsetjenesten har et særlig ansvar for å forebygge at etablert sykdom og lidelse blir forverret, forhindre følgetilstander, og bidra til at pasienter kan mestre livet med sykdom og skade. Kommunene har en viktig rolle i forebyggende og helsefremmende arbeid.

Helse- og omsorgstjenesten må bidra i arbeidet med å skape en god helsekompetanse som ivaretar en befolkning med ulik grad av helsekompetanse, språkkunnskaper, og digitale ferdigheter. Samarbeid på tvers av tjenestenivå om forebygging, helsekompetanse og mestringstiltak vil bidra til egenmestring gjennom pasientforløpene.  

Helse Nord RHF utarbeider i 2026, i samarbeid med andre aktører, en regional handlingsplan for å styrke helsekompetansen i befolkningen. Planen skal være retningsgivende for hele foretaksgruppen, og tydeliggjøre spesialisthelsetjenestens rolle og ansvar. I arbeidet skal det pekes ut prioriterte innsatsområder med tiltak. Anbefalt organisering, medvirkning, ressursbehov og gjennomføring skal beskrives. 

I arbeidet med økt helsekompetanse må det vektlegges samarbeid på tvers av ulike aktører og regioner. Arbeidet må også sees opp mot nasjonale strukturer og ressurser, inkludert tilgang til kvalitetssikret helseinformasjon på helsenorge.no.

• Pasienter skal i fremtiden enkelt kunne orientere seg om tilbud, og ta gode valg i tilknytning til egen helse.
• Pasienter og pårørende skal settes i stand til å vurdere hvordan, og hvorvidt behandlingen virker, vurdere bivirkninger, tiltak og videre behandling. De er selv nærmest til å vurdere hva de trenger for å mestre sykdom og uhelse, og hvordan sykdommen påvirker deres hverdagsliv.
• I 2040 vil helsetjenester tilbys på nye måter. Persontilpassede tilbud med økt fokus på forebygging vil sannsynligvis være en mer integrert del av pasientforløpene enn det er i dag.