Framskriving og demografi

Utover endringer i befolkningssammensetning, forventes det at behovet for spesialisthelsetjenester og kapasiteter vil påvirkes av flere ulike forhold. Dette vil kunne avspeiles i den generelle folkehelsen, utvikling i diagnostikk og behandling, samarbeidsstrukturer og andre driftsformer. I framskrivningsmodellene omtales dette ofte som modifiserende faktorer.

De modifiserende faktorene som påvirker framskrivningen for somatiske spesialisthelsetjenester utover demografi er:

• bedre helse i den eldre befolkningen (friskere aldring),
• utvikling i kreftbehandling,
• liggedøgn for utskrivningsklare pasienter,
• reduksjon i oppholdstider,
• overgang fra døgn til dag- og poliklinisk behandling og
• reduksjon av behov for innleggelser ved bedret samhandling.

For poliklinikk/dagbehandling forventes en fortsatt økning utover det som befolkningsutviklingen tilsier, men noe svakere enn hva utviklingen har vært i perioden 2016 til 2025. Overgang fra døgn til dag/poliklinikk, reduksjon i antall kontroller, bedret samhandling og digital oppfølging med brukerstyring forventes å redusere behovet.

Gitt at befolkningen bruker spesialisthelsetjenesten på lik måte som i 2025, vil endringen i befolkningssammensetningen medføre en samlet vekst i liggedøgn på 20 prosent i Helse Nord frem mot 2040. Med de modifiserende faktorene forventes veksten i gjeldende modell å være nærmere åtte prosent. Dette innebærer derfor at framskrivningen ikke vil avstedkomme en like stor økning i døgnkapasitet som forbruket i 2025 ville gitt – men at spesialisthelsetjenesten må planlegge for en økt kapasitet i møte med en aldrende befolkning.

Tabeller nedenfor viser framskrevet utvikling for liggedøgn og poliklinikk i helseforetak og sykehus med opptaksområder over sykehusområder i Helse Nord. Dette innebærer at aktiviteten her følger pasienten uavhengig av behandlingssted.

For psykisk helsevern er vurderingen at flere forhold har satt press på døgnkapasiteten, med behov for en generell økning i kapasitet for pasienter med alvorlig psykisk lidelse.

Samtidig er det variasjon i hvordan kapasiteten brukes, og hvordan pasientene følges opp med tettere oppsøkende poliklinisk behandling - noe som igjen vil medføre et redusert behov for døgnkapasitet.

Samlet sett forventes en nedgang i liggedøgn frem mot 2040 på - 2 prosent (minus to prosent) som følge av endringer i befolkningen, mens det totalt sett vurderes et behov for en vekst på en prosent.

I poliklinisk behandling vil økt henvisningsvolum og overgang fra døgn til poliklinikk gi en videre vekst som er sterkere enn hva befolkningsutviklingen tilsier. For psykisk helsevern barn og unge, forventes en reduksjon i antall innbyggere og følgelig at behovet for spesialisthelsetjenester vil være lett redusert. Det forventes endringer i hva som inngår i «sørge-for»-ansvaret i spesialisthelsetjenesten for barn- og unge. Dette er for eksempel barn og rus og tverrfaglig helsekartlegging. Dette er ikke innarbeidet i framskrivningsmodellene foreløpig.

Framskrevet liggedøgn og poliklinikk for PHV VOP, PHV BUP og TSB for befolkningen i Helse Nord utført ved helseforetak med opptaksområde vises fortløpende som tabeller nedenfor.

Antall liggedøgn 2025 i psykisk helsevern for voksne over opptaksområder i Helse Nord framskrevet til 2040

Framskrivningsmodellene for spesialisthelsetjenesten estimerer aktivitet. I somatikk vil dette vil kunne være antall liggedøgn, antall kirurgiske opphold eller antall polikliniske konsultasjoner. Hvordan dette omregnes til antall senger eller rom, vil være viktig ved planlegging av nye sykehusbygg.

Tidligere utviklingsplaner har anbefalt og vedtatt endringer i definerende utnyttelsesgrader på ordinære sengeposter (fra 90 prosent til 85 prosent belegg) og poliklinikkrom. Basert på erfaringer i klinisk drift – anbefales det å gjøre et arbeid for å se om utnyttelsesgrader bør justeres. Dette vil være relatert til samtidighetskonflikter, nye driftsformer og hvordan vi får mest ressurseffektiv bruk av personell og bygg.

Framskrivningsmodellene for aktivitet revideres våren 2026, og vil da vurdere behovet for aktivitet frem mot 2045 med oppdaterte befolkningsframskrivninger fra SSB. Disse resultatene vil være klare fra høsten 2026. Sammenliknet med de gjeldende modellene, forventes et noe lavere vekstbehov i tiden fremover i alle tjenesteområder i spesialisthelsetjenesten.

Framskrivning av aktivitet i spesialisthelsetjenesten er et felles nasjonalt arbeid, som ledes av Helse Sør-Øst RHF. Modellene utvikles i nasjonale arbeidsgrupper med representanter fra helseforetak, regionale helseforetak, tillitsvalgte, brukerrepresentanter, Sykehusbygg HF, Helsedirektoratet og KS.

Framskrivningsmodeller for aktivitet ble styrebehandlet i henholdsvis 2022 (psykisk helsevern og TSB) og 2023/2024 (somatikk).

Utviklingen i aktivitet gjennomgås årlig, og modellene revideres hvert fjerde år. Begge modellene revideres våren 2026, og resultatene som vises her er basert på aktivitet i 2025 og foreløpige resultater fra revisjonsarbeidet.

Sammenliknet med tidligere modeller, forventes et noe lavere vekstbehov i tiden fremover i alle tjenesteområder i spesialisthelsetjenesten. Hovedårsakene til dette er endrede bruksmønstre kombinert med mindre endringer i befolkningssammensetningen fremover.