Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
UNDER ARBEID
Siste endret 20. oktober.
Aktivitet frem mot 2040
Framskrivning og demografi
Nye behandlingsformer, teknologiske fremskritt og store endringer i alderssammensetningen i befolkningen vil forandre innholdet i norske sykehus frem mot 2040
Endring i aktivitet fram mot 2024
Mange forhold påvirker innholdet i sykehusene i årene fremover. Utvikling i folkehelsen, forbedringer i diagnostikk og behandling, organisering av tjenestene og måten vi samarbeider på tvers av kommuner, sykehus og private leverandører er av betydning for hvilke tjenester de offentlige sykehusene skal levere.
Spesialisthelsetjenesten samarbeider nasjonalt om å anslå hvordan aktiviteten i sykehusene vil endre seg i årene fremover. Styret vedtok en oppdatert framskrivning av aktivitet den 24.september 2026. Denne framskrivningen er lagt til grunn i arbeidet med regional utviklingsplan.
Tabellene nedenfor viser forventet endring i antall polikliniske konsultasjoner og liggedøgn i de offentlige sykehusene.
For somatiske spesialisthelsetjenester er det særlig den eldre delen av befolkningen som bruker tjenestene, mens det for psykisk helsevern/TSB er befolkningen i alderen 14-39 år som har størst bruk.
Den store økningen i antall eldre er hovedgrunnen til å at det forventes et økt behov somatiske helsetjenester fremover. Det forventes færre individer i aldersgruppene som bruker psykisk helsevern og TSB, men mangler i dagens tilbud gjør at fremtidig aktivitet ikke reduseres tilsvarende.
Det er store forskjeller i hvordan folketall og alderssammensetning utvikler seg i ulike deler av landet. Framskrivningene viser at sykehusene i Helse Nord stilles ovenfor andre utfordringer enn resten av landet.
Framskrivningen viser at Helse Nord har betydelig lavere aktivitetsvekst, og at det er fagområder hvor det forventes en reduksjon i aktivitet. Utfordringen i Helse Nord blir å omstille eksisterende tilbud slik at tjenestene også i tiden fremover er tilpasset pasientenes behov og bosted.
Befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå
Befolkningsframskrivingene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er en sentral del av framskrivingene, ettersom behov for spesialisthelsetjenester har en sterk sammenheng med både antall innbyggere og alderssammensetning.
Utover endringer i befolkningssammensetning, forventes det at behovet for spesialisthelsetjenester og kapasiteter vil påvirkes av flere ulike forhold. Dette vil kunne avspeiles i den generelle folkehelsen, utvikling i diagnostikk og behandling, samarbeidsstrukturer og andre driftsformer.
For poliklinikk/dagbehandling forventes en fortsatt økning utover det som befolkningsutviklingen tilsier, men noe svakere enn hva utviklingen har vært i perioden 2016 til 2025. Overgang fra døgn til dag/poliklinikk, reduksjon i antall kontroller, bedret samhandling og digital oppfølging med brukerstyring forventes å redusere behovet.
Gitt at befolkningen bruker spesialisthelsetjenesten på lik måte som i 2025, vil endringen i befolkningssammensetningen medføre en samlet vekst i liggedøgn på 20 prosent i Helse Nord frem mot 2040. Med de modifiserende faktorene forventes veksten i gjeldende modell å være nærmere åtte prosent. Dette innebærer derfor at framskrivningen ikke vil avstedkomme en like stor økning i døgnkapasitet som forbruket i 2025 ville gitt – men at spesialisthelsetjenesten må planlegge for en økt kapasitet i møte med en aldrende befolkning.
For psykisk helsevern er vurderingen at flere forhold har satt press på døgnkapasiteten, med behov for en generell økning i kapasitet for pasienter med alvorlig psykisk lidelse.
Samtidig er det variasjon i hvordan kapasiteten brukes, og hvordan pasientene følges opp med tettere oppsøkende poliklinisk behandling - noe som igjen vil medføre et redusert behov for døgnkapasitet.
Samlet sett forventes en nedgang i liggedøgn frem mot 2040 på - 2 prosent (minus to prosent) som følge av endringer i befolkningen, mens det totalt sett vurderes et behov for en vekst på en prosent.
I poliklinisk behandling vil økt henvisningsvolum og overgang fra døgn til poliklinikk gi en videre vekst som er sterkere enn hva befolkningsutviklingen tilsier. For psykisk helsevern barn og unge, forventes en reduksjon i antall innbyggere og følgelig at behovet for spesialisthelsetjenester vil være lett redusert. Det forventes endringer i hva som inngår i «sørge-for»-ansvaret i spesialisthelsetjenesten for barn- og unge. Dette er for eksempel barn og rus og tverrfaglig helsekartlegging. Dette er ikke innarbeidet i framskrivningsmodellene foreløpig.
Framskrevet liggedøgn og poliklinikk for PHV VOP, PHV BUP og TSB for befolkningen i Helse Nord utført ved helseforetak med opptaksområde vises fortløpende som tabeller nedenfor.
Antall liggedøgn 2025 i psykisk helsevern for voksne over opptaksområder i Helse Nord framskrevet til 2040
