Legemidler

For å oppnå målet om helhetlig og trygg legemiddelbehandling gjennom hele pasientforløpet, vil Helse Nord:

Sikre tryggere legemiddelbehandling

Det skal vi gjøre ved å:

• forebygge feil og legemiddelrelaterte skader gjennom trygg og kvalitetssikret legemiddelhåndtering, i tråd med nasjonale anbefalinger
• ta i bruk kunstig intelligens og andre automatiserte løsninger for å identifisere behov for justeringer i legemiddelbehandlingen og avdekke feil eller uhensiktsmessig bruk av legemidler
• videreutvikle persontilpasset medisin gjennom bruk av gentesting for å tilpasse legemiddelbehandlingen til den enkelte pasients behov
• ta i bruk ny teknologi som muliggjør mer individuelt tilpasset dosering av legemidler
• utvikle løsninger som utnytter innkjøps- og forskrivningsdata bedre, for å understøtte kunnskapsbaserte beslutninger, effektiv innføring av nye behandlingsmetoder og en bærekraftig forvaltning av legemiddelressursene

Styrke digital samhandling og informasjonsflyt om legemidler.

Det skal vi gjøre ved å

• bidra til god datakvalitet og sikker deling av legemiddelinformasjon gjennom nasjonale løsninger og felles standarder
• redusere feil ved overføring mellom behandlingsnivåer gjennom systematisk legemiddelsamstemming og videre utvikling og bruk av Pasientens legemiddelliste (PLL)
• sikre at legemiddellister er oppdaterte ved utskrivning når behandlingen skal følges opp av andre deler av helse- og omsorgstjenesten.
• legge til rette for mer behandling i hjemmet ved å standardisere forskrivning og ta i bruk flere bruksklare legemiddelløsninger
• styrke samhandlingen mellom sykehusapotek og sykehusenes kliniske miljøer for å bruke kompetansen mer effektivt og sikre gode pasientforløp

Sikre tilgang til legemidler ved normal drift og i krisesituasjoner

Det skal vi gjøre ved å

• utarbeide en helhetlig plan for legemiddelberedskap i Helse Nord
• styrke samarbeidet med kommunene for å bygge opp og videreutvikle lokal og regional legemiddelberedskap
• bruke kompetansen og infrastrukturen i Sykehusapotek Nord HF til å forbedre lagerstyring, beredskap og alternative forsyningsløsninger
• ta i bruk elektronisk styrte legemiddellagre for bedre oversikt, planlegging og omfordeling av legemidler ved behov
• sikre høy kvalitet i beredskapslagrene gjennom standardisering, samordning og gode innkjøpsprosesser

Legemidler er viktige for å forebygge og behandle sykdom. Samtidig er feil i legemiddelbehandling en av de vanligste årsakene til pasientskader. I Helse Nord er utviklingen innen sikker og bærekraftig legemiddelhåndtering positiv. Regionen har gjennomført flere tiltak som styrker pasientsikkerheten, den digitale samhandlingen og forsyningssikkerheten. Samtidig er det fortsatt utfordringer knyttet til økonomi, tilgang på personell og beredskap for legemiddelmangel.

Den viktigste endringen i 2026 er innføringen av Pasientens legemiddelliste (PLL) ved alle sykehus i Helse Nord. Løsningen gir helsepersonell tilgang til én felles og oppdatert oversikt over pasientens legemidler på tvers av helsetjenesten.

Målet er å redusere feil ved innleggelse og utskriving av pasienter og sikre at legemiddelinformasjonen er korrekt. Dette er et viktig tiltak for pasientsikkerheten fordi feil og mangler i legemiddelinformasjon er en vanlig årsak til pasientskader.

Helse Nord følger også strategien for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet 2023–2027. Strategien legger vekt på kontinuerlig forbedring, åpen rapportering av feil og systematisk arbeid med risiko. Sikker legemiddelbruk og legemiddelsamstemming er en del av dette arbeidet.

Legemiddelhåndtering er en del av Helse Nords langsiktige planlegging. Sykehusapotek Nord har en sentral rolle ved å sikre stabil tilgang til legemidler, bidra til riktig og kostnadseffektiv bruk, styrke klinisk farmasi og farmasøytisk rådgivning og opprettholde nødvendig produksjons- og forsyningsberedskap ved sykehusene i regionen.

Selv om utviklingen er positiv, gjenstår flere utfordringer. Legemiddelmangel krever god beredskap og tett samarbeid nasjonalt. Mangel på helsepersonell og farmasøytisk kompetanse kan påvirke kvalitet og kapasitet. Innføringen av Pasientens legemiddelliste må også fullføres i kommunene, hos fastlegene og hos avtalespesialister for at gevinstene skal bli størst mulig. Samtidig gjør en stram økonomi det nødvendig å balansere kravene til kvalitet, pasientsikkerhet og bærekraft.

Flere forhold vil påvirke utviklingen av bærekraftig og sikker legemiddelhåndtering i Helse Nord fram mot 2030.

En viktig driver er den demografiske utviklingen. Antallet eldre øker, og flere vil leve med kroniske sykdommer. Dette fører til økt bruk av legemidler og mer sammensatte behandlingsopplegg. Når pasienter bruker mange legemidler samtidig, øker også risikoen for feil og legemiddelrelaterte skader. Derfor vil behovet for legemiddelgjennomganger og klinisk farmasøytisk støtte øke.

Videre innføring av Pasientens legemiddelliste (PLL) hos fastleger, kommuner, avtalespesialister og apotek vil også være en viktig drivkraft. Helse Nord har allerede tatt løsningen i bruk ved sykehusene og arbeider for å øke utbredelsen. Når flere aktører bruker samme oppdaterte legemiddelliste, blir det enklere å dele korrekt informasjon og redusere feil når pasienter flytter mellom ulike deler av helsetjenesten. Samtidig vil målet om færre legemiddelrelaterte pasientskader føre til mer standardiserte arbeidsprosesser og økt bruk av digitale verktøy, som beslutningsstøtte, elektroniske kurver og automatiserte kontroller.

Mangel på helsepersonell i Nord-Norge vil også påvirke utviklingen. Dette gjør det nødvendig å bruke kompetansen mer effektivt. Farmasøyter vil få en viktigere rolle i legemiddelgjennomganger, legemiddelsamstemming og rådgivning. Oppgavedeling og mer effektive arbeidsprosesser blir viktige tiltak for å opprettholde kvaliteten i tjenestene.

De neste 15 årene vil legemiddelhåndteringen i Helse Nord trolig endre seg mer enn den har gjort de siste 15 årene. Utviklingen drives av en eldre befolkning, ny teknologi, nye behandlingsformer, klima- og forsyningsutfordringer og mangel på helsepersonell.

Mot 2042 vil legemiddelhåndteringen trolig bli mer digital, mer persontilpasset, mer hjemmebasert, mer tverrfaglig og mer bærekraftig. Samtidig vil kravene til prioritering, beredskap og pasientsikkerhet øke.

Innføringen av Pasientens legemiddelliste. PLL er allerede innført i sykehusene i Helse Nord, og innføringen fortsetter i primærhelsetjenesten. PLL er sannsynligvis bare starten på en større digital utvikling. Innen 2042 kan legemiddelopplysninger være tilgjengelige og oppdaterte i sanntid på tvers av sykehus, kommuner, fastleger og apotek.

Kunstig intelligens kan gi helsepersonell bedre beslutningsstøtte. Systemene kan for eksempel varsle om legemiddelinteraksjoner, bivirkninger og dobbeltforskrivninger. Dette kan redusere feil og bidra til tryggere behandling når pasienter flyttes mellom ulike deler av helsetjenesten.

I 2042 vil legemiddelbehandlingen i større grad være tilpasset den enkelte pasient. Genetiske analyser kan bli en naturlig del av valg av behandling. Kreftbehandling vil i større grad baseres på molekylære kjennetegn, og doser kan tilpasses mer presist til hver enkelt pasient.

Flere pasienter vil også få avanserte biologiske legemidler, celleterapi og genterapi. Dette kan gi bedre behandlingsresultater, men vil samtidig stille høyere krav til kompetanse, oppfølging og prioritering.

Mangel på helsepersonell er allerede en av de største utfordringene i Helse Nord. Derfor kan farmasøyter få en viktigere rolle i pasientbehandlingen. Farmasøyter kan bidra med legemiddelgjennomganger, oppfølging av behandling og rådgivning til pasienter og helsepersonell. Dette kan avlaste leger og sykepleiere, samtidig som pasientsikkerheten styrkes.

For å bruke ressursene bedre og gi pasientene mer fleksible tjenester, vil flere behandlinger flyttes nærmere pasienten. Mange behandlinger som i dag gis på sykehus, kan i fremtiden gis hjemme eller i samarbeid med kommunale tjenester.

Dette kan omfatte flere infusjonsbehandlinger i hjemmet, digital oppfølging og tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Digitale løsninger kan gjøre det lettere å følge med på effekt og bivirkninger og dele informasjon mellom behandlere.

Pandemier, geopolitisk uro og økt oppmerksomhet om samfunnssikkerhet gjør at beredskap blir stadig viktigere. Helse Nord må derfor videreutvikle regionale planer for legemiddelberedskap, lagerhold, logistikk og leveringssikkerhet ved kriser og krig.

Helse Nord arbeider allerede med å sikre tilgang til legemidler gjennom Sykehusapotek Nord og Sykehusinnkjøp. Tidligere har hovedmålet vært å håndtere legemiddelmangel, men den internasjonale utviklingen har vist at forsyningskjedene er sårbare.

Fram mot 2042 kan vi forvente større beredskapslagre, tettere nordisk samarbeid om anskaffelser og økte krav til leveringssikkerhet. Det kan også bli aktuelt å styrke nasjonal og regional produksjon av enkelte kritiske legemidler.

Kostnadene til legemidler forventes å øke betydelig fram mot 2042. Nye behandlingsformer, som kreftlegemidler, genterapi, celleterapi og persontilpasset medisin, kan gi store helsegevinster, men er ofte kostbare. Utviklingen vil stille høyere krav til prioritering. Helse Nord må balansere behovet for innovasjon og nye behandlingsmuligheter mot kravet om bærekraftig ressursbruk. Samtidig vil nye behandlingsformer kreve mer avansert teknologi, testkapasitet og logistikk. Målet er at pasientene får tilgang til effektive behandlinger, samtidig som helsetjenesten forblir økonomisk bærekraftig.